Seksuelt minoritetssyndrom

[Gjest my nick is gone]

Det er ikke bare en følelse, men ting jeg har opplevd hele livet. Jeg er ikke homofil da, så jeg er noe som er langt mindre akseptert.

Det kan hende at mine problemer ikke er annerledes enn personer som har levd under grov mobbing og overgrep i mange år?

''Det kan hende at mine problemer ikke er annerledes enn personer som har levd under grov mobbing og overgrep i mange år?''

Jeg vet ikke hva du evt har opplevd? Man får vel ikke stress-syndrom ut av ingenting?

Det beste du kan gjøre er vel å si det til noen? Har du en lege?

[Spenol(1)]

Vel de fleste med en annerledes legning enn heterofil føler et behov for å komme ut av skapet for å kunne være seg selv, og ikke skjule en så stor del av livet. Men jeg kan jo ikke si det til hvem som helst, for er jo nesten umulig å snakke om. Men vet ikke hvor mange som vet om det lenger, for rykter spres jo kjempefort.

Jeg synes ikke vi skal være åpne om alt. Det er masse ting jeg tenker og føler som bare terapeuten min og dagboka mi får vite. Ikke alle trenger eller vil ha godt av å vite alt.

"you say it best when you say nothing at all" er en grei livsfilosofi i en del sammenhenger.

[Spenol(1)]

"Som de fleste andre pedofile har jeg full kontroll på det, men det har jo ødelagt livet og gitt meg mange psykiske lidelser pga stigmatiseringen og fordommene"

Så de fleste pedofile har kontroll? Da lurer jeg på hvor mange det egentlig er av dere, for overgrep på barn hører vi om daglig. Det hender langt vekk og det hender innen egne vegger. For meg så virker det som om at de aller fleste ikke har særlig kontroll der de går på nabounger, onkelunger, fotballungene osv osv.

De får en dose psykiske lidelser og greier de som faller for de av dere som ikke har kontroll, ant. mye strørre sår enn du/dere får, du får prøve å bruke det i legen av deg selv.

Man vet faktisk ikke hvor mange pedofile det er rundt omkring i landet. Da tror jeg vi må ha en spørreundersøkelse og håpe at noen vil svare ærlig. Kanskje er det kjempemange , men hvor et fåtall utøver dette i praksis?

Nå høres jeg nesten ut som en forkjemper av pedofili, det er ikke min agenda. Men følelser og lyst kan mange ha, enten det gjelder pedofile følelser, nekrofile følelser, homofile følelser (det er jo akseptert nå). Folk kan ha spesielle seksuelle følelser uten at det er snakk om handling eller ha lyst til å ha handle. Noen har kanskje bare en fantasi.

Så lenge fantasier er fantasier så er jo det greit. Blir følelsene til handling er det ikke lenger greit, men straffbart.

[Gjest Finnerikkeriktigengangsnick]

Vel hadde ikke tenkt å si det for da vil det vel komme sure kommentarer, men siden du spør så er jeg pedofil. Som de fleste andre pedofile har jeg full kontroll på det, men det har jo ødelagt livet og gitt meg mange psykiske lidelser pga stigmatiseringen og fordommene. Ikke nok at man blir pedofil, men samfunnet gjør sitt for å ødelegge hele mennesket også. Går i behandling, men føler ikke at terapeuten skjønner meg helt. Føler egentlig at ingen skjønner meg, og lurer på hvordan jeg skal heve meg over stigmaet.

''Som de fleste andre pedofile har jeg full kontroll på det, men det har jo ødelagt livet og gitt meg mange psykiske lidelser pga stigmatiseringen og fordommene.''

Jeg skjønner ikke hva du vil fram til. Hvis du ønsker deg anerkjennelse av samfunnet for din legning, så vil du naturligvis aldri få det. Aldri. Fordi pedofile ødelegger barns liv, og det kan man aldri få anerkjennelse for å gjøre.

At samfunnet fordømmer pedofili er gudskjelov helt vanlig, for ikke å si absolutt nødvendig.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med at du har "full kontroll som de fleste andre pedofile".

[Gjest Moi29]

''Som de fleste andre pedofile har jeg full kontroll på det, men det har jo ødelagt livet og gitt meg mange psykiske lidelser pga stigmatiseringen og fordommene.''

Jeg skjønner ikke hva du vil fram til. Hvis du ønsker deg anerkjennelse av samfunnet for din legning, så vil du naturligvis aldri få det. Aldri. Fordi pedofile ødelegger barns liv, og det kan man aldri få anerkjennelse for å gjøre.

At samfunnet fordømmer pedofili er gudskjelov helt vanlig, for ikke å si absolutt nødvendig.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med at du har "full kontroll som de fleste andre pedofile".

