Hvem egner psykoterapi seg for?

[Gjest bipoklara]

Har en bipolar lidelse. Har gått til psykolog i flere år hvor vi bare pratet og pratet. Jeg følte at jeg ikke ble noe bedre av det, tankekjøret bare fortsatte. Rundansen var i gang.

Først etter de årene fikke jeg diagnosen bipolar og har forsøkt litt forskjellige terapiformer.

Jeg har begynt hos psykiater nå nylig og ville bearbeide noe jeg har opplevd tidligere. Fikk en kraftig psykisk reaksjon ved å gå inn i det på nytt, tankekjøret ville ikke gi seg. Jeg er redd for at en slik psykoterapi bare vil skape mer trøbbel for meg, ved at tankene bare spinner og spinner. Jeg har opplevd å gå ut av terapirommet med ti nye tanker/følelser jeg ønsker å komme til buns i, jeg blir aldri ferdig med det. Eller er jeg for lite tålmodig?

Så jeg tenker vel at psykoterapi muligens ikke er noe for meg. Er det spesielle pasientgrupper som nyttiggjør seg bedre psykoterapi enn andre?

Er det alt som er klokt å snakke om ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bipolar lidelse er en sykdom som først og fremst skal behandles med medisiner. Deretter psykoterapi med fokus på opplæring i hvordan redusere risiko for tilbakefall og hvordan oppdage evt tilbakefall tidlig.

Prateomgamledagerterapi gir sjelden annet enn ytterligere plager.

[Gjest bipoklara]

Bipolar lidelse er en sykdom som først og fremst skal behandles med medisiner. Deretter psykoterapi med fokus på opplæring i hvordan redusere risiko for tilbakefall og hvordan oppdage evt tilbakefall tidlig.

Prateomgamledagerterapi gir sjelden annet enn ytterligere plager.

Men hva gjør en med andre opplevelser/traumer som dukker opp uavhengig av diagnosen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hva gjør en med andre opplevelser/traumer som dukker opp uavhengig av diagnosen?

Jeg tenker at fokus vedr dette må være noe slikt: "Det som har hendt, har hendt. Hvordan vil du forholde deg til det i dag og fremover?"

[beate1234]

Jeg tenker at fokus vedr dette må være noe slikt: "Det som har hendt, har hendt. Hvordan vil du forholde deg til det i dag og fremover?"

Hva om man ikke husker alt som har hendt, at foreksempel en lukt eller lyd fremkaller sterk frykt?

[Gjest winda]

Hva om man ikke husker alt som har hendt, at foreksempel en lukt eller lyd fremkaller sterk frykt?

Jeg opplever slike ting ofte. Har lært meg å tenke at dette er ikke farlig. Det minner sikkert om noe som skjedde for 100 år siden og det trenger jeg ikke å bry meg om nå. Det hjelper å tenke at følelser, angst og tanker ikke er farlige. Man kan la dem passere uten å bry seg om dem.

Dette høres sikkert enkelt og kanskje også provoserende ut. Det er ikke det, man må trene og jobbe hardt med seg selv hele tiden. Jeg faller noen ganger ned i et "sort hull" og strever veldig med å komme tilbake til den riktige verdenen igjen. Slike tanker har ihvertfall hjulpet meg til å kutte ned "sykeperiodene" veldig. Jeg kommer meg mye raskere.

Slike tankemønstre blir ikke snudd over natta. Vi har alle tankermønstre, feil eller riktige som har dannet "spor" i hjernen vår. Det er da lett å fortsette å tenke i samme "sporet". Skal man endre dette krever det lang tid og hard jobbing.

Jeg vet ihvertfall meget godt hva psykoterapi er. Fikk dette veldig intensivt i et år med kun fokus på traumer. Etter dette året var jeg tilbake i "marerittet" som engang var og hadde ingen sjanse til å komme meg ut av det. Jeg sliter, etter 8 år, enda med dette. Resultatet av min psykoterapi var intense selvmordstanker, selvmordsforsøk, kutting, og jeg hadde slike psykiske smerter at jeg lå i gulvet. Enda er jeg ikke bra, men jeg er stort sett tilstede i nuet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva om man ikke husker alt som har hendt, at foreksempel en lukt eller lyd fremkaller sterk frykt?

Da gjør en nettopp som winda skriver. En frykt er ikke farlig, kun ubehagelig. Det beste er å raskt finne på noe positivt som engasjerer en.