Lystløyner

[Gjest Vil gjerne vite]

Jeg kjenner en mann som jeg tror er lystløyner. Jeg har kjent ham godt i 6 år, har trodd at vi stod hverandre nær og at vi har vært glade i hverandre. Så lenge jeg har kjent ham, har han kommet med små hvite løyner.

Han har påstått at han har tatoveringer han ikke har (for å virke tøff?), påstått at han ikke har kunnet gi meg mobnr pga jobben, for så å gi det meg likevel senere. Hatt all verdens merkelige grunner for å avlyse avtaler. I det ene øyeblikket påstått at han har elsket felles venninner, for like etter å hevde at de aldri har betydd noe for ham. Og en hel rekke flere eksempler.

Jeg har gjennomskuet mye, men ikke lagt så mye vekt på det, fordi jeg anså det som bagateller.

Så, for en stund siden oppdaget jeg at han også løy om store ting. Han har påstått i alle år at han var singel, men så viser det seg at han var gift. Han har truffet en ny dame som han nå er sammen med, og etter litt overlapp har han nå gått fra kona (ble kastet ut) og bor nå sammen med den nye.

Han løy også for nye dama i stareten, og har løyet for veldig mange andre.

Er denne mannen en lystløyner? Er han ikke i stand til å holde seg til sannheten når han lyver om ting på alle nivåer? Etter sigende var han ulykkelig i ekteskapet og er lykkelig med sin. Ye samboer. Men vil en mann som systematisk har løyet for vennene sine i mange år, nå klare å være ærlig mot samboeren sin og venner fremover? Eller vil han fortsette å lyve?

Jeg lurer på om dette kan være en personlighetsforstyrrelse. Mannen har også hatt problemer med alkohol, har ikke hatt kontroll over inntak og ofte drukket seg fra sans og samling slik at han ikke har husket noe etterpå.

[Gjest gittopp]

Denne personen ligner veldig på en som står meg nær. Nå er ikke jeg noen fagperson på området, men etter hva jeg har forstått så er vel ikke lystløgner en diagnose i seg selv. Men at visse typer personlighetsforstyrrelser fører med seg b.la. lystløgneri. B.la. borderline og sosiopat/dyssossial personlighetsforstyrrelse. Personer med f.eks. borderline har i tillegg en ekstrem redles for å bli forlatt - derav kan de lett ha et reserveforhold på si , nærmest som en slags reserve hvis det første ryker. Og så skjønner de ikke helt konsekvensene av sine egne handlinger heller, eller vil ikke skjønne det. Og det er da lyvingen kommer. Den ene løgnen avløser den andre og så må de hele tiden fortsette å lyve for å dekke over den forrige løgnen.

Ja jeg tror dessverre at denne personen vil fortsette å lyve - hvis han da ikke selv innser at han har et problem og er villig til å gjøre noe med det.

[Gjest Vil gjerne vite]

Denne personen ligner veldig på en som står meg nær. Nå er ikke jeg noen fagperson på området, men etter hva jeg har forstått så er vel ikke lystløgner en diagnose i seg selv. Men at visse typer personlighetsforstyrrelser fører med seg b.la. lystløgneri. B.la. borderline og sosiopat/dyssossial personlighetsforstyrrelse. Personer med f.eks. borderline har i tillegg en ekstrem redles for å bli forlatt - derav kan de lett ha et reserveforhold på si , nærmest som en slags reserve hvis det første ryker. Og så skjønner de ikke helt konsekvensene av sine egne handlinger heller, eller vil ikke skjønne det. Og det er da lyvingen kommer. Den ene løgnen avløser den andre og så må de hele tiden fortsette å lyve for å dekke over den forrige løgnen.

Ja jeg tror dessverre at denne personen vil fortsette å lyve - hvis han da ikke selv innser at han har et problem og er villig til å gjøre noe med det.

'' Personer med f.eks. borderline har i tillegg en ekstrem redles for å bli forlatt - derav kan de lett ha et reserveforhold på si , nærmest som en slags reserve hvis det første ryker.''

Det der høres veldig kjent ut. Denne mannen har hele tiden vært på jakt etter, eller hatt reserveforhold. Takk for svar.

[petter smart]

Høres akkurat ut som en bekjent av meg. Han lyver om de mest meningsløse ting, selv om han må forstå at alle forstår at han lyver. Og uten at han hadde trengt å lyve. Han er nok svært redd for konfrontasjoner og tror kanskje det er uskyldige hvite løgner han kommer med.

Ikke godt å si hvorfor noen er slik. Men det ligger nok sannsynligvis en psykisk lidelse e.l. bak. En frykt for kontrontasjoner, en følelse av at samfunnets regler ikke gjelder for dem.

[Gjest Vil gjerne vite]

Høres akkurat ut som en bekjent av meg. Han lyver om de mest meningsløse ting, selv om han må forstå at alle forstår at han lyver. Og uten at han hadde trengt å lyve. Han er nok svært redd for konfrontasjoner og tror kanskje det er uskyldige hvite løgner han kommer med.

Ikke godt å si hvorfor noen er slik. Men det ligger nok sannsynligvis en psykisk lidelse e.l. bak. En frykt for kontrontasjoner, en følelse av at samfunnets regler ikke gjelder for dem.

''en følelse av at samfunnets regler ikke gjelder for dem.''

Det du sier der stemmer veldig godt på han jeg kjenner. Han har vært ekstremt i mot utroskap, og fordømt kraftig personer som har vært utro. Men har altså gjort det samme selv, uten å få dårlig samvittighet, bare bortforklart det.

Han er også svært dårlig på å svare på mail/SMS (svarer sent eller unnlater helt å svare), men blir rasende hvis jeg venter for lenge med å svare ham.

[Gjest egentlig synd på ham]

Jøss, er det onkelen min du beskriver?

(Vet at det ikke er det, men onkelen min er lystløgner og jeg også lurer på hva slags diagnose det er et symptom på.)

Onkel er tillegg "besserwisser", og har litt for store tanker om seg selv. Han stjeler også. Nå til jul stjal han og kona juletre på Plantasjen på en utspekulert måte. Ikke f... om jeg hadde kunnet kost meg i julen hvis jeg hadde visst med meg selv at treet vi hadde i stua var stjålet...

Klarer ikke å holde på jobber over tid heller.