Tegn på psykose?

[Gjest Tulipana1]

Min sønn på 19 år er blitt uinteressert i det meste. Han er rolig, beskjeden og har ikke hatt så mange venner i oppveksten. Har et godt hjem med familie som er glad i ham og søsken som han ikke har noen særlig kontakt med. Han fikk nye venner på videregående og forandret seg radikalt, ble mer utadvendt, men antagelig hjelper alkoholen ham til å bli mer utadvendt, for jeg forstod det ble en del drikking etterhvert, også før han gikk på skolen. Fikk bekymringsmeldinger fra lærer. Men han har ikke de "normale" sperrene, han drikker til han stuper og driver dermed venner fra seg. De orker ikke ha ham med på fest. Han begynte å kle seg mer "sjaskete",begynte å snuse og røyke, Han kuttet ut utdannelsen selv om han hadde betalt utdannelse/lærling og et kjempestort pengeforbruk. Attpå til skulle "vennene" få oss til å kausjonere for mer i tillegg til det lånet og kredittkortgjelden han tok opp. Jeg var redd for narkotika men alle avkrefter dette og innerst inne tror jeg ikke det heller. Han begynte å lære å kjøre, men møtte etterhvert ikke opp til timene, ga helt blaffen. Har ikke ordnet med dagpenger fra NAV, når vi prøver å snakke med ham i forhold til å få seg jobb/utdannelse blir han taus. Han svarer rett og slett ikke. Han spiser middag med familien innimellom, men det er alt. Holder seg for seg selv på rommet sitt eller i loftsstuen. Gjør absolutt ingenting hjemme, selv om vi har prøvd å ymte frampå både tur med hunden og andre småting. Har ei venninne han går mye til som er en del eldre men som har en psyk.diagnose og derfor ikke det ultimate selskap for en som tydelig har problemer selv. De sitter mye og spiller dataspill hele kvelder og netter. Sover om dagen. Han er gjerne vekke i flere dager/netter i strekk og bryr seg ikke alltid om å svare når jeg prøver å ringe for å sjekke om han har det bra. Av og til må jeg ringe rundt for å sjekke. Vi foreldre er fortvilet. Har snakket med vennene hans, og andre voksne og ellers egne venner for å få råd og veiledning. Vi er bekymret for framtiden hans og lurer også på om vi burde få sjekket om det kan ligge noe psykisk bak som han burde vært behandlet for. Han har alle muligheter og foreldre som kan og vil hjelpe ham både praktisk og økonomisk, men er likegyldig til alt! Trenger sårt litt veiledning - skal vi bare la tiden gå og håpe dette er noe som går over etter litt modning? Kan han feile noe? Mange ungdommer er jo slik, men jeg føler likegyldigheten hans til alt er påtagende.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er helt klart et tydelig tegn på psykisk lidelse. Dere bør gripe inn så snart som mulig. Første skritt er vanligvis en prat med fastlegen. Her må dere også gi opplysninger slik at legen får en korrekt forståelse av situasjonen.

Jeg gjentar det: Det normale er at folk er i utdanning eller arbeid. Alt annet er tegn på sykdom.

[Gjest stoffmisbruk]

Dette er helt klart et tydelig tegn på psykisk lidelse. Dere bør gripe inn så snart som mulig. Første skritt er vanligvis en prat med fastlegen. Her må dere også gi opplysninger slik at legen får en korrekt forståelse av situasjonen.

Jeg gjentar det: Det normale er at folk er i utdanning eller arbeid. Alt annet er tegn på sykdom.

... eller stoffmisbruk. Sønnen min var omtrent nøyaktig som du beskriver. Det skled mer og mer ut og endte med at han sluttet på skolen. Jeg visste at han hadde prøvd hasj tidligere og spurte om han ruset seg. Han blånektet, men jeg hadde lagt merke til div merkverdige ting i søppelbøtta på rommet hans (ja, jeg snoker), feks sammenbrettede pairlapper, sammenrullede papistrimler og papirbiter med brennmerker (gud vet hva han brukte dette til).

