eksvimle Skrevet 15. februar 2011 Skrevet 15. februar 2011 Hei Jeg begynner å merke en enorm savn etter innhold og spesielt andre mennesker i mitt liv. Samtidig så skyver jeg absolutt alle som prøver å komme i kontakt med med unna. Hver eneste gang. Både bevist og ubevist. (Behandlere og "vanlige" mennesker...) Det plager meg innderlig for det er ikke noe jeg skulle ønske mer enn å ha andre mennesker i mitt liv. Jeg aner bare ikke hvordan. Hvorfor skyver jeg folk konstant unna meg? Hvordan kan jeg bryte dette mønsteret? Hvordan kan jeg åpne meg opp, og slippe andre til? Hvordan vet man hvem som er trygt å slippe inn? 0 Siter
frosken Skrevet 15. februar 2011 Skrevet 15. februar 2011 Gjør du noe på dagtid som innebærer at du er sammen med mennesker? 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. februar 2011 Forfatter Skrevet 15. februar 2011 Gjør du noe på dagtid som innebærer at du er sammen med mennesker? Jeg har forsøkt, men i grunnen ikke... Men jeg kommer jo i kontakt med andre mennesker når jeg f.eks. leverer og henter i barnehage...Det har vært en del situasjoner hvor folk har forsøkt å innledet en samtale med meg, og jeg bare roter det totalt til... Jeg bare sliter så veldig med å slippe folk inn. (Og da mener jeg ikke nødvendigvis langt inn altså...-Bare det å kunne holde en samtale uten å rote det til hadde vært bra...!) Jeg bare skyver folk unna som sagt. Ofte ubevist. Det plager meg veldig, for jeg skulle ønske jeg klarte å få til noen normale relasjoner i forhold til andre mennesker etterhvert. 0 Siter
frosken Skrevet 16. februar 2011 Skrevet 16. februar 2011 Jeg har forsøkt, men i grunnen ikke... Men jeg kommer jo i kontakt med andre mennesker når jeg f.eks. leverer og henter i barnehage...Det har vært en del situasjoner hvor folk har forsøkt å innledet en samtale med meg, og jeg bare roter det totalt til... Jeg bare sliter så veldig med å slippe folk inn. (Og da mener jeg ikke nødvendigvis langt inn altså...-Bare det å kunne holde en samtale uten å rote det til hadde vært bra...!) Jeg bare skyver folk unna som sagt. Ofte ubevist. Det plager meg veldig, for jeg skulle ønske jeg klarte å få til noen normale relasjoner i forhold til andre mennesker etterhvert. Jeg synes du skal begynne med et eller annet på dagtid. Du trenger å gå fast til et sted hvor det er andre mennesker og tilbringe noen timer der. Da vil du få trening i å ha vanlig "hverdagskontakt" med andre. 0 Siter
Gjest winda Skrevet 16. februar 2011 Skrevet 16. februar 2011 Kan du begynne veldig gradvis ved å ta et menneske inn i "varmen"? La det skje veeeldig rolig og forsiktig. Har litt det samme problemet som deg. Jeg stoler ikke på mennesker, har opplevd for mange som har slått og gått over mine "grenser". Mennesker som er snille i det ene øyeblikket og så blir til et monster i det neste. Jeg er nødt til å ha en viss avstand til mennesker og ha min alenetid. Men jeg har valgt å spille litt "skuespill". Jeg ser jo hvordan andre mennesker er og hvordan livet egentlig bør være. Jeg har prøvd å etterape det som er bra ved mennesker og bli et så normalt menneske som mulig. Dette er ikke lett, jeg er kvalm bare av tanken på enkelte mennesker. 0 Siter
nitty-gritty Skrevet 16. februar 2011 Skrevet 16. februar 2011 Jeg pleide å være som deg. I mange, mange år var det i grunnen ingen som egentlig kjente meg, selv om jeg pleiet sosial kontakt. For meg handlet det om å stole på meg selv, ikke andre. Det vil alltid være mennesker i verden som vil deg vondt eller som i uforstand vil såre deg. Når du kommer til et punkt hvor du stoler på din egen vurdering, mulighetene dine for å takle et eventuelt nederlag og din egen evne til å si "STOPP! Det er ikke greit!", så blir det langt lettere. 0 Siter
eksvimle Skrevet 16. februar 2011 Forfatter Skrevet 16. februar 2011 Jeg synes du skal begynne med et eller annet på dagtid. Du trenger å gå fast til et sted hvor det er andre mennesker og tilbringe noen timer der. Da vil du få trening i å ha vanlig "hverdagskontakt" med andre. Hvordan??? 0 Siter
frosken Skrevet 17. februar 2011 Skrevet 17. februar 2011 Hvordan??? Du kan ta kontakt med kommunens psykiatritjeneste, og spørre om de har noe tilbud på dagtid. Alternativt kan du diskutere med fastlegen din om du skal henvises til et dagavdelingsopplegg eller evt. en attføringsbedrift. 0 Siter
eksvimle Skrevet 17. februar 2011 Forfatter Skrevet 17. februar 2011 Du kan ta kontakt med kommunens psykiatritjeneste, og spørre om de har noe tilbud på dagtid. Alternativt kan du diskutere med fastlegen din om du skal henvises til et dagavdelingsopplegg eller evt. en attføringsbedrift. Nei det kommer jeg ikke til å gjøre. Holder meg langt unna fastlegen min og min egen kommunes tjeneter...! Satser på at ting blir bedre etterhvert -og at dette bare er en "dårlig periode" for meg... 0 Siter
frosken Skrevet 17. februar 2011 Skrevet 17. februar 2011 Nei det kommer jeg ikke til å gjøre. Holder meg langt unna fastlegen min og min egen kommunes tjeneter...! Satser på at ting blir bedre etterhvert -og at dette bare er en "dårlig periode" for meg... Hvis du fortsatt går til behandling, så kan du diskutere hvilke muligheter som finnes med vedkommende. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.