Vaskelig å være lett og overfladisk

[tjohei]

Vanskelig å fungere sosialt og få venner når det er vanskelig å være lett og overfladisk. Det virker som om det er en væremåte som gjelder sosialt, og det er den lette og overfladiske. Hvis man ikke føler seg slik og heller ikke orker eller greier å spille skuespill må man vel ta til takke med ensomheten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan en være tung å dypsindig uten at temaet må dreie seg om personlig tungsinn og sykdom? Ja, mener jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan en være tung å dypsindig uten at temaet må dreie seg om personlig tungsinn og sykdom? Ja, mener jeg.

Tillegg: Dessuten krever ulike settinger ulik væremåte. Fleksibilitet er et stikkord.

[tjohei]

Kan en være tung å dypsindig uten at temaet må dreie seg om personlig tungsinn og sykdom? Ja, mener jeg.

Lurer virkelig på hvordan jeg skal greie å få meg nye venner når man føler seg tungsindig og alvorlig. Kan ikke skjønne at det kan gå an?

[tjohei]

Tillegg: Dessuten krever ulike settinger ulik væremåte. Fleksibilitet er et stikkord.

Mulig jeg generaliserer men: menn snakker om biler, jobb og sport, damer om utseende, hjem og barn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mulig jeg generaliserer men: menn snakker om biler, jobb og sport, damer om utseende, hjem og barn.

I starten gjør de det. Det endrer seg etterhvert som en blir bedre kjent.

Hva vil du snakke om?

[tonie]

Mulig jeg generaliserer men: menn snakker om biler, jobb og sport, damer om utseende, hjem og barn.

Ja, det gjør du. Kanskje du trenger noen nye venner? Det går fint an å ha dype samtaler uten at det går i de samme gamle personlige problemene alltid.

[tjohei]

I starten gjør de det. Det endrer seg etterhvert som en blir bedre kjent.

Hva vil du snakke om?

Jeg vil sutre over livet:-(

[tjohei]

Jeg vil sutre over livet:-(

Det var litt tull da. Jeg kan snakke om det meste så lenge jeg får lov til å være meg selv.

[mah-jong]

Mulig jeg generaliserer men: menn snakker om biler, jobb og sport, damer om utseende, hjem og barn.

Uten å generalisere på kjønn, synes jeg alle de temaene du nevner er typiske lette og overfaldiske tema som går igjen i lunsjsamtaler og andre 'gruppesamtaler', altså hvor man er fler enn 2-3 stykker som snakker sammen.

På tomannshånd synes jeg ofte samtaler kan bli både dypere og mer personlige, men det krever at man har blitt litt kjent med hverandre først - ofte via mer lettbente tema. Man kan få litt bakoversveis hvis en litt ukjent person går rett inn på et alvorstungt tema uten at samtalen av seg selv har beveget seg i den retning.

Angående lette og overfladiske tema: det er svært varierende hvordan samtaler om slike temaer blir. Noen mennesker er spennende samtalepartnere også om sport og bil og barn - de evner rett og slett å flette inn gode observasjoner, gode ordspill eller interessant kunnskap også innenfor rammene av disse 'lette overfladiske' temaene.

[Gjest Fizz]

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.1315054

[nitty-gritty]

Så lenge du med dette ikke mener å snakke om deg selv eller negative temaer, så tror jeg du forhåndsdømmer.

Jeg sliter litt med småprat selv, men har blitt mye flinkere. På den ene side har jeg lært meg verdien av lett sosialisering og bli-kjent-temaer, på den andre siden så fikk jeg en hyggelig oppfordring fra en bekjent om å bare være meg selv og snakke om det som opptar meg. Nå snur jeg samtalen til å handle om litteratur, studier, politikk og kultur uten å fornærme noen. Det krever bare litt smidighet

[Spenol(1)]

tja, det kommer vel helt ann på hva slags venner du ønsker deg. En som er lett og overfladisk har lett for å få venner som er lette og overfladiske.

Min søster er det jeg kaller lett og overfladisk. Hun kan ta tjue telefonsamtaler hver dag, og prate svada. Hver julaften så åpner hun ca tjue pakker fra alle hennes venner som kjøper dyre presenger til hverandre. Må innrømme at jeg ofte føler meg litt viggo venneløs ida, selv om jeg også har venner.

Jeg er vel heller motsetningen. jeg har fire nære venner som er slik som meg selv. Vi trenger ikke å ringe hverandre mange ganger om dagen, vi har ikke sånn kjempehyppig kontakt, men vi har kvalitetstid. Vi trenger ikke å gi hverandre dyre gaver til jul bare for å gi hverandre dyre gaver til jul. Vi er trygge på hverandre. Når sant skal sies så har vi sluttet å gi julegaver også, vi er ikke materalister noen av oss.

Jeg er sosial og utadvendt. Kommer lett i kontakt med folk. Men det er ikke så mange jeg slipper inn i min nærmeste sirkel.

Så hva slags person er du, og hva slags venner ønsker du?

[Spenol(1)]

Jeg vil sutre over livet:-(

Da bør du starte i gruppeterapi ! Der kan dere sitte og sutre over livet alle sammen. Mens gruppa foregår frarådes det å danne vennskap, men når du slutter så gjør du som du vil. har dannet mange flotte vennskap på den måte jeg

[PieLill]

Mulig jeg generaliserer men: menn snakker om biler, jobb og sport, damer om utseende, hjem og barn.

Ja, du generaliserer aldeles skrekkelig.

:-)

Folk snakker som oftes om noe som interesserer dem. I hvert fall når de selv får velge tema. At det ikke alltid er så følelsesladet eller problemfiksert, betyr ikke nødvendigvis at det er meningsløst, innholdsløst og overfladisk.