En dag tok jeg fri fra jobben og saumfarte rommet hans. Fant to "hasjpiper" laget av colaflasker og konfronterte ham igjen. Da kom det for en dag at han hadde røyka hasj hver eneste dag i nesten et år.

Jeg mistenker min sønn for å ha en underliggende psykisk lidelse og at hasjrøykinga ble en slags form for selvmedisinering. Han sliter enda, men røyker ikke hasj mer. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre med/for ham, for det er helt tydelig at han har kommet i feil spor

Dagen etter saumfarte jeg rommet hans og fant to "hasjpiper" laget av colaflasker. Konfronterte ham igjen, han ble lei seg og tilsto at han hadde drevet med dette DAGLIG i mer enn et år!

[Gjest stoffmisbruk]

... eller stoffmisbruk. Sønnen min var omtrent nøyaktig som du beskriver. Det skled mer og mer ut og endte med at han sluttet på skolen. Jeg visste at han hadde prøvd hasj tidligere og spurte om han ruset seg. Han blånektet, men jeg hadde lagt merke til div merkverdige ting i søppelbøtta på rommet hans (ja, jeg snoker), feks sammenbrettede pairlapper, sammenrullede papistrimler og papirbiter med brennmerker (gud vet hva han brukte dette til).

En dag tok jeg fri fra jobben og saumfarte rommet hans. Fant to "hasjpiper" laget av colaflasker og konfronterte ham igjen. Da kom det for en dag at han hadde røyka hasj hver eneste dag i nesten et år.

Jeg mistenker min sønn for å ha en underliggende psykisk lidelse og at hasjrøykinga ble en slags form for selvmedisinering. Han sliter enda, men røyker ikke hasj mer. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre med/for ham, for det er helt tydelig at han har kommet i feil spor

Dagen etter saumfarte jeg rommet hans og fant to "hasjpiper" laget av colaflasker. Konfronterte ham igjen, han ble lei seg og tilsto at han hadde drevet med dette DAGLIG i mer enn et år!

Sorry, rask redigering. Ble litt dobbbelt opp på slutten.

[Gjest Tulipana1]

... eller stoffmisbruk. Sønnen min var omtrent nøyaktig som du beskriver. Det skled mer og mer ut og endte med at han sluttet på skolen. Jeg visste at han hadde prøvd hasj tidligere og spurte om han ruset seg. Han blånektet, men jeg hadde lagt merke til div merkverdige ting i søppelbøtta på rommet hans (ja, jeg snoker), feks sammenbrettede pairlapper, sammenrullede papistrimler og papirbiter med brennmerker (gud vet hva han brukte dette til).

En dag tok jeg fri fra jobben og saumfarte rommet hans. Fant to "hasjpiper" laget av colaflasker og konfronterte ham igjen. Da kom det for en dag at han hadde røyka hasj hver eneste dag i nesten et år.

Jeg mistenker min sønn for å ha en underliggende psykisk lidelse og at hasjrøykinga ble en slags form for selvmedisinering. Han sliter enda, men røyker ikke hasj mer. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre med/for ham, for det er helt tydelig at han har kommet i feil spor

Dagen etter saumfarte jeg rommet hans og fant to "hasjpiper" laget av colaflasker. Konfronterte ham igjen, han ble lei seg og tilsto at han hadde drevet med dette DAGLIG i mer enn et år!

Huff det var ikke bra! Det var bra du fant det ut og jammen godt du har fått ham til å slutte med det! Ja jeg snoker også og har snoket mye på rommet hans, på PC'en og ellers alt jeg har kommet over. Jeg har aldri funnet tegn til narkotika eller annet heldigvis. Mulig han har prøvd ut enkelte ting på fest, men jeg tror i tilfelle ikke at det er noe han har fortsatt med. Jeg fortsetter snokingen og har ikke dårlig samvittighet for det da det er til hans eget beste. Men han drikker en del og drikker også alene når han har fått tak i noe. Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med fastlegen hans og så får jeg håpe at han kan ta tak i ham på en eller annen måte for jeg kan ikke se på dette lenger, jeg er redd han blir ødelagt av å fortsette sånn. Takk for svar, det er veldig kjekt at noen "bryr seg" og godt å få råd fra andre og eventuelt høre andres erfaringer.