Kjærlighetssyk

[Gjest anne sigrud]

Jeg levde hele min ungdom og voksen liv med å vente å treffe ham, han som skal eier mitt hjerte og min sjel, jeg visste at han eksist, men ikke hvor. Jeg lettet etter ham på hver eneste jeg møt, jeg nektet å gifte meg fra mange som fridde til meg, men til slutt og under pressen gifte jeg med en mann som jeg liker, men han var ikke som jeg venter. Med min mann, følte jeg aldri noe ekte kjærlighet, han fylte aldri mangel hos meg, jeg følte hele tiden at min sjel svever langt fra meg. På jobb var flere som prøvde seg, og jeg var nødt til å minne de at jeg er gift, og det gikk bra. Plutselig, og etter 15 år gift med min mann, danset mitt hjerte til en mann, jeg knapt kjenner ham på jobb, jeg ble plutselig en ung, i min følelser, oppførsel, jeg blir rett og slett ubalansert person, jeg var overglede at jeg fant ham, men lidelser jeg følte var grusomme. etter 4 månder jeg måtte å fortelle ham at jeg har følelser til ham, men han er gift også. Etter to år på samme kontor, orket jeg ikke livet igjen, jeg gråtet mye p.g.a. min lengelse til ham selv om han er på samme kontoret, og min dårlig samvitighet til min mann. I begyennelse, har jeg det dårlig fordi jeg tenker at jeg er utro i min følelser, men med tiden jeg ble sikkert på at min følelser er ekte og at jeg kan ikke gjør noe min mitt hjerte og min sjel. Jeg bedt om skilesmisse, selv om han fortalte meg ikke noe om han har samme følelser, min han trenger ikke det, jeg føler på ham som om han er del av meg. Min mann nekter mitt ønske, så så bedt om å bytte arbeidsplass,jeg tenkt at det kanskje demper min lidelser. jeg følte at blitt sint, men han vil ikke hindre meg heller, fordi det kan bety noe. Det er 5 år nå etter at jeg byttet arbreidsplass, jeg sett ham noen ganger, og hver gang jeg hatet meg selv , fordi jeg har så mye til å forttele ham , men i stedet jeg blir som 14 år gammel jente, så dum ut. Jeg har ham fremdeles i mitt hjerte, min hjerne, jeg ønsker å dø, fodi livet betryr ikke noe lenger, jeg prøvde å henge med venner, reise, jobbe mange timer, med håp at jeg blir bedre med tiden, men ingen ting hjelper,jeg savner ham, vet du jeg gråter nå når jeg skriver dette til deg. Jeg vet at jeg er syk, og at jeg må ligge dette bak meg men jeg klarte ikke i løpet av siste 7 år. Jeg noen ganger redd av min tenker som gjelder mitt liv. Håper at du har råd, medisin til meg, for å går over. Stor takk for ditt svar

[Gjest Grøsser]

Det er som jeg alltid har ment....enten den store kjærligheten eller alene. Det å gifte seg med en slags venn, det fører sjelden noe godt med seg. Håper det ordner seg for deg.