Psykopat?

[tjohei]

Var i et forhold for en stund tilbake. Skrev her om det som var problematisk og fikk råd om å kutte det ut. Sist gang jeg snakket med han sa han til meg at "jeg var jo ganske slem mot deg". Er det noe som har gått opp for han i ettertid eller var det bevisst? Blir litt forvirret. Hadde tenkt til å fortsette å være venner, men blir så usikker på om dette er et greit mennesket. Hva tror dere?

[lealaus]

Av egen erfaring må jeg si: vær forsiktig! Tillat enhver alarmklokke å ringe nå den oppfatter noe alarmerende, og tillat deg selv å lytte til alarmklokkene og kom deg unna før du blir spunnet inn i nettet igjen.

Jeg vet ikke noe om denne eksen din, men som sagt, har jeg gjort meg et par smertefulle erfaringer med visse typer mennesker.

Altså min erfaring, som jeg deler med deg i tilfelle dette mennesket ikke fremmer god helse.

[Lillemus]

Hvorfor vil du være venner med en som var slem mot deg?

[tjohei]

Hvorfor vil du være venner med en som var slem mot deg?

Problemet er jo at mennesker er ikke perfekte. Min erfaring er at mange mennesker er slemme, men så er det snille også. Det er problemet. Skal man henge seg opp i det negative eller det positive?

[lealaus]

Problemet er jo at mennesker er ikke perfekte. Min erfaring er at mange mennesker er slemme, men så er det snille også. Det er problemet. Skal man henge seg opp i det negative eller det positive?

Tilstrekkelig negative erfaringer med en person, gir en all rett til å legge vekt på disse. Selv når personen tilsynelatende kommer en i møte, bør de negative erfaringene veie såpass tungt at personen har ikke så rent lite å "bevise" med sin tilsynelatende nye adferd. Noe som må skje over tid - alle kan ta seg sammen i en periode, men juksa har en tendens til å vise seg.

[Gjest mtm]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har selv gått noen runder med meg selv rundt det å tilgi/være venn med ekser som har behandlet meg dårlig.

Jeg er en sånn som tar vare på alle, som vil at alle skal ha det bra, og jeg har liksom ikke hatt samvittighet til å kutte ut noen. Jeg synes det er veldig ubehagelig å ha en konflikt/knute på tråden med noen, og gjør som regel litt for mye for å prøve å rydde opp i dårlige forhold. Dette har selvfølgelig blitt utnyttet av et par egoister, som senere kommer tilbake og vil være venner. En har prøvd i årevis å bli venner med meg igjen. Jeg føler meg kald og nesten ond som ikke kan gi han en ny sjanse når jeg tenker på de gode sidene hans, men når jeg husker hvordan han gikk over alle grenser når det gjaldt å behandle meg dårlig, vet jeg at det er sånn det må være, for min egen skyld.

Dette er mine nye tanker: Jeg er den viktigste personen i mitt liv. Alle har gode sider, han også, men jeg skylder han ikke å være venn bare av den grunn. Det finnes mange i verden som er mer verdig mitt selskap og vennskap, snille, gode mennesker som trenger omsorg og også gir noe positivt tilbake. Når jeg får dårlig samvittighet for dette, tenker jeg bare at det snilleste å gjøre mot han er å la han erfare at han ødelegger forhold for alltid med den oppførselen.

[mariaflyfly]

Det er slutt mellom dere, og det spiller svært liten rolle hvorvidt han var en psykopat eller drittsekk.

Hold deg unna. Hva i all verden har du å tjene på å være venn med en som var kjip mot deg?

[mariaflyfly]

Problemet er jo at mennesker er ikke perfekte. Min erfaring er at mange mennesker er slemme, men så er det snille også. Det er problemet. Skal man henge seg opp i det negative eller det positive?

Du skal henge deg opp i at han er ute av livet ditt. Om han er snill eller slem, eller om han er Dr Jekyll og Mr Hyde er uvesentlig.