Du kan se på de "lette" samtalene som en mulighet til en pause fra egne problemer og tungsinn. Man blir også kjent med hverandre gjennom de lette samtalene, selv om man ser hverandre fra en annen vinkel når man beveger seg inn på det mer personlige og dypsindige. Det er ulike sider av samme sak/person.

''Lurer virkelig på hvordan jeg skal greie å få meg nye venner når man føler seg tungsindig og alvorlig. Kan ikke skjønne at det kan gå an?''

Om du tviholder på at tungsinnet og alvoret er den eneste siden av deg som skal vises 24/7, kan det bli vanskelig å finne særlig mange som klarer å følge deg.

Orker du å fiske frem noen av de lysere sidene ved din personlighet, vil du få mer å spille på. Ofte er dette veien til å finne de relasjonene hvor det også er plass for det mer alvorstunge.

Ikke tenk at du ikke "er deg selv" om det ikke er det tungsindige og alvorlige som rår grunden. Selv om du opplever dette som det mest fremtredende ved deg selv i en periode, har du mye mer innabords enn som så. Å spille på de lysere strengene er ikke en benektelse av de mørke.

mvh

[tjohei]

tja, det kommer vel helt ann på hva slags venner du ønsker deg. En som er lett og overfladisk har lett for å få venner som er lette og overfladiske.

Min søster er det jeg kaller lett og overfladisk. Hun kan ta tjue telefonsamtaler hver dag, og prate svada. Hver julaften så åpner hun ca tjue pakker fra alle hennes venner som kjøper dyre presenger til hverandre. Må innrømme at jeg ofte føler meg litt viggo venneløs ida, selv om jeg også har venner.

Jeg er vel heller motsetningen. jeg har fire nære venner som er slik som meg selv. Vi trenger ikke å ringe hverandre mange ganger om dagen, vi har ikke sånn kjempehyppig kontakt, men vi har kvalitetstid. Vi trenger ikke å gi hverandre dyre gaver til jul bare for å gi hverandre dyre gaver til jul. Vi er trygge på hverandre. Når sant skal sies så har vi sluttet å gi julegaver også, vi er ikke materalister noen av oss.

Jeg er sosial og utadvendt. Kommer lett i kontakt med folk. Men det er ikke så mange jeg slipper inn i min nærmeste sirkel.

Så hva slags person er du, og hva slags venner ønsker du?

Det siste. Jeg ønsker gode og nære venner. Fikser ikke overfladiske folk.

[tjohei]

Ja, du generaliserer aldeles skrekkelig.

:-)

Folk snakker som oftes om noe som interesserer dem. I hvert fall når de selv får velge tema. At det ikke alltid er så følelsesladet eller problemfiksert, betyr ikke nødvendigvis at det er meningsløst, innholdsløst og overfladisk.

Du kan se på de "lette" samtalene som en mulighet til en pause fra egne problemer og tungsinn. Man blir også kjent med hverandre gjennom de lette samtalene, selv om man ser hverandre fra en annen vinkel når man beveger seg inn på det mer personlige og dypsindige. Det er ulike sider av samme sak/person.

''Lurer virkelig på hvordan jeg skal greie å få meg nye venner når man føler seg tungsindig og alvorlig. Kan ikke skjønne at det kan gå an?''

Om du tviholder på at tungsinnet og alvoret er den eneste siden av deg som skal vises 24/7, kan det bli vanskelig å finne særlig mange som klarer å følge deg.

Orker du å fiske frem noen av de lysere sidene ved din personlighet, vil du få mer å spille på. Ofte er dette veien til å finne de relasjonene hvor det også er plass for det mer alvorstunge.

Ikke tenk at du ikke "er deg selv" om det ikke er det tungsindige og alvorlige som rår grunden. Selv om du opplever dette som det mest fremtredende ved deg selv i en periode, har du mye mer innabords enn som så. Å spille på de lysere strengene er ikke en benektelse av de mørke.

mvh

Det var et klokt svar. Takk!

[tjohei]

Da bør du starte i gruppeterapi ! Der kan dere sitte og sutre over livet alle sammen. Mens gruppa foregår frarådes det å danne vennskap, men når du slutter så gjør du som du vil. har dannet mange flotte vennskap på den måte jeg

Jeg har gått i gruppeterapi, men fikk ingen venner der enda jeg sa jeg var åpen for det.

[nitty-gritty]

Det siste. Jeg ønsker gode og nære venner. Fikser ikke overfladiske folk.

Vet du... Jeg har funnet ut at de færreste er overfladiske. At de snakker om overfladiske temaer er en normal måte å opprettholde og danne nye bekjentskaper, ikke en tilnærming til livet i seg selv.

Ikke se på deg selv som et unntak. Åpne heller øynene og oppdag at du er en av mange.

[Spenol(1)]

Det siste. Jeg ønsker gode og nære venner. Fikser ikke overfladiske folk.

Jeg tror at man som ensom kan bli så opptatt av å virke spennende for andre at man kanskje skremmer dem bort? Folk senser sånt veldig fort. Man blir lett oppfattet som litt slitsom og ikke naturlig.

Var en periode i ungdommen hvor jeg var dønn ensom. Jeg forsøkte alt jeg kunne å få venner, men fikk ingen. Det var en forferdelig tid I mine senere år har jeg fått mange venner uten å ha vært på jakt etter det. Kanskje det er fordi jeg slapper mere av og vet mer om hvem jeg er og hva slags folk jeg trives med?

Har du noen hobbier hvor du samtidig kan være sosial? Er det noen foreninger, organisasjoner du er med i? Er ofte lett å stifte bekjentskaper der? Det er vanskeligere å bli venner med tilfeldig folk på trikken.