Sjelden diagnose?

[Gjest Libera]

Finnes det en diagnose for meg som ønsker å få diagnoser som asperger, personlighetsforstyrrelser o.l.? Det går ikke så langt som at jeg faker meg til det, for jeg ønsker ikke å bare ha diagnosen på papiret, men jeg ønsker å ha syndromene/forstyrrelsene.

[Onsdag1365380628]

Ønsker en diagnose?

Jeg skjønte ikke helt. Enten har man en diagnose, eller så har man den ikke.

Forklar nærmere...

[Gjest Libera]

Ønsker en diagnose?

Jeg skjønte ikke helt. Enten har man en diagnose, eller så har man den ikke.

Forklar nærmere...

Ja, jeg ønsker å ha asperger syndrom eller noen personlighetsforstyrrelser. Jeg vet ikke om jeg har det enda, fordi jeg nettopp har begynt hos psykolog. Men lurer på hvorfor jeg har så lyst til å få vite at jeg har noe sånt? Får ikke til å forklare bedre.

[Gjest Libera]

Ønsker en diagnose?

Jeg skjønte ikke helt. Enten har man en diagnose, eller så har man den ikke.

Forklar nærmere...

Og jeg har hittil blitt kjempeglad for de diagnosene jeg har fått, men vil ha flere på "lista"

[nitty-gritty]

Munchausen, kanksje?

[Gjest Lise-Lotte Bjørk]

Ja, jeg ønsker å ha asperger syndrom eller noen personlighetsforstyrrelser. Jeg vet ikke om jeg har det enda, fordi jeg nettopp har begynt hos psykolog. Men lurer på hvorfor jeg har så lyst til å få vite at jeg har noe sånt? Får ikke til å forklare bedre.

Det er ikke så rart at man ønsker seg en diagnose om man sliter psykisk. Jeg har selv vært der en gang. Mitt første møte med psykologverdenen gav meg en diagnose. Jeg ble så glad at jeg kunne ropt det ut i gatene. Jeg så virkelig lyst på fremtiden. Jeg kunne få medisiner, behandling og innrette livet mitt etter hva som sto på nettet. Og jeg trengte ikke mere lure på hvorfor jeg var slik. Og jeg var slettes ikke gal eller utilregnelig. Men jeg hadde en diagnose.

Det er mange år siden. Jeg er frisk og har ikke lengre noen diagnose. Og skjønner ikke helt hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde den gangen. Jeg har brukt mange år på å innrette meg etter diagnosen. Både familieliv og jobb var tilrettelagt etter "boka".

Etter mange år kom tvilen, og den ble stadig sterkere og jeg oppsøker psykolog på nytt for å stille spørsmål. Kan man bli frisk av denne diagnosen, eller? Jeg kjenner meg ikke lengre igjen i symptomene. Og heller ikke har jeg samme "gleden" av å ha en slik diagnose i pannen.

Joda, jeg ble friskmeldt. Man er forsåvidt ikke friskere eller sykere en man føler seg selv, men de var viktig for meg å få klarhet i dette. Min diagnose ble satt av en turnuskandidat som var vel ivrig i tjenesten.

Håper ikke at du virkelig ønsker deg en diagnose, men at du ønsker å få klarhet i hva som skjer. Og hjelp og behandling deretter. Ikke alle får en diagnose.

[Gjest Libera]

Munchausen, kanksje?

Tror ikke det, for disse later som at de har diverse symptomer, plager osv, men det gjør ikke jeg. Jeg hadde ikke blitt fornøyd dersom jeg hadde lurt meg til en diagnose. Jeg vil at diagnosene skal stilles på bakgrunn av at jeg faktisk har de, og kvalifiserer til de.

Jeg har også en tendens til å forelske meg i personer med autisme.

[Gjest Libera]

Det er ikke så rart at man ønsker seg en diagnose om man sliter psykisk. Jeg har selv vært der en gang. Mitt første møte med psykologverdenen gav meg en diagnose. Jeg ble så glad at jeg kunne ropt det ut i gatene. Jeg så virkelig lyst på fremtiden. Jeg kunne få medisiner, behandling og innrette livet mitt etter hva som sto på nettet. Og jeg trengte ikke mere lure på hvorfor jeg var slik. Og jeg var slettes ikke gal eller utilregnelig. Men jeg hadde en diagnose.

