Hva sier dere når dere møter folk?

[morsan]

næh, jeg gjør som deg og lirer av meg noe glætt overfalte prat sånn om jeg ramler over bekjente på butikken.

Og jeg mener at de som tar seg lov til å være skikkelig sutrete og servere negative historier som krever sympati og ansikt i korrekt bekymrede folder, har litt avklipte sosiale følere! Jeg hadde også blitt sliten av sånt!

Om det er litt sånn ironisk klaging, dårlig frisyre, litt fyllesjuke, noe tullballaktig er det selvsagt helt ok. Men skal jeg bli servert (eller servere) nedtur historier - sykdom, kjærlighetsorg, skilsmisse etc - joda, så kan vi gjerne snakke om det, men IKKE i kassakøen eller på et kjapt gatemøte.

(Noe annet er det jo om man møter noen som noe drastisk har skjedd med..da tar jeg mdeg jo selvsagt tid)

I korte trekk, ja takk til en litt positiv og artig tone i hverdagen. Ja takk til problemløsning og mere alvorlig snakk også, men alt til tid og sted. En skal kunne gå ut uten å bli bombardert med intime betroelser!

Enig

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg sier at jeg har det bare bra.