NHD - separasjonsangst

[Gjest Svært takknemlig for svar]

Har en sterk mistanke om at jeg hele livet har hatt en moderat form for separasjonsangst. Nå når jeg er mor til tenåringsbarn, er dette svært vanskelig for meg fordi jeg jo forstår med hodet at jeg må gi slipp og overlate gradvis mer ansvar til dem selv, samtidig som ett av mine barn gjør særdeles dumme valg til tider. Jeg bruker mye krefter på å bekymre meg og når de (spesielt hun ene) er ute i helgene, blir jeg nesten spist opp innvendig av angst og tankene på hva som kan skje. Tanken på at hun forsvinner er verst. Jeg er livredd for å oppleve å måtte lete etter henne, ringe uten å få svar osv. Det har skjedd en del alvorlige ting som følge av at hun ikke greier helt å ta vare på seg selv (depresjon kombinert med alkohol = dårlig dømmkraft og impulskontroll), dette gjør dete hele vanskeligere fordi jeg ikke kan bruke tanker som "hvor stor er sannsynligheten for at det skal skje noe" til å roe meg ned. Det er også vanskelig å skille mellom berettiget bekymret for en datter i en vanskelig livvssituasjon, og min egen overreaksjon pga noe jeg antar er separasjonsangst.

Jeg skjønner at jeg trenger hjelp med dette for at vi skal komme ut av en ond sirkel - men hva slags hjelp? Finnes det medisiner som kan hjelpe meg å holde ut de sterke angstfølelsene, for jeg regner jo med at jeg må gjennom en form for eksponering?