negative historier = negative tanker

[Gjest loven i mine hender?]

Er det ok å si til folk "Nå vil jeg ikke høre om negative ting,fortel meg heller noe positivt"?

Hvordan ville du ha reagert da?

Negative historier går veldig inn på meg,henger meg opp i andres problemer. Er det lov å sette en stopper for det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det synes jeg er en meget god og konstruktiv intervensjon. Ikke bare for deg, men også for mottager.

[tonie]

Klart det er! Jeg synes det er på grensa til ufint å dytte all negativitet over på andre hele tida. Det er i hvert fall verken snilt eller omtenksomt gjort, og særlig ikke om det er det samme mennesket som brukes som klagemur hver gang det er noe.

[Gjest loven i mine hender?]

Det synes jeg er en meget god og konstruktiv intervensjon. Ikke bare for deg, men også for mottager.

Ok,takk. Da gjør jeg det slik.

[Gjest loven i mine hender?]

Klart det er! Jeg synes det er på grensa til ufint å dytte all negativitet over på andre hele tida. Det er i hvert fall verken snilt eller omtenksomt gjort, og særlig ikke om det er det samme mennesket som brukes som klagemur hver gang det er noe.

Takk. Står "klagemur" i panna mi tror jeg,men nå er det nok.

[Gjest winda]

Jeg har venninner som sliter med mye vondt for tiden. I en slik situasjon synes jeg, som en venninne, at jeg må stille opp og støtte dem.

Går det et år og de fortsatt "gnager" om det samme hver gang vi møtes, kommer jeg til å si ifra selvsagt. Det er en forskjell på å stå med begge beina midt oppe i en krise og å sutre seg om filleting som har gått galt.

Hvis jeg snur dette på hodet: Jeg har aldri praktisert å snakke om mine tildels store problemer til venninnene mine. Da jeg sto midt oppe i forskjellige former for kriser var jeg bom stille. Jeg vet ikke om det var dette som gjorde meg psykisk syk. Hadde det vært bedre om jeg hadde snakket etter hvert "sjokket" jeg fikk?

Som sagt: Det kommer an på hva det gjelder. Det er forskjell på å skyte seg og å få en influensa.