Selvsagt bør pedofile få anerkjennelse for sin legning. Om det skjer om 50 år eller 100 år vet ingen, men normer forandrer seg hele tiden. Og nei, pedofile ødelegger ikke barn, OVERGRIPERE skader barn. Det er forskjell på å være pedofil og overgripere.

Å godta pedofili er én ting, å godta overgrep er en annen. Og så lenge samfunnet ikke godtar det første, så vil det aldri bli slutt på overgrep. Første bud er å lære seg begrepene.

[Gjest Moi29]

''Det kan hende at mine problemer ikke er annerledes enn personer som har levd under grov mobbing og overgrep i mange år?''

Jeg vet ikke hva du evt har opplevd? Man får vel ikke stress-syndrom ut av ingenting?

Det beste du kan gjøre er vel å si det til noen? Har du en lege?

Jada, jeg går i behandling. Det som har ført til mine psykiske lidelser, er samfunnets stigmatisering og fordommer.

[Gjest Moi29]

Jeg synes ikke vi skal være åpne om alt. Det er masse ting jeg tenker og føler som bare terapeuten min og dagboka mi får vite. Ikke alle trenger eller vil ha godt av å vite alt.

"you say it best when you say nothing at all" er en grei livsfilosofi i en del sammenhenger.

Er enig i at vi ikke trenger å være åpne om alt, men akkurat når det gjelder legning, så er det en ganske stor del av deg dersom du ikke er vanlig heterofil, som ikke trenger å tenke over at de er annerledes, og derfor føler seg annerledes og har et behov for aksept og inkludering.

[frosken]

Jada, jeg går i behandling. Det som har ført til mine psykiske lidelser, er samfunnets stigmatisering og fordommer.

Interessant retorikk du bruker i denne tråden, men jeg tror ikke minoritetsperspektivet fullt ut vil fungere i forhold til pedofile. Stiller meg forøvrig tvilende til at det er samfunnets fordømmelse som har skapt dine problemer; i såfall må det være dine egne internaliserte versjoner av samfunnets fordømmelse.

[Spenol(1)]

Er enig i at vi ikke trenger å være åpne om alt, men akkurat når det gjelder legning, så er det en ganske stor del av deg dersom du ikke er vanlig heterofil, som ikke trenger å tenke over at de er annerledes, og derfor føler seg annerledes og har et behov for aksept og inkludering.

Men hvem føler du at du vil være åpen ovenfor? Tenker du at du vil ha aksep og respekt fra den vanlige mannen i gata?

Det er ikke bare avvikende seksuelle legninger jeg tenker at man ikke bør være åpen om. Jeg har også mine rare følelser og fantasier om ting og tang. Det kan gå heftig for seg i mitt hodet, og ofte kan jeg bli sjokkert over hva jeg tenker og føler. Men dette er mine _tanker_ og følelser. De kontrollerer jeg som jeg vil med. Men å skulle gå åpent ut med disse tankene tror jeg ikke ville gagne noen. Enkelte ting må en bare holde for seg selv.

Er du redd for at dine følelser skal bli handlinger?

[Gjest Moi29]

Interessant retorikk du bruker i denne tråden, men jeg tror ikke minoritetsperspektivet fullt ut vil fungere i forhold til pedofile. Stiller meg forøvrig tvilende til at det er samfunnets fordømmelse som har skapt dine problemer; i såfall må det være dine egne internaliserte versjoner av samfunnets fordømmelse.

Ja, det er nok til en viss grad internalisering. Men hvis du har lest faglitteratur om seksuelle minoriteter og hvilke lidelser de får pga fordømmelse, så er mye pga internalisering. Man internaliserer fordømmelse og hat. Det gjør ikke at man skal godta fordømmelsen.

Psykisk syke og isolerte pedofile har en høyere risiko for å begå overgrep enn pedofile med gode liv og god helse. Derfor er det av samfunnets interesse at pedofile lever så normale og gode liv som mulig. Men da må samfunnet endre seg. Pedofile har alltid eksisert, og vil alltid eksistere. Så det er ikke et spørsmål for samfunnet OM de vil ha pedofile, men HVILKE pedofile de vil ha.

[Gjest Moi29]

Men hvem føler du at du vil være åpen ovenfor? Tenker du at du vil ha aksep og respekt fra den vanlige mannen i gata?

Det er ikke bare avvikende seksuelle legninger jeg tenker at man ikke bør være åpen om. Jeg har også mine rare følelser og fantasier om ting og tang. Det kan gå heftig for seg i mitt hodet, og ofte kan jeg bli sjokkert over hva jeg tenker og føler. Men dette er mine _tanker_ og følelser. De kontrollerer jeg som jeg vil med. Men å skulle gå åpent ut med disse tankene tror jeg ikke ville gagne noen. Enkelte ting må en bare holde for seg selv.

