Barns reaksjoner ved samlivsbrudd

[Alenepappa38]

Hei Jeg og min samboer flyttet fra hverandre i november. Vi har hatt ett godt forhold i etterkant hvor vi har hvert mye sammen med utgangspunkt i at barna skal få se begge foreldrene mest mulig.. Vi har også forsøkt å komme sammen igjen ved å prioritere bare oss to en stund nå i januar, og prøve å finne tilbake til følelsene igjen.. Dette har derimot fungert dårlig, selv om vi ikke har noen konflikter sammen. Forholdet er derfor avsluttet på ubestemt tid. Min xsamboer har også kort tid etter denne "avgjørelsen" funnet seg en annen mann/elsker, noe som har gjort det ekstra vanskelig for meg. Skal jeg være ærlig så har jeg ekte kjærlighetssorg , men vet av erfaring at dette er noe jeg må gjennom for å bli sterkere etterhvert.. Mine største bekymringer går til våre to barn på 3 og 1,5 år.. Jeg merker spesielt på 3 åringen at hun kan være mutt og trist, og dette spesielt på morgenen. Nylig spurte jeg hva det var og hun svarte at "mamma skulle komme til pappa". da gikk det opp for meg at ungene forstår mer enn vi tror.. Vi har ungene en uke hver, og min eks. ønsker fremdeles å ha muligheten til å komme på besøk i mine uker.. for å se ungene.. Personlig synes jeg akkurat nå det er både godt og sårt når hun kommer, men jeg vet at dette skyldes fasen jeg er inne i.. Det jeg er redd for er at ungene skal føle en slags tapsfølelse hver gang hun drar, og det kan jo ikke være bra i lengden.. Mitt spørsmål er derfor hva som er best for barna i en slik situasjon. Bør man etablere faste rutiner, altså overlevering hver uke, eller er det ok å besøke dem når det måtte passe.??

[Gjest Svarttrost]

Mine barn var større enn dine, men jeg er ganske sikker på at faste rutiner hjalp dem i forhold til å vite hvem de hadde når og hvor.

Vi hadde kalender der vi lagde fargekode for mammauke og pappauke, og skulle vi gjøre noe sammen, ble også dette tegnet inn på kalenderen - med en annen farge. Den minste kunne ikke lese, men tegnet kryss for hver dag, og visste derfor selv hvor lenge det var til mamma eller pappa kom. Vi hadde samme type kalender hos oss begge.

En annen ting som hjalp på sårheten du beskriver, var at de alltid ble hentet av den de skulle til. Dette viste seg å fungere bedre enn å bli kjørt av den de hadde vært hos.

Forutsigbarhet er trygt.

[Alenepappa38]

Mine barn var større enn dine, men jeg er ganske sikker på at faste rutiner hjalp dem i forhold til å vite hvem de hadde når og hvor.

Vi hadde kalender der vi lagde fargekode for mammauke og pappauke, og skulle vi gjøre noe sammen, ble også dette tegnet inn på kalenderen - med en annen farge. Den minste kunne ikke lese, men tegnet kryss for hver dag, og visste derfor selv hvor lenge det var til mamma eller pappa kom. Vi hadde samme type kalender hos oss begge.

En annen ting som hjalp på sårheten du beskriver, var at de alltid ble hentet av den de skulle til. Dette viste seg å fungere bedre enn å bli kjørt av den de hadde vært hos.

Forutsigbarhet er trygt.

Tusen takk for fint svar... veldig fin ide..

[Gjest Svarttrost]

Tusen takk for fint svar... veldig fin ide..

Har nettopp lest alle svarene dine på Samlivsforumet.

Mange gode innspill, husk bare på å fokusere på at det er ungene hun skal besøke i "din" uke, ikke deg.

Datteren min håpet vi skulle komme sammen igjen i flere år, hun la hendene våre i hverandres osv..... veldig sårt, lurte mange ganger på om vi gjorde henne en bjørnetjeneste ved å møtes så ofte.

Men - hun fikk rett til slutt!