utroskap?

[Gjest sus og dus i drømmeland]

For en mnds tid siden var jeg på en reise, sammen med min mann (som jeg har vært lykkelig med i snart 20 år) og mange andre. Det var fest og en i reisefølget vårt kom fra et annet land. Vi vekslet noen blikk og på kvelden danset vi. Det oppsto en enorm spenning og voldsomme følelser mellom oss. Begge var like sjokkerte fordi vi begge er i lykkelige forhold.

I løpet av kvelden hadde vi noen "stolen moments" med heftige klemmer... oh, jeg blir het bare ved tanken. Her er det kun snakk om klem og et lite kyss på munnen. (ingen tunge innvolvert;-)LIkevel var det som om hjertene våre hang utenpå kroppene våre...

Dagen etter sa vi farvel og fikk ikke klemt nok på hverandre..

I ettertid har vi blitt venner på facebook og i starten hadde vi en skikkelig hotline gående med meldinger og chatting nesten hver dag. Etterhvert har det blitt sjeldnere, men jeg kjenner fortsatt følelsene bare jeg tenker på ham.

Vi har snakket om om våre tanker om hverandre og om hva vi ville gjort om vi levde et annet liv.. begge er innforstått med at det sikkert aldri kommer til å bli noe mer, ja kanskje møtes vi aldri igjen!?

senest i dag chatta vi og drømte oss litt bort.....

Jeg er vel på sett og vis utro mot mannen min, eller?

jeg greier ikke la det være, han er som dop for meg!

mest sannsynlig tar dette sakte, men sikkert slutt...

[Dorthe]

Jeg kaller det bare ett ekstra piff i hverdagen.

[Gjest Nickløsheletiden]

Utroskap er det ikke, men du bør vel stoppe her kanskje?

[Gjest sus og dus i drømmeverden]

Utroskap er det ikke, men du bør vel stoppe her kanskje?

Ja, vi bor jo i to vidt forskjellige land..det er i Europa, men likevel, vi kommer kanskje aldri til å se hverdandre igjen, og da er det vel ganske umulig at det skal bli noe mer? Men eg aner virkelig ikke hva som vil skje om vi skulle møtes igjen....

[Gjest sus og dus i drømmeverden]

Jeg kaller det bare ett ekstra piff i hverdagen.

Takk, det var godt å høre! Det er ABSOLUTT et piff i hverdagen og det har blitt mer på mannen min enn ellers også ;-P

[Cherry Lady]

Det tar ikke slutt så lenge du gir næring til det på den måten. Det er ditt valg! En kan ikke velge om en treffer noen som gir en slike følelser, men hvis en er gift kan en velge å være voksen nok til å skjønne at det kan skje flere ganger i et liv, og skal en da begynne et nytt forhold hver gang? Jeg har hatt samme opplevelse som deg, og valgte å holde streng avstand for å komme over det. Hadde barn i ekteskapet og ville ikke utsette dem for skilsmisse. Men jeg har aldri glemt han. Det var ikke fysisk utroskap for meg heller, men en helt magisk tiltrekning. Øyne som sugde seg fast i hverandre, klokkene ringte og stjernene fløy foran øynene. Så jeg skjønte at det her kunne blir farlig. Og det er mange ødelagte ekteskap som har begynt med en flørt på facebook har jeg hørt...

Lykke til!

[jubalong70]

Takk, det var godt å høre! Det er ABSOLUTT et piff i hverdagen og det har blitt mer på mannen min enn ellers også ;-P

Joda, det er piff i hverdagen, men hva tror du mannen din synes om det?

Hva hadde du syntes om det var mannen din som hadde en slik flørt gående?

Det er deilig å føle seg attraktiv i andres øyne enn sin egen mann, men det er også farlig å gi næring til de følelsene du har nå.

Et annet land i Europa, det er ikke langt unna. Hva om dere utvikler "forholdet" til at dere avtaler å treffes. Hva skjer da?

Og hva om ekteskapet ditt går over styr pga en flørt?

Er du klar for det?

[laguna1]

Joda, det er piff i hverdagen, men hva tror du mannen din synes om det?