Er du redd for at dine følelser skal bli handlinger?

Men hva om du daglig i avisen fikk høre at personer med AKKURAT dine tanker var monstre som ingen vil ha? Kanskje hadde du greid å tenke "de vet ikke bedre - og de kjenner ikke meg", i noen dager. Men etter mange mange år, så ødelegger dette folks psykiske helse på en fatal måte.

Jeg har ikke noe behov for å si det til mannen på gata, men kunne være åpen for de som står meg nær, venner, familie o.l.

Jeg har ikke bedt om å ha det sånn - så alt jeg ønsker er litt støtte egentlig, for det er ikke så greit.

Nei, jeg er ikke redd mine følelser skal bli til handling. Jeg har ikke impulsforstyrrelser.

[Gjest Moi29]

Man vet faktisk ikke hvor mange pedofile det er rundt omkring i landet. Da tror jeg vi må ha en spørreundersøkelse og håpe at noen vil svare ærlig. Kanskje er det kjempemange , men hvor et fåtall utøver dette i praksis?

Nå høres jeg nesten ut som en forkjemper av pedofili, det er ikke min agenda. Men følelser og lyst kan mange ha, enten det gjelder pedofile følelser, nekrofile følelser, homofile følelser (det er jo akseptert nå). Folk kan ha spesielle seksuelle følelser uten at det er snakk om handling eller ha lyst til å ha handle. Noen har kanskje bare en fantasi.

Så lenge fantasier er fantasier så er jo det greit. Blir følelsene til handling er det ikke lenger greit, men straffbart.

Enig i at folk må få ha de følelsene de har uten å føle seg som monstre og ikke verdt noenting. Det ødelegger så utrolige mange liv.

[Spenol(1)]

Men hva om du daglig i avisen fikk høre at personer med AKKURAT dine tanker var monstre som ingen vil ha? Kanskje hadde du greid å tenke "de vet ikke bedre - og de kjenner ikke meg", i noen dager. Men etter mange mange år, så ødelegger dette folks psykiske helse på en fatal måte.

Jeg har ikke noe behov for å si det til mannen på gata, men kunne være åpen for de som står meg nær, venner, familie o.l.

Jeg har ikke bedt om å ha det sånn - så alt jeg ønsker er litt støtte egentlig, for det er ikke så greit.

Nei, jeg er ikke redd mine følelser skal bli til handling. Jeg har ikke impulsforstyrrelser.

Jeg leste også om denne artikkelen og ble veldig provosert over den. Jeg syntes at den hadde en helt feil vinkling. Slik jeg ser det så er det en stor forskjell mellom teori og praksis. En kan ha peofile tanker ,men en trenger ikke være pedofil.En person kan ha seksuelle fantasier om å ha sex med lik, men er ikke nekrofil. Jeg er stygt redd for at denne artikkelen kan ha skapt store problemer for unge menneskesinn. Vi er over fem milliarder mennesker på kloden. Ingen vet hva alle andre tenker føler og tenner på. Noen står frem i blader, og kan tro at det bare er de som har slike tanker. Andre kan ha slike tanker og kanskje nå fått litt panikk ved tanken på at andre kan se på dem som pedofile. Og pga dette kan det være nærmest umulig å finne likesinnede. Folk flest føler skam ved å skulle vedkjenne seg slike tanker.

Men tanker er tanker, praksis er noe helt annet. Ingen tanker er ulovlige eller gale, men spørsmålet er hva en gjør med tankene i praksis

Jeg tror at tanken på at noen skulle se på deg som pedofil har skapt størst problemer for deg og ikke tankene i seg selv. Er jeg inne på rett spor? Det er lett å bli fiksert når en har angst for egne tanker. Kanskje det er angsten du først og fremst bør ta tak i?

[Spenol(1)]

Enig i at folk må få ha de følelsene de har uten å føle seg som monstre og ikke verdt noenting. Det ødelegger så utrolige mange liv.

Husk at dette er noe media har fremstilt. De er de som har laget normene for hva det er rett og galt å føle og tenke. Og i mediene så opererer de med _en_ definisjon av pedofili. Det er de som utnytter barn. De tar ikke høyde for at mennesker kan ha slike tanker uten at det er snakk om å utøve det i praksis.

Jeg oppfatter en pedofil som en som gjør tankene over til handling. Gjør man ikke det så har en bare spesielle seksuelle tanker som egentlig ingen andre har noe med.

