tourettes & sosial fobi

[muf9htem]

Jeg har de siste årene slitt med "tourettes" liknende symptomer.

Har blitt grundig utredet på Universitetssykehuset i Tromsø, og de mente jeg hadde epilepsi, og at jeg også hadde sosial fobi.

Jeg gikk til psykolog noen få timer, men fikk bare beskjed der om at jeg ikke hadde noen mentale lidelser og derfor ikke var syk nok til å være pasient der lengre. De mente at mine problemer kunne løses, ved å snakke med en sykepleier fra psykiatrien, fremfor å få grundig behandling. Dette var 4 år siden.

Nå er problemene mine blitt verre. Jeg tørr ikke handle i butikk på det verste, er redd for å prate med mennesker og denne angsten har kommet som følger av disse tourettes-anfallene. Plutselig såret jeg mennesker rundt meg, noe jeg aldri har gjort før.

Frustrasjonen ble så stor, at jeg har trukket meg vekk fra andre mennesker og nå er det gått så langt at jeg har problemer med å være sosial, på det verste. Det blir mye TV titting og "unnskyldninger" for å ikke være med på ting på jobben.

Det er forferdelig trist for meg, men jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne krisen.

Videre er jeg 31år og har foreldre som tror jeg er homofil, som følger av at jeg er alene og ikke har noe forhold. Det skaper også ekstra frustrasjon, da dette overhodet ikke stemmer, men gjør at jeg også misstrives hjemme hos de som liksom skulle være "sikkerhetsnettet" mitt.

Det er DPS her hvor jeg nå arbeider, og jeg har snakket med "touretteforeningen" som sier at de ville anbefalt meg å dra dit. De mente også at jeg hadde "tourettes", selv om nevrolog mener noe annet. Det samme gjør mine foreldre. De er også overbevist om at jeg ikke har "tourettes".

For meg er dette grusomt, for jeg opplever at jeg er alene. Jeg ønsker å finne meg ei jente som jeg er glad i, men tørr ikke ta skrittet fordi jeg er redd jeg alltid skal bli oppfattet som "annerledes", eller at jeg skal "flaue ut" familien min.

Og da blir jeg alene, og så blir det etterhvert nesten uutholdelig å være alene dag etter dag også.

Det er, som sagt DPS, her hvor jeg bor, men jeg frykter lang venteliste og jeg har bare et årsvikariat dette skoleåret 2010/11. Derfor er jeg redd lang ventekø, skal sørge for at jeg nok engang blir gående uten hjelp.

Nevrologen min i Tromsø, mente jeg hadde "temporallaps epilepsi" og jeg tar Tegretol Retard mot dette. Og siden det aldri har hjulpet, har vi økt og økt dosen. Jeg er oppe i 400mg hver dag nå.

Så jeg er overbevist selv om at jeg ikke har epilepsi, men det føles som at jeg kjemper en umulig kamp og at ingen vil høre.

Jeg jobber som fiolinlærer, og da blir det ekstra belastende å ha "tics", ettersom at det kan ødelegge for arbeidsmuligheten.

Sålangt har det gått bra, og jeg klarer å gå på jobb og gjøre en god innsats. Men jeg er fryktelig mye alene og er redd for fremtiden.

Er det noen som har noen tips, eller råd om hva jeg kan gjøre for å få en bedre hverdag?