Ubestemmelig Uvelhetsfølelse

[Gjest HJL]

Jeg er en jente på 21år som er en forferdelig fortvilet situasjon.

Jeg sliter med at jeg til stadighet føler meg kvalm og uvel. Matlysten har gått betraktelig ned, og ofte ”svartner” det for øynene mine.

Jeg har også en veldig ”nervøs” mage, akkurat som om den knyter seg sammen, og med dette kommer også kvalmen.

Noen ganger kommer det en bølge med uvelhet/svimmelhet skyllende over meg, og dette varer i to-tre sekunder.

Når det skjer, så blir jeg nervøs, og hjertet mitt begynner å slå fortere. Har problemer med å roe meg ned, og dette går også utover søvnen min.

Denne situasjonen tærer forferdelig på kreftene mine, og jeg merker at jeg fugerer dårligere og dårligere.

Jeg er redd for ikke å få sove, og redd for hva som feiler meg. Er tung i hodet på dagtid, og med en lettere og varierende hodepine.

Dette er ett ganske ustadig problem, da jeg i perioder kan føle meg helt fin, men plutselig opplever jeg disse ”anfallene”.

Jeg går hele tiden og er nervøs for å få dem.

Jeg har aldri tidligere hatt noen form for sykdom, og det ligger ikke noe slikt i familien min.

Av medisiner jeg bruker, så er det p-piller. Disse har jeg gått på sammenhengende i 4 år, uten noen som helst bivirkning.

Jeg røyker ikke, drikker veldig sjelden, og er mye ute og farter, både med venner og familie.

Jeg jobber heltid i en jobb jeg trives helt greit i, dagene er ikke stressende, og jeg stresser heller ikke med noe annet.

Jeg har en super kjæreste som støtter meg i alt jeg gjør, men det tærer jo selvsagt på han også, når formen min ikke lengre er på topp, og humøret ikke lengre er der. Det er liksom som om jeg har mistet ”gnisten” min. Er ikke lengre så sprudlende som jeg var før, og jeg finner ikke motivasjon og lyst til å gjøre ting jeg før hadde lyst til. Allikevel er kroppen min svært urolig, og jeg er rastløs, klarer ikke å slappe av.

En ting jeg vet jeg mistrives med om dagen, er leiligheten der jeg og kjæresten min bor, men vi jobber med å finne ett nytt sted å bo, og håper at det vil hjelpe litt på humøret mitt. Kan denne lille faktoren være årsaken til hvordan jeg føler meg?! Samtidig som at høsten holder på å tre inn for fullt, så kan jo også det være en faktor, merker at jeg er trøttere om morgenen og at det er vanskeligere å stå opp.

Det hele startet for ca 2-3 mnd siden. Da fikk jeg en forferdelig reaksjon etter å ha drukket store mengder sterk kaffe på en kveld. Jeg fikk ikke sove denne kvelden, hjertet mitt banket hardt og fort, hadde litt smerter i brystet, nervøse skjelvinger i hele kroppen, svimmelhet og uvelhetsfølelse. Jeg reiste da ned til legevakta, som sa at jeg hadde fått en såkalt ”kaffereaksjon/koffein sjokk”, og at jeg bare måtte forsøke å sove ut. Dette gjorde jeg, og det fungerte bra. Det ble ikke tatt noen prøver av meg da dette skjedde

Allikevel så har jeg siden dette vært nervøs, og jeg reiste til legen enda en gang i juli. Han sjekket blodtrykk, og alt som kunne sjekkes. Tok blodprøver, urinprøve og jeg fikk henvisning til FURST laboratoriet, som sjekket blodet mitt på alle mulige måter, og de kunne ikke finne noe galt på noen av prøvene. Jeg ble erklært frisk. Ingen mangler eller feil.

I august reiste jeg til Syden, og jeg hadde for så vidt vært i bra form frem til dette. I midten av mitt sydenopphold på to uker, følte jeg meg plutselig veldig kvalm og uvel, og mistet matlyst og de symptomene jeg beskriver i begynnelsen av brevet mitt kom for fullt. Uopplagthet, Nedsatt matlyst, Uvelhetsfølelse, Søvnproblemer, Kvalme som brer seg ut i kroppen som en ”bølge”, Fryser / Gåsehud, Skjelven, Nervøsitet / Rastløshetsfølelse i magen, Kvalme (men ikke oppkast og diare), nedstemthet, tung i hodet./delvis hodepine.

