Tankekaos og venting på utredning

[Gjest Småsprø]

Er henvist til adhd utredning i beg. av mai av legen min av mangel på mer å hjelpe meg med. Hun syntes det pekte i den retningen. Jeg har vel alltid hatt tankekaos, men i perioder mer enn vanlig. Problemet mitt akkuratt nå er at tankekaoset har fått en retning og jeg har hengt meg opp. Har lest og lest om adhd for å få en viss grad av ro i tankene, men hjelper ikke så mye. Er veldig bevisst på at disse tankene er unødvendige, men får ikke roet dem likevel. Så nå har jeg tenkt så intenst så lenge at jeg begynner å tvile på om det jeg tenker faktisk er sant. Hele jeg, mine følelser og tanker blir som en selvoppfyllende profeti. Jeg har ingen fritidsproblemer, er riktignok sykemeldt for tiden, men går turer, har 2 barn å aktivisere meg på, 150 hobbyer og et hus å pusse opp, så har ingenting med fritidsproblemer å gjøre. Som sagt: hodet mitt er alltid i tanker, men nå er det nådd en topp/bunn ettersom hvordan man ser det. Alkohol hjelper så jeg "smugdrikker" en pils eller et glass vin om kvelden for å bli litt mer venn med meg selv. Det hjelper å være i farta også, så jeg prøver å holde meg i gang med ting. Ikke første gang jeg opplever en slik periode, har hatt 2-3 av dem tidligere også, har gjerne vart en 2 mnd eller noe. Går over når stress og annet er redusert til et minimum. Forrige gang lurte jeg nesten på om jeg ble psykotisk ettersom jeg ikke lenger stoler på at hodet mitt tenker sanne tanker. Akkurat som om jeg har et stort behov for å finne ut hvorfor jeg ikke fungerer slik som andre, og aldri har gjort det. Samtidig som at jeg ber meg selv om å ta meg sammen, get a grip og kutte ut all den forbanna tenkinga. Veldig ambivalent.

Jeg blir ikke akkkuratt så snill med meg selv når hodet jogger ivei på egenhånd.. jeg synes jo at hjernen bør ta litt hensyn til meg også og vente litt iblant. Dessuten blir kroppen min stressa av det og gir meg stress-tics eller hva det nå er. Legen min foreslår stadig å prøve antidepressiva, men jeg vil ikke foreløbig, for jeg er selv veldig sikker på at jeg ikke er deprimert. Tror du antidepressiva vil kunne hjelpe meg over denne tankebunnen?