Det er mange år siden. Jeg er frisk og har ikke lengre noen diagnose. Og skjønner ikke helt hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde den gangen. Jeg har brukt mange år på å innrette meg etter diagnosen. Både familieliv og jobb var tilrettelagt etter "boka".

Etter mange år kom tvilen, og den ble stadig sterkere og jeg oppsøker psykolog på nytt for å stille spørsmål. Kan man bli frisk av denne diagnosen, eller? Jeg kjenner meg ikke lengre igjen i symptomene. Og heller ikke har jeg samme "gleden" av å ha en slik diagnose i pannen.

Joda, jeg ble friskmeldt. Man er forsåvidt ikke friskere eller sykere en man føler seg selv, men de var viktig for meg å få klarhet i dette. Min diagnose ble satt av en turnuskandidat som var vel ivrig i tjenesten.

Håper ikke at du virkelig ønsker deg en diagnose, men at du ønsker å få klarhet i hva som skjer. Og hjelp og behandling deretter. Ikke alle får en diagnose.

Takk for ditt lange svar og fortelling om din historie. Du ble ble glad for at diagnosen kunne sikre deg behandling og gi noen svar, skjønte jeg deg rett?

For min del handler det mer om at jeg ønsker å bli sett på avvikende i en eller annen form, og bli satt litt i bås. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det slik. Paradoksalt er det enkelte lidelser jeg overhode ikke vil ha, en av mine største frykter er f.eks. å bli psykotisk. Så jeg ønsker meg mer syndromer/lidelser som har med personligheten min å gjøre.

[Gjest Moderator]

Det er ikke så rart at man ønsker seg en diagnose om man sliter psykisk. Jeg har selv vært der en gang. Mitt første møte med psykologverdenen gav meg en diagnose. Jeg ble så glad at jeg kunne ropt det ut i gatene. Jeg så virkelig lyst på fremtiden. Jeg kunne få medisiner, behandling og innrette livet mitt etter hva som sto på nettet. Og jeg trengte ikke mere lure på hvorfor jeg var slik. Og jeg var slettes ikke gal eller utilregnelig. Men jeg hadde en diagnose.

Det er mange år siden. Jeg er frisk og har ikke lengre noen diagnose. Og skjønner ikke helt hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde den gangen. Jeg har brukt mange år på å innrette meg etter diagnosen. Både familieliv og jobb var tilrettelagt etter "boka".

Etter mange år kom tvilen, og den ble stadig sterkere og jeg oppsøker psykolog på nytt for å stille spørsmål. Kan man bli frisk av denne diagnosen, eller? Jeg kjenner meg ikke lengre igjen i symptomene. Og heller ikke har jeg samme "gleden" av å ha en slik diagnose i pannen.

Joda, jeg ble friskmeldt. Man er forsåvidt ikke friskere eller sykere en man føler seg selv, men de var viktig for meg å få klarhet i dette. Min diagnose ble satt av en turnuskandidat som var vel ivrig i tjenesten.

Håper ikke at du virkelig ønsker deg en diagnose, men at du ønsker å få klarhet i hva som skjer. Og hjelp og behandling deretter. Ikke alle får en diagnose.

Vennligst ikke benytt nick som kan gi inntrykk av at du underskriver med fullt navn.

[Gjest Squares]

Vennligst ikke benytt nick som kan gi inntrykk av at du underskriver med fullt navn.

Det kan være hennes fulle navn. Et googlesøk ga treff, blant annet på Facebook.

[Gjest Zyperxus]

Vennligst ikke benytt nick som kan gi inntrykk av at du underskriver med fullt navn.

Er det ikke lov å ikke være anonym her?

[Gjest forsiden]

Er det ikke lov å ikke være anonym her?

