Grensesetting/ Invadering.

[Gro Helen]

Jeg arbeider på en jobb hvor jeg trives godt, med det meste.

Unntaket er en kollega som jeg opplever som invaderende, intens og slitsom. Hun spør om private spørsmål, om og om igjen. Spørsmål som omhandler negative ting i livet mitt. Hun graver seg inn, føler jeg.Jeg svarer kort og prøver å sno meg unna, men det hjelper ikke.

Jeg prøver å unngå henne, men hun henger seg på.

Vil vite hva jeg gjør til enhver tid, vil stadig ha meg med på sine prosjekter.

Hun følger etter meg når jeg skal i kantina. Forrige gang gikk jeg på do for å slippe unna,men da jeg kom inn i kantina og satte meg kom hun etterhvert. Da var alle stolene opptatt. Hun satte seg da på huk, inntil veggen like ved der jeg satt. Enden på visa var at en annen fant stol og dermed ble hun sittende ved meg igjen.

Hvordan i alledager skal jeg takle dette?

Dette blir for klamt for meg.

[beate1234]

Hehe. Høres ut som hun prøver å bli kamerat med deg:) Prøve å ta det med et smil kansje, du velger selv hvor mye av privatlivet ditt du vil utlevere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er bare to måter å takle slike på:

1. Si rett ut at du ikke ønsker å dele privatlivet ditt med arbeidskolleger.

2. Overgå henne. Spør om hvor mange ganger hun har hatt gonorre, om hun har hatt noen heidundrende orgasmer siste uke, eller om hun plages med analkløe.

[PieLill]

Kanskje en idé å slutte med hinting og 'snoing' og heller satse på klartekst. Slutt og vær høflig og korrekt. Hun har vel ikke vært det på ganske lenge.

Har du forsøkt å ta henne til side og vennlig og bestemt fortelle henne hvordan du opplever hennes oppførsel? Hvor dine grenser går og hvordan du vil ha det? Pakk det inn i det du kan oppdrive av forståelse for hennes handlemåte uten å kompromisse på dine krav og grenser. Det er det mest reale, men ikke alltid like enkelt og fører ikke alltid fram.

Mer eller mindre gjennomtenkte forslag:

For meg er det en grunntanke at når folk spør om noe de ikke har noe med, har de ingen krav på hverken ærlige eller seriøse svar. Jeg forbeholder meg retten til å lyve, fjåse, skrøne og ellers gjøre det jeg kommer på for å holde dem i villrede om hva jeg egentlig mener.

Ikke svar undvikene på hennes mange spørsmål. La svaret være at det har hun da over hodet ikke noe med og det kommer du ikke til å svare på. Fortell henne at du er møkk lei hennes kryssforhør og be henne holde opp med det. (Eller si det på en annen måte som fungerer bedre for deg.)

Det går også an å smile og si "Er du på en av forhørsrundene dine nå igjen." Og så ikke si mer.

"Ja, det kan du lure på!"

En annen mulighet er å snakke henne i senk. Fortell de mest fantastiske historier i god ironisk tone, ordrikt og endeløst. Overdriv og si mot deg selv så mange ganger at det blir umulig å skjønne hva du egentlig mener. Fortell om de gangene du var gravid med tolvlinger. Da du kjasjet 7 biler på en dag...

Du kan også forsøke å snakke henne i senk med overivrige trivialiteter. Rot deg stadig vekk bort fra hva du egentlig skal si med endeløse diskusjoner med deg selv om naboen den gangen hadde rutete eller blomstrete gardiner og om skoen det gikk hull på var brun eller grå. Om nabogutten hadde midtskill eller sideskill... For ikke å snakke om hvilken vei som ville vært den korteste å gå mens Storgaten var stengt i 2007. Der er det mange alternativer å velge blant!

Sørg for å aldri komme lengre enn til de intetsigende trivialitetene. Og vær hele tiden så opptatt med trivialitetene at hennes innspill blir uvesentlige.