[Gjest GPn]

Selvsagt bør pedofile få anerkjennelse for sin legning. Om det skjer om 50 år eller 100 år vet ingen, men normer forandrer seg hele tiden. Og nei, pedofile ødelegger ikke barn, OVERGRIPERE skader barn. Det er forskjell på å være pedofil og overgripere.

Å godta pedofili er én ting, å godta overgrep er en annen. Og så lenge samfunnet ikke godtar det første, så vil det aldri bli slutt på overgrep. Første bud er å lære seg begrepene.

Dere får arbeide politisk. Driv lobbyvirksomhet. Få noen sentrale personer inn som rådgivere og statsekretærer hos naive ministere. Få folk inn i sentralstyrene i politiske partier. Arbeid systematisk mot tabloidpressen.

Da vil det ikke forundre meg om en i Norge 2025 vedtar på politisk nivå at også pedofili er normalt.

[frosken]

Det finnes nok et par hundre tusen, så det er ikke så vanskelig å regne seg til. Vi får også minst like mange skader og lidelser som de som blir utsatt for overgrep, selv om vi ikke engang gjør noe galt.

Men dette skal jo ikke være noen konkurranse om hvem som har det verst. Jeg ønsker bare å få hjelp til mitt ødelagte liv.

''Vi får også minst like mange skader og lidelser som de som blir utsatt for overgrep, selv om vi ikke engang gjør noe galt. Men dette skal jo ikke være noen konkurranse om hvem som har det verst. Jeg ønsker bare å få hjelp til mitt ødelagte liv.

''

Det virker som om en del av dette "syndromet", er en utpreget tendens til å se seg selv som offer.

[Gjest Moi29]

Jeg leste også om denne artikkelen og ble veldig provosert over den. Jeg syntes at den hadde en helt feil vinkling. Slik jeg ser det så er det en stor forskjell mellom teori og praksis. En kan ha peofile tanker ,men en trenger ikke være pedofil.En person kan ha seksuelle fantasier om å ha sex med lik, men er ikke nekrofil. Jeg er stygt redd for at denne artikkelen kan ha skapt store problemer for unge menneskesinn. Vi er over fem milliarder mennesker på kloden. Ingen vet hva alle andre tenker føler og tenner på. Noen står frem i blader, og kan tro at det bare er de som har slike tanker. Andre kan ha slike tanker og kanskje nå fått litt panikk ved tanken på at andre kan se på dem som pedofile. Og pga dette kan det være nærmest umulig å finne likesinnede. Folk flest føler skam ved å skulle vedkjenne seg slike tanker.

Men tanker er tanker, praksis er noe helt annet. Ingen tanker er ulovlige eller gale, men spørsmålet er hva en gjør med tankene i praksis

Jeg tror at tanken på at noen skulle se på deg som pedofil har skapt størst problemer for deg og ikke tankene i seg selv. Er jeg inne på rett spor? Det er lett å bli fiksert når en har angst for egne tanker. Kanskje det er angsten du først og fremst bør ta tak i?

Hvilken artikkel tenkte du på? Kan ikke se at jeg har snakket om noen artikkel

Angsten er nok bare en del av hele greiene. Det å ha levd i mange år og vært redd for at folk skulle se på meg at jeg var pedofil eller noe sånt, har nok kanskje skylden for angst og tvangstanker.

[Gjest Moi29]

Husk at dette er noe media har fremstilt. De er de som har laget normene for hva det er rett og galt å føle og tenke. Og i mediene så opererer de med _en_ definisjon av pedofili. Det er de som utnytter barn. De tar ikke høyde for at mennesker kan ha slike tanker uten at det er snakk om å utøve det i praksis.

Jeg oppfatter en pedofil som en som gjør tankene over til handling. Gjør man ikke det så har en bare spesielle seksuelle tanker som egentlig ingen andre har noe med.

Nei, en pedofil er en som er tiltrukket av barn, og forelsker seg i dem. Slik jeg gjør. En som handler seksuelt mot barn, kalles overgriper, ikke pedofil.

[Gjest Moi29]

''Vi får også minst like mange skader og lidelser som de som blir utsatt for overgrep, selv om vi ikke engang gjør noe galt. Men dette skal jo ikke være noen konkurranse om hvem som har det verst. Jeg ønsker bare å få hjelp til mitt ødelagte liv.

''

Det virker som om en del av dette "syndromet", er en utpreget tendens til å se seg selv som offer.

Er man ikke et offer når man er utsatt for overgrep fra samfunnet?

[frosken]

Er man ikke et offer når man er utsatt for overgrep fra samfunnet?

Jeg er ikke i stand til å se at du kan påberope deg å være utsatt for overgrep fra samfunnets side.