Nope

[Gjest Gåten]

Og jeg har hittil blitt kjempeglad for de diagnosene jeg har fått, men vil ha flere på "lista"

Det var underlig...

Hvorfor ønske seg diagnoser?

Har selv stilt meg spørsmålet "Hvorfor vil jeg ha hjelp fra psykiatrien"? Er jo slik der,man får diagnose,så skal de hjelpe. Lurer på om det er ansvarsfraskrivelse fra min side. Tenker på å kutte ut,velge å selv ta ansvar. Trenger ikke være syk. Har ikke lyst å ha diagnoser,du kan få mine

Vil ta ansvar,jobbe med mine utfordringer (karma),kan ikke det hvis det medisineres bort. Jaja,lykke til iallefall med jakten på nye diagnoser

[Gjest Moderator]

Er det ikke lov å ikke være anonym her?

Nei, det er ikke lov å skrive under med fullt navn.

[Gjest Bipolar58 og suicudal.]

Takk for ditt lange svar og fortelling om din historie. Du ble ble glad for at diagnosen kunne sikre deg behandling og gi noen svar, skjønte jeg deg rett?

For min del handler det mer om at jeg ønsker å bli sett på avvikende i en eller annen form, og bli satt litt i bås. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det slik. Paradoksalt er det enkelte lidelser jeg overhode ikke vil ha, en av mine største frykter er f.eks. å bli psykotisk. Så jeg ønsker meg mer syndromer/lidelser som har med personligheten min å gjøre.

Beklager men du er nok ikke gal nok til at jeg vil hjelpe deg.

Tipper at du har mange rare tanker,og ikke vil være så kjedelig at du må kalles normal.Vi som faktisk har en reell diagnose,

skulle gjerne ønsket at vi var friske,men du er nok bare en skrullete tenåring tenker jeg som har for lite å gjøre.Du er en hypokonder som har beveget deg inn fra somati til psykiatri.

Kanskje du er forelsket i din psykolog og ønsker mer tid sammen med ham/henne? Du er nok under 25,og garantert 30.Tipper at du er en student som sliter med hva du skal velge og at du sliter med ensomhet.Så har dine tenker havnet på feil sted.Du må nok få deg noen flere venner og bli litt mer sosial.

Men "psyk" er du ikke.Jeg må bruke medisiner for ikke å ta livet av meg og har 3 forsøk bak meg.Når du har vært tvangsinnlagt en uke eller mer og bruker medisiner jevnlig kan du komme tilbake og fortelle at du har en diagnose og hvilke medisiner du bruker.Hvis ikke er du en "Faker" som bare ønsker oppmerk-somhet.Se filmene "Prozac Nation","Gjøkeredet" og "De gales hus" Vil du fremdeles sperres inne så snakk om de stemmene du har i hodet eller at du ønsker å dø.Har du ikke blitt voldtatt eller brukt dop,har du ikke noe her å gjøre.Du er "desverre" frisk.Get a life!

[Gjest Libera]

Beklager men du er nok ikke gal nok til at jeg vil hjelpe deg.

Tipper at du har mange rare tanker,og ikke vil være så kjedelig at du må kalles normal.Vi som faktisk har en reell diagnose,

skulle gjerne ønsket at vi var friske,men du er nok bare en skrullete tenåring tenker jeg som har for lite å gjøre.Du er en hypokonder som har beveget deg inn fra somati til psykiatri.

Kanskje du er forelsket i din psykolog og ønsker mer tid sammen med ham/henne? Du er nok under 25,og garantert 30.Tipper at du er en student som sliter med hva du skal velge og at du sliter med ensomhet.Så har dine tenker havnet på feil sted.Du må nok få deg noen flere venner og bli litt mer sosial.

Men "psyk" er du ikke.Jeg må bruke medisiner for ikke å ta livet av meg og har 3 forsøk bak meg.Når du har vært tvangsinnlagt en uke eller mer og bruker medisiner jevnlig kan du komme tilbake og fortelle at du har en diagnose og hvilke medisiner du bruker.Hvis ikke er du en "Faker" som bare ønsker oppmerk-somhet.Se filmene "Prozac Nation","Gjøkeredet" og "De gales hus" Vil du fremdeles sperres inne så snakk om de stemmene du har i hodet eller at du ønsker å dø.Har du ikke blitt voldtatt eller brukt dop,har du ikke noe her å gjøre.Du er "desverre" frisk.Get a life!

