Vil ikke bli som mamma

[Gjest redd for å bli barnløs]

Jeg og samboer er usikre på når vi skal satse på barn, det er jeg som sliter mest om dagen. Er redd jeg ikke klarer å være mamma som jeg har det i hodet mitt.

Det går utover samboer også at jeg begynner å tenke og sammenligne meg med moren min.

Er jeg lik hennn eller blir jeg lik henne? Det har alltid vært pappa som har holdt rundt og kost meg og broren min, mamma er alltid snill og stiller opp.

Men jeg kan ikke huske at hun har gitt oss eller pappa en god omfavnelse eller kyss på kinnet en gang.

Har hun alltid vært sånn? Ble hun kald av seg selv eller har hun det etter moren sin som hun klager på, veldig ofte.

Og blir jeg sånn da selv om jeg ikke vil være det?

Pappa forsvarer henne. Men det er han som deler ut kos hele tiden og omfavner oss samme når vi ser han.

En gang satt jeg i pappas bil ,gråt og spurte hvorfor jeg aldri fikk kos av mamma. Han svarte ikke på det men gråt han også.

Og jeg vet at andre har syntes synd på oss for de har sett at mamma bare hilser på og snakker med oss på avstand, broren min i Bergen vil nesten ikke være hjemme lenger.

Tror han flyttet langt bort med vilje, for da får han kanskje en liten klem når han kommer hjem.

Jeg blir deprimert når vi snakker om det, og jeg skjønner vel at jeg også kan være lik pappa.

Bryter forholdet mitt sammen fordi jeg er redd?

Alle tanker flyter i hodet mitt nå, for jeg tør ikke la mitt barn vokse opp og savne alt det jeg har savnet fra mamma.

Vi har fått alt vi kan tenke oss, men ikke det vi vil ha.

Og jeg vil ikke tenke på at jeg blir ensom og alene en gang som mormor. Er jeg feig?

[Rith]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye, du er så veldig klar over hvordan du ikke vil ha det.

Når man er det så går man gjerne i motsatt retning av hvordan man har hatt det selv.

[Gjest stol på deg selv]

Du må i hvert fall ikke la moren din få makt over deg, og det gjør hun hvis du blir redd. Hun tar ikke makta selv, men du tenker kanskje mer og mer på det når du blir eldre?

Når du stadig tenker på det du mangler fra henne, så kan det skade hvordan du selv behandler samboer og andre. Det er det som er å bli lik.

Pappa er død, og han døde uten at mamma felte en tåre enda så snill han var mot henne. Det kommer jeg aldri til å tilgi henne.

Og aldri bli slik heller.

Stol på deg selv og samboeren, få barn og lev lykkelig. Det er du som bestemmer det.

Snart gammel dame *o*

[Gjest Gåten]

Jeg har lært mye av erfaringer, mye om hvordan ting ikke skal være. Virker som du har lært noe også, så jeg tror du vil gi barnet ditt det du savnet :-)

[Gjest Svarttrost]

Får si som kjørelæreren: ser du mye mot veikanten, styrer du mot veikanten.

Ikke tenk så mye på hvordan du IKKE vil ha det, men fokuser på hvordan du VIL ha det!

Selv er jeg vokst opp med en mor som har gitt meg stadige kommentarer om kropp, utseende, hva som er perfekt og hva som ikke er bra. Jeg nådde aldri opp til hennes standard, noe som har gjort at jeg har et veldig problematisk forhold til kroppen min - og mat.

Mine unger nærmer seg nå tenårene, og er lykkelig uvitende om mine problemer på dette området, her har vi et veldig avslappet forhold til kroppen Jeg håper det er fordi jeg helt fra de var små har vært veldig bevisst på hvordan jeg vil det skal være dette området.

Og du - å få og gi en klem til et barn - gled deg

[Gjest Gåten]

Får si som kjørelæreren: ser du mye mot veikanten, styrer du mot veikanten.

Ikke tenk så mye på hvordan du IKKE vil ha det, men fokuser på hvordan du VIL ha det!

Selv er jeg vokst opp med en mor som har gitt meg stadige kommentarer om kropp, utseende, hva som er perfekt og hva som ikke er bra. Jeg nådde aldri opp til hennes standard, noe som har gjort at jeg har et veldig problematisk forhold til kroppen min - og mat.

Mine unger nærmer seg nå tenårene, og er lykkelig uvitende om mine problemer på dette området, her har vi et veldig avslappet forhold til kroppen Jeg håper det er fordi jeg helt fra de var små har vært veldig bevisst på hvordan jeg vil det skal være dette området.

Og du - å få og gi en klem til et barn - gled deg

''Får si som kjørelæreren: ser du mye mot veikanten, styrer du mot veikanten.''

Bra sakt

''Ikke tenk så mye på hvordan du IKKE vil ha det, men fokuser på hvordan du VIL ha det! :)''

Veldig lurt, noe alle bør tenke på :-)

[løvinne71]

Jeg vet ikke hva som "feiler" din mor.

Men det finnes enkelte mennesker som ikke er komfortable med nærhet og kroppskontakt - selv ikke ovenfor sine egne barn.

Men det trenger IKKE bety at hun ikke har følelser, eller ikke er glad i deg og din bror!

Du sier jo at hun ellers er snill og at hun stiller opp. Så dette er nok hennes måte å vise dere kjærlighet på, selvom det ikke er naturlig for henne å være kjærlig og fysisk ovenfor dere.

Jeg forstår godt ditt savn og sårhet for dette. Men jeg tror du må prøve å forsone deg med at det er "slik hun er" og heller fokusere på det positive hun gir deg/dere på andre måter.

Du har tross alt hatt en far som har gitt deg kos og nærhet. Så dine behov for fysisk kontakt har langt på vei blitt ivaretatt av ham.

Så hvis moren din har vært en snill og stabil forelder på andre måter, så må du prøve å være raus nok til å si til deg selv at du faktisk har vokst opp med gode foreldre som vil ditt beste, - selvom de ikke viser det akkurat slik du foretrekker.

Når det er sagt, så tror jeg ihvertfall ikke det er noen fare for at du skal bli lik din mor ovenfor egne barn!

Tvert imot er det vanligere at man kompenserer for eget "tap" ved å gi barnet sitt bøtter og spann av det man manglet selv!

Jeg vil tippe at dine fremtidige barn kommer nok til å bli dullet med til de blir så gamle at de "dytter" deg bort, eller flytter hjemmeifra;)

[Gjest Kulla Gulla]

Du bestemmer selv hvordan du opptrer og er i forhold til andre. Blir du mor og det ikke føles naturlig å være kjærlig, men du ønsker å være det, kan du "fake it until you make it". Det er ingen skjebne eller forutbestemt arv som bestemmer over deg og som vil slå ut uansett hva du selv gjør, tvert i mot. Du behøver slett ikke være lik verken din far eller mor i væremåte, men ønsker du å være lik din far kan du jo ha han som forbilde.

Du er voksen nå, og trenger heldigvis ikke dine mors klemmer lengre. Regner med at din bror bor i Bergen, ikke for å få en klem en sjelden gang i blant, men fordi han distanserer seg fra hele dama. det kan du gjøre også. Klem andre, kjæresten din, faren din, eventuelle framtidige barn!