Jeg er deprimert - hjelp meg litt..

[Gjest Håpløsheta]

Jeg har visst det lenge, og har nå fått konstantert at jeg har lett depresjon.. Vel, denne lette depresjonen gjør meg sliten..

Jeg dveler ved ting som har vært, og graver meg ned i de tingene, kommer ikke videre. Dette gjelder kjærestens ekser, vonde barndomsminner, mobbing osv..

Har hatt noen år nå som har vært tøffe. Trakassering på jobb, skilsmisse osv.

Jeg føler og tror at ingen liker meg, er glad i meg. At jeg ikke gjør noe rett, at jeg kommer til å gå på økonomisk ruin, at jeg må selge leiligheten min osv.

Hvordan skal jeg komme meg videre og klare å snu tankene mine? Har vel vært slik fra barnsben av og nå er jeg 40..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Snakk med fastlegen din. Sannsynligvis trenger du både antidepressiva og samtaler.

[motorPrøysen]

Såkalt "mindfullness based cognitive therapy" skal være effektivt mot kroniske/tilbakevendende depresjoner. Det er en kombinasjon av meditasjon og kognitiv terapi. I Storbritania er det kursopplegg for å lære seg teknikken. Forskning viser at dette har effekt.

Du kan lese mer her: http://www.mbct.com/Index.htm

På sida vil du se at forskerne/klinikerne bak teknikken har gitt ut ei bok med CD som gir en innføring i teknikken. Om du behersker engelsk greit vil jeg anbefale den. Hvis ikke fins det meditasjonskurs du kan ta og bøker på norsk om meditasjon.

Dette er en type selvhjelp man kan gjøre mens man venter på eller er i behandling hos lege eller psykolog.

[Gjest Håpløsheta]

Snakk med fastlegen din. Sannsynligvis trenger du både antidepressiva og samtaler.

Jeg går til fastlege 1 gang i mnd. Han mener jeg ikke trenger antidepresiva, men samtaler. Jeg skal trekke frem noe positivt hos meg selv.. det er det samtalene går ut på, men jeg er jo like trist i ettertid..

Har jo mest lyst til å snakke nedsettende om alle som har gjort meg psyk.. foreldre, søsken, arbeidsgivere, kjæresten...

Han skal prøve å få meg til psykolog, for å høre veien videre, men jeg synes det hele virker litt flakkende..

Det er i allefall fryktelig å gå som dette.. jeg vet jo at tanker og handlinger hos meg er totalt feil, men jeg liker nærmest å tolke folk i negativ retning, virker det som... dulle meg inn i elendighet og dyrke det å ikke være verd noe.. Men jeg klarer ikke snu hodet mitt i rett retning..

[Gjest winda]

Jeg går til fastlege 1 gang i mnd. Han mener jeg ikke trenger antidepresiva, men samtaler. Jeg skal trekke frem noe positivt hos meg selv.. det er det samtalene går ut på, men jeg er jo like trist i ettertid..

Har jo mest lyst til å snakke nedsettende om alle som har gjort meg psyk.. foreldre, søsken, arbeidsgivere, kjæresten...

Han skal prøve å få meg til psykolog, for å høre veien videre, men jeg synes det hele virker litt flakkende..

Det er i allefall fryktelig å gå som dette.. jeg vet jo at tanker og handlinger hos meg er totalt feil, men jeg liker nærmest å tolke folk i negativ retning, virker det som... dulle meg inn i elendighet og dyrke det å ikke være verd noe.. Men jeg klarer ikke snu hodet mitt i rett retning..

Noen ganger tror jeg det er lurt med litt medisiner. Disse kan gjøre tankene dine mere positive og du lærer deg å tenke mere "riktig". Når du da engang slutter med medisinene, vil disse positive tankene kanskje være så innarbeidet, at du greier å fungere uten disse medisinene.

[Gjest Håpløsheta]

Noen ganger tror jeg det er lurt med litt medisiner. Disse kan gjøre tankene dine mere positive og du lærer deg å tenke mere "riktig". Når du da engang slutter med medisinene, vil disse positive tankene kanskje være så innarbeidet, at du greier å fungere uten disse medisinene.

Det høres kanskje fornuftig ut.. jeg blir ufattelig sliten av å gå med disse tankene, og sliter ut de rundt meg også.

Kan man ha vært deprimert helt fra barndommen av? Klarer man å leve med dette så lenge?

Har alltid følt meg nedstemt, men nå er det forsterket veldig de siste 3 årene..

[Gjest winda]

Det høres kanskje fornuftig ut.. jeg blir ufattelig sliten av å gå med disse tankene, og sliter ut de rundt meg også.

Kan man ha vært deprimert helt fra barndommen av? Klarer man å leve med dette så lenge?

Har alltid følt meg nedstemt, men nå er det forsterket veldig de siste 3 årene..

Når du får en negativ tanke: Kan du forsøke og stoppe den? Se om du finner alternativer, andre mere positive tanker?

Ikke snakk negativt til de i rundt deg. Stopp deg selv hver gang du tenker på dette. Negative tanker tar du med legen eller behandleren din.

Man kan være deprimert i veldig mange år ja. Har evig erfaring på dette selv jeg. Jeg visste egentlig ikke hvor ille det var å være meg før jeg fikk medisiner og hjelp. Tankene mine har ihvertfall ikke vært friske, så mye skjønner jeg nå.

Håper du også finner riktig hjelp og at du kan nyte livet etterhvert

[hvorfor skjer dette??]

Jeg går til fastlege 1 gang i mnd. Han mener jeg ikke trenger antidepresiva, men samtaler. Jeg skal trekke frem noe positivt hos meg selv.. det er det samtalene går ut på, men jeg er jo like trist i ettertid..

Har jo mest lyst til å snakke nedsettende om alle som har gjort meg psyk.. foreldre, søsken, arbeidsgivere, kjæresten...

Han skal prøve å få meg til psykolog, for å høre veien videre, men jeg synes det hele virker litt flakkende..

Det er i allefall fryktelig å gå som dette.. jeg vet jo at tanker og handlinger hos meg er totalt feil, men jeg liker nærmest å tolke folk i negativ retning, virker det som... dulle meg inn i elendighet og dyrke det å ikke være verd noe.. Men jeg klarer ikke snu hodet mitt i rett retning..

Har du fortalt han at du er like trist i ettertid?

Om han fremdeles mener du ikke trenger medisiner - spør hva han mener om at du får en second opinion hos en annen allmennlege for å vurdere dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg går til fastlege 1 gang i mnd. Han mener jeg ikke trenger antidepresiva, men samtaler. Jeg skal trekke frem noe positivt hos meg selv.. det er det samtalene går ut på, men jeg er jo like trist i ettertid..

Har jo mest lyst til å snakke nedsettende om alle som har gjort meg psyk.. foreldre, søsken, arbeidsgivere, kjæresten...

Han skal prøve å få meg til psykolog, for å høre veien videre, men jeg synes det hele virker litt flakkende..

Det er i allefall fryktelig å gå som dette.. jeg vet jo at tanker og handlinger hos meg er totalt feil, men jeg liker nærmest å tolke folk i negativ retning, virker det som... dulle meg inn i elendighet og dyrke det å ikke være verd noe.. Men jeg klarer ikke snu hodet mitt i rett retning..

Tiden er nok inne til å finne en mer kompetent fastlege.

Det er meget prisverdig å prøve samtaleterapi i stedet for først alltid å ty til medisiner, men når effekten uteblir, må en gå videre til neste steg som er medisiner.