Rare tanker har jeg mye av ja, og har også noen reelle diagnoser. bl.a. OCD. Men har også en annen diagnose som ødelegger hele livet, men gidder ikke si hva det er. Den gjør at jeg slettes ikke kan anses som normal, men hva er normal? Det er vel også en diagnose som ingen i hele verden ønsker å ha og noen ganger skjønner jeg ikke hvordan jeg gidder å leve med den. Egentlig burde det være nok, men av en eller annen grunn så føler jeg det ikke sånn.

Ellers tar du feil om at jeg er tenåring, og under 30, eller student, og er ikke forelsket i min psykolog.

Jeg har ikke blitt voldtatt eller brukt dop, men det trenger man heller ikke å ha blitt for å være psykisk syk.

[Gjest get a life selv]

Beklager men du er nok ikke gal nok til at jeg vil hjelpe deg.

Tipper at du har mange rare tanker,og ikke vil være så kjedelig at du må kalles normal.Vi som faktisk har en reell diagnose,

skulle gjerne ønsket at vi var friske,men du er nok bare en skrullete tenåring tenker jeg som har for lite å gjøre.Du er en hypokonder som har beveget deg inn fra somati til psykiatri.

Kanskje du er forelsket i din psykolog og ønsker mer tid sammen med ham/henne? Du er nok under 25,og garantert 30.Tipper at du er en student som sliter med hva du skal velge og at du sliter med ensomhet.Så har dine tenker havnet på feil sted.Du må nok få deg noen flere venner og bli litt mer sosial.

Men "psyk" er du ikke.Jeg må bruke medisiner for ikke å ta livet av meg og har 3 forsøk bak meg.Når du har vært tvangsinnlagt en uke eller mer og bruker medisiner jevnlig kan du komme tilbake og fortelle at du har en diagnose og hvilke medisiner du bruker.Hvis ikke er du en "Faker" som bare ønsker oppmerk-somhet.Se filmene "Prozac Nation","Gjøkeredet" og "De gales hus" Vil du fremdeles sperres inne så snakk om de stemmene du har i hodet eller at du ønsker å dø.Har du ikke blitt voldtatt eller brukt dop,har du ikke noe her å gjøre.Du er "desverre" frisk.Get a life!

Herregud for et proveserende innspill ..

Get a life selv, Bipolar58 og susidal. Jeg er bipolar selv, men hvorfor skulle jeg av den grunn ha det noe verre enn alle andre???

[Gjest profile]

Det var underlig...

Hvorfor ønske seg diagnoser?

Har selv stilt meg spørsmålet "Hvorfor vil jeg ha hjelp fra psykiatrien"? Er jo slik der,man får diagnose,så skal de hjelpe. Lurer på om det er ansvarsfraskrivelse fra min side. Tenker på å kutte ut,velge å selv ta ansvar. Trenger ikke være syk. Har ikke lyst å ha diagnoser,du kan få mine

Vil ta ansvar,jobbe med mine utfordringer (karma),kan ikke det hvis det medisineres bort. Jaja,lykke til iallefall med jakten på nye diagnoser

Du har latt det gå sport i det? I så fall kanskje du kan se deg etter noe annet å konkurrere med.

[Gjest bipolare klara]

Oppsøk Nevropsykologisk senter i Oslo, (hvis du bor på Østlandet). Fikk noen slike diagnoser etter meg som det ikke var mistanke for i utgangspunktet.

Ellers baseres jo diagnosene mye etter hva en sier for noe. Så du kan sikkert klare å snakke deg til en diagnose

[Gjest Gåten]

Du har latt det gå sport i det? I så fall kanskje du kan se deg etter noe annet å konkurrere med.

Det forstod jeg ikke,hva har jeg latt det gå sport i? Og hva går konkuransen ut på?