Ulempen med alle disse forslagene utenom det aller første er at de kan bli veldig slemme og/eller nedlatende.

mvh

[Gjest snøskredet]

Det er bare to måter å takle slike på:

1. Si rett ut at du ikke ønsker å dele privatlivet ditt med arbeidskolleger.

2. Overgå henne. Spør om hvor mange ganger hun har hatt gonorre, om hun har hatt noen heidundrende orgasmer siste uke, eller om hun plages med analkløe.

''2. Overgå henne. Spør om hvor mange ganger hun har hatt gonorre, om hun har hatt noen heidundrende orgasmer siste uke, eller om hun plages med analkløe.''

LOL, den var bra, NHD! :-D

[Gjest chikka]

Det er bare to måter å takle slike på:

1. Si rett ut at du ikke ønsker å dele privatlivet ditt med arbeidskolleger.

2. Overgå henne. Spør om hvor mange ganger hun har hatt gonorre, om hun har hatt noen heidundrende orgasmer siste uke, eller om hun plages med analkløe.

Høhøhø

[Gjest kollegaen]

Kjenner meg igjen! Har en kollega som også spør og graver -særlig om de negative/triste sidene i livet mitt (jeg velger å tro, handler om omsorg og omtanke fra hennes side). Uansett - det er ikke alle man ønsker å dele alt til, og i visse situasjoner (feks jobb) kan det være godt å ha et pusterom, et sted der privatlivet faktisk ikke spiller såååå stor rolle. For meg har jobben vært et fristed, men mange spør likevel hvordan det går, med overdreven "uff det er så trist-stemme og ansikt".

Til min sjef har jeg sagt at jeg ikke orker å snakke så mye om det triste på jobb, det blir en belastning. Sjefen har formidlet dette til mine kollegaer.

Neste gang jeg kommer på jobb, er denne ene kollegaen i gang igjen, hun klarer ikke la være. Som sagt, tror det er av omsorg, men det er ikke noe hyggelig å svare på veldig triste ting som får tårene til å velle opp på et arbeidssted der man ønsker å være litt "ovenpå"!! Jeg svarte litt som deg - litt men ikke nok til å stille nysgjerrigheten. I stedet gikk jeg et annet sted og fjernet meg fra henne (hun følger ikke etter).

Nå er det en stund siden jeg har vært på jobb (sykmeldt), men i mellomtiden har jeg tenkt mange ganger gjennom scenariet. Og HVA jeg skal si som er avvisende uten å såre.

"Jeg har ikke så lyst å snakke om dette på jobb"

"Jeg trenger å tenke på andre ting på jobb, situasjonen er som den er, nå er jeg på jobb og skal konsentrere meg om det!"

"Jeg ønsker å skille privatlivet fra jobb, så jeg ønsker ikke snakke om dette"

Kanskje du kan si noe lignende?

Nå er ikke det så vanlig med så klengete og lite sosialt oppegående kollegaer i min krets. Er hun likedan mot alle eller bare deg? KAnskje hun liker deg ekstra godt av en eller annen grunn? Har du vært ekstra grei eller hjelpsom mot henne? Har hun andre venner/kollegaer eller KUN deg?

Hvis hun følger etter deg i lunsjen eller andre steder, kan du enten si det rett ut; at du ønsker å sitte i fred, feks ha med deg en bok, ipod eller annet som du kan stappe i ørene. Si at du vil ha tid alene og fjern deg fra ALLE en periode.

Så oppsøker du de du ønsker å sitte sammen med etter hvert. Kanskje hun har etablert andre vennskap i mellomtiden?

Eller så må du si til henne at du ikke syns at dere helt passer sammen/har helt riktig kjemi, så du ønsker ikke hennes selskap. eeeh........ ikke lett!!

[Gro Helen]

Takk for forståelse, konkrete råd og oppbakking...Nå må jeg bare handle for å komme ut av dette.

[jubalong70]

Det er bare to måter å takle slike på:

1. Si rett ut at du ikke ønsker å dele privatlivet ditt med arbeidskolleger.

2. Overgå henne. Spør om hvor mange ganger hun har hatt gonorre, om hun har hatt noen heidundrende orgasmer siste uke, eller om hun plages med analkløe.

LOL! Alternativ nr. 2 bør i alle fall fungere