Syk... men hvor alvorlig bør jeg ta dette?

[Gjest rådløs i dag]

Jeg har vært sammen med mannen min i ca 25 år. De siste 10 årene ca har han hatt depresjoner og går på cipralex.

Men jeg er redd for at dette er mer enn en vanlig depresjon nå. I høst ville han ikke lenger fortsette å leve med meg. Vi har slitt veldig økonomisk de siste årene, men når det nå toppet seg i høst ønsket han seg ut av ekteskapet.

I ettertid har vi på tross av at jeg flyttet ut, hatt et slags kjæresteforhold.

Grunnen til at jeg bekymrer meg for han, å kansje også meg selv er rett og slett at hans psyke blir verre og verre.

Alt som går galt i livet hans er min feil, å da snakker vi om at jeg har ødelagt han forhold til den eldste sønnen vår. Økonomiske problemer, det at han ikke spiser skikkelig, at han ikke har noe sted å bo akkurat nå. (bor hos meg mens han leter etter ny bolig, siden vi solgte leiligheten)

Hans reaksjoner på vanlige dagligdagse samtaler og spørsmål som ikke helt går den veien han vil. Gjør at han kan skrike i fistel mot meg, hive ting i veggen. I går ødela han nesten jobb pc min.

Når vi skulle flytte ut alle hans ting ut av leiligheten som vi eide sammen, rettferdiggjør han at jeg skal gjør all jobben alene med at det er jeg som vil selge og jeg har lurt han... Selv om vi måtte selge pga økonomiske problemer...

Han klikker fordi min søster ringer, ho er nemlig bekymret for meg...

Alle han kjenner er mot han å bare ute etter å ødelegge livet hans. Han kan ikke stole på noen, verken familie eller venner.

Han lyver, for å få medlidenhet (noe han aldri har gjort før)

Minste gutten på 10 er totalt stresset, å det er jeg også. Har det så vondt nå at jeg er helt kvalm og går med den stor klump i magen hele tiden.

Redd for å si noe eller stille krav for jeg vet aldri hvilke reaksjoner som kommer...

Vi skal prøve å fikse dette forholde, men jeg ser dessverre at det ikke kommer til å fungere lenger, dersom han ikke kan skjønne at det er noe alvorlig galt med han.

Å jeg kan ikke skjønne annet enn at han må ha noe mer enn depresjon, det har han levd med i mange år, tatt tabelletter for det, å har fungert mer eller mindre normalt.

Jeg er totalt utslitt selv nå... Vet ikke hva jeg skal gjør. Ikke minst så er jeg veldig, veldig bekymret for han.

Er dette bare en vanlig depresjon eller har han utviklet noe mer... Fortalte litt til min egen lege, han mente det hørtes ut som han hadde psykopatiske trekk.

[Gjest Libera]

Jeg synes ikke han høres psykopatisk ut. Man trenger ikke være psykopat for å ha sinneutbrudd, klandre andre for sine problemer, og oppføre seg vanskelig.

Hva med familieterapi? Selv om dere ikke bor sammen, så har dere ansvar for et barn og dere trenger å kunne samarbeide.

[Gjest winda]

Han høres jo ganske paranoid ut?