Gå til innhold

angst alvorlig syk


Anbefalte innlegg

Gjest slappsomenfisk
Skrevet

Jeg er en gutt på 25 år som har levd med angst i mange år og den har bare blitt værre,og nå er den så uutholdelig at jeg ikke klarer mer,den eneste grunnet til jeg holder meg i live er for familien sin skyld.Jeg har gått til psykolog i mange år og prøvd ut det meste som er av c-preprater,bl.a cibralex,tolvon,buspiron,quetiapin,remeron(som jeg går på nå),m.fl.til ingen hjelp.Men skal snart prøve meg på kognotiv terapi fra anbefalelse av psykologen.Jeg prøver å vise at jeg er så oppgående som mulig til alt og alle jeg må treffe.Selv om jeg har det veldig vondt,og det kan da være vanskelig for ukjente og se dette, feks ny lege. Den vonde følelse ligger i kroppen\hodet\brystet uansett hvilken type situasjon,den ligger der fremdeles om jeg sitter hjemme i godstolen å ser på tv alene .Det kan vel mer sammelignes som å sitte i et bur med løver og vente på at du blir drept..Jeg sliter med å gå ut,jeg isolerer meg selv og klarer ikke ha kontakt med folk,familie,venner eller å ha en jobb.Og med dette følger det også med sterke deprisjoner,fra ingen matlyst til og spise konstant fra jeg våkner til jeg sovner,tvangstanker,lite søvn,null selvtilitt og enda mer selvdestruktiv tankegang m.m.Jeg lever kun i mitt eget hodet.Jeg kan gråte av ingenting helt uten å vite hvorfor jeg gråter.Jeg tåler ingen kritikk og tar til meg alt.Selv om jeg vet det ikke var negativt ment,tar jeg det like mye til meg. Folk sier det å trosse angsten er en god medisin men når jeg ikke vet hvorfor jeg har den og hva den kommer av,hvordan kan jeg så gjør det?Selv om jeg sier til meg selv,jeg skal ikke la angsten styre meg.Så er den sterkeren en meg,så det hjelper meg ikke. jeg er ikke alltid redd for noe spesifikt,jeg har bare følelsen av å være redd gange 10 selv om jeg ikke er i noen farlig situasjon.Og kun små ting som at bare gaffelen ligger feil på bordet kan trigge panikk selv om jeg ser og tenker selv hvor dumt og absurd dette er,hjelper det meg ingen ting.. Jeg har hatt panikkangst som ble trigget av så lite som at en venn av meg ikke kom når han skulle,det var så bein hardt skremmende og vondt at jeg er livredd får å få det igjen .Det unner jeg ikke min værste fiende en gang.Det er som et våkent mareritt med sterke følelser du ikke klarer å kontrollere.Gråt,farlig sinne for meg selv og andre,kvalme,svette,skjelving og oppkast,Jeg følte jeg ble sinssyk og virkeligheten og tanker ble helt forvridd og jeg ble helt paralysert og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og alt dette kom strømmende inn i hodet på en gang.Men det eneste jeg fikk til svar av legen,at dette ikke er farlig å ikke noe uroe seg for og ga meg noe aterax som ikke fungerte i lilletåa en gang.Jeg føler legen ikke tar meg seriøst og bare bagetelliserer sykdommen. Selv om leger er veldig strenge med å gi ut benzodiasepiner pga avhengighet,ser jeg avhengighet som en veldig liten bivirkning for å få et normalt fungerene liv.Grunnen til jeg vet dette er at jeg ved noen få anledninger har fått prøvd 2mg rivotril.Denne medisinen ga meg ingen rus,men jeg følte meg rett og slett våken fra tåka i hodet og med i verden rundt meg, jeg følte meg normal og rett og slett som meg selv igjen og motivert til å jobbe med ting jeg sliter med. Jeg hadde selvfølgelig reddsel for normale ting,som nervøsitet for å snakke med en ukjent dame.Men den konstant vonde unormale klumpen i halsen\brystet\magen,pustevanskene,magevrenginga,svettinga,kvalmen,følelsen av å måtte legges inn på psykiatrisk senter m.m er borte.Jeg kunne gå på butikken uten å vente til øynene hadde tørket av tårer for å ha gruet seg til dette.Da er spørsmålet,skal jeg leve i mitt hodet som en passiv zombi eller har jeg rett å få medisin som fungerer slik at jeg kansje klarer og jobbe meg ut av denne sykdommen? Jeg hater og gå til legen,og føler han bare ser på meg som nok en fyr som vil komme inn å få piller.Jeg klarer ikke utrykke meg for hvordan jeg har det, for jeg føler han bare ser på meg som en løgner..Det bare roter seg i hodet av tvangstanker og jeg klarer ikke få sagt mitt. Hva gjør jeg? føler meg helt hjelpesløs.

Gjest vinglepetter
Skrevet

Lag kopi av det du har skrevet her og send til legen din.

Høres helt for jævlig ut ,det du sliter med. alt godt ønskes deg.

Gjest Fattiglusa
Skrevet

Kjære deg....gå til legen. Ønsker deg alt godt og god bedring.

Skrevet

Jeg skulle ønske for deg at du kunne få et b-preparat. Generell angst er et rent h' og i og med at det som du selv beskriver ikke nødvendigvis finnes noe konkret du kan ta tak i for at angsten skal forsvinne. Jeg håper kognitiv terapi kan hjelpe deg en bit på veien.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...