Hvordan fortelle far?

[Gjest Wenche2000]

Hei! Jeg har i løpet av det siste året innledet et forhold til en nær bekjent av min far. Problemet er at vi ikke har fortalt noen om dette, annet enn kun de aller nærmeste vennene våre. Vi valgte å ikke si noe fordi det ikke var ment som noe seriøst i begynnelsen, men med tiden vi har tilbrakt sammen har vi valgt at dette er noe vi vil satse videre på. Vi er begge veldig redde for hvordan han og andre rundt oss vil reagere på dette forholdet. Aldersforskjellen er ganske stor, jeg er 23 og han er 34. Selv om han er betydlig yngre enn min far (han er 50) syntes vi begge situasjonen er veldig "klein". Jeg har ikke så godt forhold til faren min. Forholdet er ikke dårlig på den måten at vi er uvenner, bare at vi rett og slett ikke ser hverandre mer enn 4 ganger i året. Han derimot snakker med han en gang i uken. Resulatet av dette er at begge av oss snakker mindre med han fordi vi får dårlig samvittighet ovenfor han. Hvordan syntes du vi burde gå frem for at vi skal bli "offisielt sammen"? Er det lurt å si det som det er: "hei, vi har holdt på i et år, håper du har det bra ellers?" eller late som vi nettopp møttes for å se hvordan han reagerer på det? Dette begynner å bli teit vi har gjort dette alt for lenge.. Takk på forhånd.

[candyqueen_83]

Det er da ingen unormalt stor aldersforskjell. Da jeg traff samboeren min var jeg 22 og han 34. Vi har vært sammen i 5 år uten at alderen har hatt noen betydning. På starten av innlegget ditt hadde jeg regnet med han var minst 25 år eldre )

[EnolaGay]

Aldersforskjellen er ikke noe tema her synes jeg. Du er 23. Og han bare guttungen på 34. ;0)

Men fort å få fortalt far at dere dater..! Og kanskje det er lurt at det kommer fra DEG og ikke fra ham, som er kompis til faren din... det kan fort bli kleint. Bedre at gammer`n blir forbigående sur på deg, for motsatt kan det vare en stund. Om de er gode venner.

Ring ham og si "du jeg har noe jeg må tilstå for deg..." Og så hopper du i det. Går sikkert strålende bra når han bare får summet seg litt.

[mah-jong]

Det er da ingen unormalt stor aldersforskjell. Da jeg traff samboeren min var jeg 22 og han 34. Vi har vært sammen i 5 år uten at alderen har hatt noen betydning. På starten av innlegget ditt hadde jeg regnet med han var minst 25 år eldre )

Hehe, samme her. :-)

[mah-jong]

Skjønner dilemmaet, når det er gått så lang tid. Men nettopp grunnen til at det er gått så lang tid, er jo en grunn din far sannsynligvis vil forstå? At dere syntes det var litt komplisert, siden de er kamerater, og at dere ville være helt sikre før dere ble offisielle, osv. Dere har jo tross alt ikke gjort noe galt. :-)

Er det konkret noen reaksjoner du er redd for at far skal komme med? Eller er det mest at du er redd at kameratskapet deres skal gå i stå?

[Gjest Elextra]

Det er da ingen unormalt stor aldersforskjell. Da jeg traff samboeren min var jeg 22 og han 34. Vi har vært sammen i 5 år uten at alderen har hatt noen betydning. På starten av innlegget ditt hadde jeg regnet med han var minst 25 år eldre )

Enig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fortell det som om det var en hvilken som helst kjæreste du hadde fått deg. Aldersforskjellen er ikke noe å bry seg om. Den er da ikke stor.

[Sør]

Det er da ikke noe problem, vel?

Og jeg fatter ikke engang hvorfor faren din skulle bli "sur", slik noen nedenfor nevner. Det er da vel bare en glad-nyhet?

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

Syns du uten blygsel kan presentere kjæresten både for faren din og resten av omverden jeg, alderforskjellen mellom dere to er slettes ikke stor eller uvanlig Om man skal snakke om noen alderforskjell i det hele tatt er det vel strengt tatt faren din sin alder som er stor i forhold til dere andre? ;-)