hidi, the scorpion Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Hun hadde en kjempestor kreftsvulst i svelget... Hun var min katt i 14 år, og jeg satt hos henne til hun døde , avlivet av dyrlegen. Så grusomt det var, jeg snakket med henne helt til døden inntraff. Det var så vondt, og jeg elsket henne så høyt... Selv om jeg er glad for at hun slipper å lide mer, så savner jeg henne. Hun var en spesiell katt, og jeg sørger. Jeg gråter og gråter, men vet at det var en riktig avgjørelse. Likevel... 0 Siter
Gjest xfur Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Forstår at du gråter...Beklager tapet av pus. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Kondolerer. Hvis man sier det om dyr. 0 Siter
morsan Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Trist å høre hidi. Det er vondt å miste kjæledyr, men gleden ved å eie dem gjør det likevel verdt sorgen man vet kommer. *klem* 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Du gjorde selvfølgelig det riktige ved å avslutte lidelsen hennes, men skjønner det er trist likevel :/. En (barnløs) bekjent av meg er så knyttet til kjæledyrene sine at hun mener det er direkte sammenlignbart ved følelsene man har overfor sine barn. Jeg har vanskelig for å sette meg inn i dét, men skjønner det illustrerer hvor mye dyrene betyr for henne. 0 Siter
Angustia Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Så leit, hidi, the scorpion! Det er godt at ho slapp meir lidelse, men jeg skjønner at tapet er stort likevel. Vil bare si at jeg føler med deg og sender mange trøsteklemmer.... 0 Siter
Mammantil3 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Så trist, så trist - men du vet du har gjort det riktige. Å la et dyr lide er noe av det verste man kan gjøre, men allikevel er det så fryktelig vondt å skilles fra dem... :-( 0 Siter
Mammantil3 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Du gjorde selvfølgelig det riktige ved å avslutte lidelsen hennes, men skjønner det er trist likevel :/. En (barnløs) bekjent av meg er så knyttet til kjæledyrene sine at hun mener det er direkte sammenlignbart ved følelsene man har overfor sine barn. Jeg har vanskelig for å sette meg inn i dét, men skjønner det illustrerer hvor mye dyrene betyr for henne. Det er helt tydelig at hun ikke har barn. Jeg har hatt kjæledyr før jeg fikk barn, og trodde nok omtrent det samme. Helt til jeg fikk barn - som døde. Da skjønte jeg forskjellen... 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Det er helt tydelig at hun ikke har barn. Jeg har hatt kjæledyr før jeg fikk barn, og trodde nok omtrent det samme. Helt til jeg fikk barn - som døde. Da skjønte jeg forskjellen... ''Jeg har hatt kjæledyr før jeg fikk barn, og trodde nok omtrent det samme. Helt til jeg fikk barn - som døde. Da skjønte jeg forskjellen... '' Ja, selv ville jeg tro det var stor forskjell (har også hatt dyr jeg var knyttet til), men mener i hvertfall at sammenligningen illustrererer hvor mye dyr kan bety for noen. 0 Siter
Mammantil3 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 ''Jeg har hatt kjæledyr før jeg fikk barn, og trodde nok omtrent det samme. Helt til jeg fikk barn - som døde. Da skjønte jeg forskjellen... '' Ja, selv ville jeg tro det var stor forskjell (har også hatt dyr jeg var knyttet til), men mener i hvertfall at sammenligningen illustrererer hvor mye dyr kan bety for noen. Illustrasjonen er nok riktig, ja, og når man ikke har barn vet man jo ikke hva det betyr rent følelsesmessig. Ikke for det, jeg vet da om noen som nesten er sterkere knyttet til dyrene sine enn til egne unger (i alle fall synes det slik utad). Og det er kanskje ikke helt sundt. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Så leit, jeg føler virkelig med deg. Jeg er selv veldig glad i katter, men har aldri selv hatt gleden av å ha en katt så lenge som i 14 år. Forstår godt at det blir et stort tomrom etter katten din nå, ta vare på de gode minnene. Jeg er helt sikker på at katten har hatt et flott liv hos deg, og det var helt riktig å avlive den nå som den led slik. 0 Siter
Colette Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Fryktelig trist, hidi:-( Føler med deg! Klem 0 Siter
laguna1 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Huff jeg føler med deg, de blir famile & bestekompiser de her dyra våre! Jeg måtte følge min store, svarte supersnille buddy av en katt til dyrlegen og siste store reise for snart to år siden, og det var såå trist, (den tillitsfulle, snille, snille katten!) Men, han var syk, og egentlig gikk han på overtid allerede, og det hadde sånn sett vært egoistisk av meg og fortsette å tviholde på ham. Men, som jeg gråt! Og jeg var trist en god stund etterpå! (Det var også fælt at pusefrøkna lette sånn etter ham..i flere måneder..:S) Jeg har et fint bilde av ham på veggen, og driter ki alle som synes at katteportretter i ramme er kattedameaktig, sentimentalt og tacky! Sympati og klem fra meg. 0 Siter
Gjest Melis35 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Uff dette var trist,en blir så glad i dyrene sine,og det er vondt å miste dem. Men visst kattepusen var så dårlig,får en tenke på at det var godt for pusen å slippe 0 Siter
løvinne71 Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Huff det var trist! Føler med deg! Selvom det er en mager trøst, så er det jo litt godt å vite at hun faktisk var syk og gammel, og hadde fått muligheten til å leve et fullverdig langt og godt katteliv. Som dyre-eiere har vi også ansvaret for at dyra våre ikke skal ha det vondt eller lide. Du gjorde det rette! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.