Da jeg kom hjem fra ferien, hadde det enda ikke gitt seg, og jeg kontaktet fastlegen min, som jeg hadde vært med i forbindelse med kaffereaksjonen. Han mente jeg måtte ha fått i meg noe bakterie eller virus under ferien min, det ble tatt prøver, både avføring, urin og blod, men det ble ikke funne noe.

Han ba med avvente i 2-3 uker, og dette ville gå over. Han sa dette var helt vanlig i forbindelse med utenlandsopphold, og at sånt gikk over av seg selv.

Men som du sikkert har forstått, dette har ikke gått over. Jeg reiste igjen til legen, og det ble tatt nye prøver, både blod og urin, blodtrykk, og hjerte. Men alt var perfekt. Jeg ble igjen testet for å se om jeg hadde matallergi, stoffskiftet ble sjekket, mangler på vitaminer og mineraler, blodsukker. Alt viste helt fint. Jeg har vært til ultralyd av mage, og dette er som det skal være (lever, nyrer, mage, milt osv). Venter nå på svar fra røntgenbilder av mage og tarm, men jeg er tviler også på at de kommer til å finne noe galt her.

Det værste som kan skje er at de ikke finner noe, for da kommer jo jeg til å gå rundt med denne lidelsen bestandig, og det skremmer meg.

Jeg har vært inne på tanken av at dette også kan være psykisk, uten at jeg kan vite hva det kan være. Har en flott kjæreste og familie som støtter meg. Jobben klarer jeg bra, og jeg mangler ikke venner.

Men det jeg synes er så rart er at symptomene som kommer vier seg veldig fysisk, men allikevel så merker jeg at jeg sliter med en slags ”tomhet” inni meg og har veldig lett for å bli lei meg og gråte. Klarer ikke se lyst på fremtida, og orker ikke å gjøre noe lengre. Orker ikke lage mat, rydde eller vaske, sånn som jeg pleide å gjøre før. Energien min er liksom på bånn, og jeg har så lyst til å få gnisten og energien tilbake!! Jeg er jo bare 21 år!!!

Har vurdert å forsøke med alternativ medisin, for eksempel. Homøopat, akupunktør eller fotsoneterapi.

Kan du anbefale meg noe i denne forbindelsen? Hva kan jeg kjøre for å finne ut av dette, og hvordan bli kvitt problemet?!

Jeg har liten lyst til å gå til psykolog, for jeg føler ikke at det vil hjelpe.

Men nå har jeg tatt så mye prøver via legen min, at jeg har mistet troen på at dette vil gå over, og jeg er redd for å være syk.

Hva mer kan jeg ta prøver av?! Eller skal jeg vente til dette går over av seg selv.

Dette er veldig fortvilende for meg, og jeg håper du kan hjelpe meg.

Dersom noen andre har råd, så blir jeg også veldig takknemlig for det.

Klem fra fortvilet ung jente.

[Gjest Pingle]

Kjære HJL,

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, både når det gjelder de fysisk og de psykiske symtomene. Derfor tror jeg at du sliter med en gryende depresjon med tendenser til angst. Jeg synes det er en god ide å oppsøke en psykolog eller psykiater. Det finnes virksomme medisiner som bidrar til å gi deg livsgnisten tilbake, men det er også viktig å finne ut av hvorfor du er blitt syk. Det kan en psykolog eller psykiater bidra med. Det er ikke sikkert du trenger mange timene. Dersom du ikke ønsker slik behandling kan du be om å få antidepresiva hos din lege. Du beskriver dine symtomer og din livssituasjon godt i brevet, ta det med deg og vis det til legen din.

Jeg er sikker på at du blir helt frisk igjen, og ønsker deg alt godt.

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Kjære HJL,

Det du beskriver kan godt være psykiske symptomer som også kan gi helt klare fysiske utslag. Mye av redselen din kan også være at du ikke vet hva symptomene skyldes og mistenker at det ligger en fysisk sykdom bak dette. Din lege synes å ha tatt deg på alvor ved å ta prøver og henvise deg til undersøkelser. Jeg synes nå du kan be legen din om å bli testet med spørreskjemaer som kan hjelpe til å diagnostisere angst og uro. Som behandling kan det være aktuelt med for eksempel johannesurt, men da bør du holde opp med p-pillene sålenge behandlingen varer.