Han er ute av livet ditt, lev videre uten. Hvorfor gjøre det komplisert når det kan gjøres så enkelt?

[tjohei]

Du skal henge deg opp i at han er ute av livet ditt. Om han er snill eller slem, eller om han er Dr Jekyll og Mr Hyde er uvesentlig.

Han er ute av livet ditt, lev videre uten. Hvorfor gjøre det komplisert når det kan gjøres så enkelt?

Problemet er vel at jeg sliter med ensomhet. Har egentlig ingen venner. Men det er jo bedre å være venneløs enn å være sammen med folk som sliter en ut.

[songbirdy]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har selv gått noen runder med meg selv rundt det å tilgi/være venn med ekser som har behandlet meg dårlig.

Jeg er en sånn som tar vare på alle, som vil at alle skal ha det bra, og jeg har liksom ikke hatt samvittighet til å kutte ut noen. Jeg synes det er veldig ubehagelig å ha en konflikt/knute på tråden med noen, og gjør som regel litt for mye for å prøve å rydde opp i dårlige forhold. Dette har selvfølgelig blitt utnyttet av et par egoister, som senere kommer tilbake og vil være venner. En har prøvd i årevis å bli venner med meg igjen. Jeg føler meg kald og nesten ond som ikke kan gi han en ny sjanse når jeg tenker på de gode sidene hans, men når jeg husker hvordan han gikk over alle grenser når det gjaldt å behandle meg dårlig, vet jeg at det er sånn det må være, for min egen skyld.

Dette er mine nye tanker: Jeg er den viktigste personen i mitt liv. Alle har gode sider, han også, men jeg skylder han ikke å være venn bare av den grunn. Det finnes mange i verden som er mer verdig mitt selskap og vennskap, snille, gode mennesker som trenger omsorg og også gir noe positivt tilbake. Når jeg får dårlig samvittighet for dette, tenker jeg bare at det snilleste å gjøre mot han er å la han erfare at han ødelegger forhold for alltid med den oppførselen.

Meget bra svar, støtter deg fullt ut selv om det ikke er enkelt å komme frem til den konklusjonen og stå på det når han banker på døra og ber på sine knær om litt omsorg...

Stå på!

[Lillemus]

Problemet er jo at mennesker er ikke perfekte. Min erfaring er at mange mennesker er slemme, men så er det snille også. Det er problemet. Skal man henge seg opp i det negative eller det positive?

Joda, ingen er perfekte, men ingen av mine venner er eller har noen gang vært _slemme_ mot meg. Da hadde jeg ikke vært venn med vedkommende lenger. Men det spørs selvfølgelig hva du mener med slem da...

[Gjest mtm]

Problemet er vel at jeg sliter med ensomhet. Har egentlig ingen venner. Men det er jo bedre å være venneløs enn å være sammen med folk som sliter en ut.

Jeg pleide å tenke som så at det var mange i verden som ville bli glade for at jeg en dag i fremtiden ble frisk og hadde det godt med meg selv, og som jeg skrev i det første innlegget, som fortjener meg mye mer enn han. Så lenge han stjeler energien min, blir det mindre på de som faktisk fortjener og trenger den, og aldri vil misbruke den.

Jeg var max ensom noen år. Det går bedre nå. Når man er ensom har man i det minste en sjanse til å lære seg å trives uten folk som bryter en ned. Når man ikke blir brutt ned, har man rom til å bygge seg opp til å bli en man trives med å være, og da tiltrekker en seg lettere bra folk som en kan ha likeverdige forhold med. Så føler man seg plutselig ikke alltid like ensom lenger.

[tjohei]

Hvorfor vil du være venner med en som var slem mot deg?

Han mente at jeg la meg flat, men jeg synes ikke det er en unnskyldning for å være frekk mot andre. Han sier at han har en litt svart humor, men den faller ikke alltid i smak hos meg.