Er det noe å gjøre her?

[Serafin]

Jeg har i en del år hatt en kollega som i alle årene vi har jobbet sammen aldri har utalt ett positivt ord om jobben vi gjør eller arbeidsplassen i sin helhet. Vedkommende kan ikke fordra sjefene og de fleste kollegene er helt håpløse.

Problemene på arbeidsplassen blir bare værre og værre for vedkommede. H*n vikler seg inn i konflikter med alle. Det er forferdelig vondt å være vitne til. Jeg har bedt h*n instendig om å gi faen i betydning av å være overbærende. Det siste jeg gjorde ift. h*n var å spandere middag på h*n. Jeg vil så gjerne at h*n ikke skal være så negativ. Det ble ikke bedre av det.

H*ns virkelighetsbilde på jobben kan være riktig på en måte. Det er ikke helt feil, men h*n graver sin egen grav. Jeg tørr ikke blande meg mer inn i dette mer for h*n trekker andre kolleger med seg i konliktene. Jeg har bedt h*n gå til behandling. Der møter h*n kun "dustete" psykologer. Jeg fikk h*n avsted for noen år siden.

Dette er så stusselig siden vedkommede har flere barn. Dette må være et paranoid menneske. H*n snakker ikke om annet enn hvor håpløs denne arbeidsplassen er. En del mennesker har prøvd å hjelpe h*n men ender opp med å bli dratt inn i konflikter.

H*n har det vondt også, og familien har det vondt. Dessverre tror jeg toget har gått snart på arbeidsplassen. Jeg synes alle har strekt seg langt. Innkludert meg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det ikke annet å gjøre enn å be vedkommende søke seg arbeid et annet sted. Begrunn det med at det må være best å søke seg bort fra et sted som er så dårlig.