Gjest Ellipse Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Uff, det var trist, du har min dypeste medfølelse:´( 0 Siter
Gjest alita Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Vet hva du snakker om... Måtte avlive min 14 år gamle hannkatt for 1 år siden pga kreft. Gråt og gråt lenge etterpå Savner ham fortsatt. Har fått ny katt nå, selv om jeg sa jeg ikke skulle det:) 0 Siter
Katt-ja Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Du gjorde selvfølgelig det riktige ved å avslutte lidelsen hennes, men skjønner det er trist likevel :/. En (barnløs) bekjent av meg er så knyttet til kjæledyrene sine at hun mener det er direkte sammenlignbart ved følelsene man har overfor sine barn. Jeg har vanskelig for å sette meg inn i dét, men skjønner det illustrerer hvor mye dyrene betyr for henne. ''En (barnløs) bekjent av meg er så knyttet til kjæledyrene sine at hun mener det er direkte sammenlignbart ved følelsene man har overfor sine barn. Jeg har vanskelig for å sette meg inn i dét, men skjønner det illustrerer hvor mye dyrene betyr for henne.'' Selv om det nok for de aller, aller fleste er enormt mye større følelser for egne barn enn egne dyr - så er følelsen for kjære kjæledyr selvsagt mye mer sammenlignbart med barn enn med andre ting. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 ''En (barnløs) bekjent av meg er så knyttet til kjæledyrene sine at hun mener det er direkte sammenlignbart ved følelsene man har overfor sine barn. Jeg har vanskelig for å sette meg inn i dét, men skjønner det illustrerer hvor mye dyrene betyr for henne.'' Selv om det nok for de aller, aller fleste er enormt mye større følelser for egne barn enn egne dyr - så er følelsen for kjære kjæledyr selvsagt mye mer sammenlignbart med barn enn med andre ting. Enig med deg - og jeg synes egentlig ikke slike sammenligninger hører hjemme her i hidi sin tråd nå. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Huff, så trist! Jeg vet dessverre at det ikke finnes noe som trøster... 0 Siter
Astoria Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Så trist. Har selv en katt. Gruer meg til den dagen. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 17. mars 2011 Skrevet 17. mars 2011 Forstår godt at du sørger. Sender en klem og kondolanser. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Forstår godt at du sørger. Sender en klem og kondolanser. Tusen takk, jubalong70, setter stor pris på omtanken. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Så trist ( Det var trist, ja, candyqueen_83 Takker for omtankem. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Så vondt ....klem Setter sto pris på en god klem, takk pekkaline. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Så trist. Har selv en katt. Gruer meg til den dagen. Katten min hadde det ikke godt, og bare det å være sammen med henne til siste slutt, føltes bra. Det gikk veldig fort, men jeg skjønner deg veldig godt, Astoria. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Huff, så trist :..( Det var det, men hun lider ihvertfall ikke mere. Takk for omtanken. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Så leit, hidi. Takk, frosken. Trøsten er at hun hadde et fantastisk godt liv. Klem 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Huff, så trist! Jeg vet dessverre at det ikke finnes noe som trøster... At hun har levd et fantastisk godt liv, er min trøst i tunge stunder... Men vondt er det jo. Takk for omtanken, Katt-ja. Klem 0 Siter
Gjest Jacoba Skrevet 18. mars 2011 Skrevet 18. mars 2011 Kondolerer må vel være lov å si, også når det gjelder dyr. De blir jo ofte en del av familien. Og jeg vet akkurat hvordan du har det. Mitt dyr måtte også avlives pga en stor kreftsvulst, og det var det grusomste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg lot dyrlegen ta livet av min elskede lille venn. Men det var til det beste for dyret, likevel kan det fremdeles gjøre vondt - hele 14 år etter. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 18. mars 2011 Forfatter Skrevet 18. mars 2011 Vet hva du snakker om... Måtte avlive min 14 år gamle hannkatt for 1 år siden pga kreft. Gråt og gråt lenge etterpå Savner ham fortsatt. Har fått ny katt nå, selv om jeg sa jeg ikke skulle det:) Jeg har en katt igjen, dattera til hun som døde, men det er min datters katt. Jeg vil aldri ha katt igjen, men vurderer en liten hund, som jeg kan gå tur med. Er vi glad i dyr, så klarer vi ikke å motstå å ha noen, så jeg skjønner deg godt, alita. Et dyr kan aldri erstatte den vi mister, men det er vel heller ikke ønskelig. Lykke til med din nye katt med sin egen personlighet. Klem 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.