Hva hadde du syntes om det var mannen din som hadde en slik flørt gående?

Det er deilig å føle seg attraktiv i andres øyne enn sin egen mann, men det er også farlig å gi næring til de følelsene du har nå.

Et annet land i Europa, det er ikke langt unna. Hva om dere utvikler "forholdet" til at dere avtaler å treffes. Hva skjer da?

Og hva om ekteskapet ditt går over styr pga en flørt?

Er du klar for det?

Litt på siden av temaet og tråden..

Men jeg blir alltid litt overasket over hvor strenge reaksjonene på flørting ofte er her inne.

(Nå kommer innlegget mitt litt tilfeldig inn i tråden her også, og spørsmålet er ikke spesielt & bare rettet mot deg, Jubalong 70:))

Jeg er superforelsket i kjæresten min, og vil ikke ha noen andre, men jeg flørter jo som bare det med andre allikevel..det har jeg alltid gjort, enten jeg har vært i forhold eller ikke...

Reagerer heller ikke på at kjæresten min flørter med andre damer (og det er jeg ganske sikker på at han gjør, kjekk kar og alt det der!) innimellom. (Dessuten hvis jeg ser andre damer flørte med kjæresten eller sjekke ham ut, blir jeg bare stolt..Og tenker at jupp, han er dritfin og du kan se på ham & flørte så mye du vil..Men hvem skal hjem med ham? Jo jeg! ;D)

Nå driver ikke jeg og forelsker meg og legger til folk på facebook og sånn, men jeg synes det er spennende å flørte litt på byen, og jeg ser på pene gutterumper og sånn, og liker det godt om jeg skjønner at folk vurderer meg som sexy.

er jeg helt weird og rar som synes sånt ikke bare er helt OK, men dessuten tror det er litt sunt og fint, og som ville blitt helt nedfor om jeg hadde fått beskjed om at sånt ikke var greit?

[nitty-gritty]

Litt på siden av temaet og tråden..

Men jeg blir alltid litt overasket over hvor strenge reaksjonene på flørting ofte er her inne.

(Nå kommer innlegget mitt litt tilfeldig inn i tråden her også, og spørsmålet er ikke spesielt & bare rettet mot deg, Jubalong 70:))

Jeg er superforelsket i kjæresten min, og vil ikke ha noen andre, men jeg flørter jo som bare det med andre allikevel..det har jeg alltid gjort, enten jeg har vært i forhold eller ikke...

Reagerer heller ikke på at kjæresten min flørter med andre damer (og det er jeg ganske sikker på at han gjør, kjekk kar og alt det der!) innimellom. (Dessuten hvis jeg ser andre damer flørte med kjæresten eller sjekke ham ut, blir jeg bare stolt..Og tenker at jupp, han er dritfin og du kan se på ham & flørte så mye du vil..Men hvem skal hjem med ham? Jo jeg! ;D)

Nå driver ikke jeg og forelsker meg og legger til folk på facebook og sånn, men jeg synes det er spennende å flørte litt på byen, og jeg ser på pene gutterumper og sånn, og liker det godt om jeg skjønner at folk vurderer meg som sexy.

er jeg helt weird og rar som synes sånt ikke bare er helt OK, men dessuten tror det er litt sunt og fint, og som ville blitt helt nedfor om jeg hadde fått beskjed om at sånt ikke var greit?

De fleste synes flørting er greit, så lenge det ikke blir slik trådstarter beskriver.

Vi har langt strengere grenser i vårt forhold og det er helt greit for meg. Jeg er egentlig ganske flørtende av meg, men jeg syntes ikke det var noe offer å gi det opp, når sambo ga meg sitt syn på saken.

Om man synes det er fryktelig vanskelig å stoppe om det sårer den man er sammen med, så burde man kanskje tenke over hvorfor slik oppmerksomhet er så viktig for en.

[laguna1]

De fleste synes flørting er greit, så lenge det ikke blir slik trådstarter beskriver.

Vi har langt strengere grenser i vårt forhold og det er helt greit for meg. Jeg er egentlig ganske flørtende av meg, men jeg syntes ikke det var noe offer å gi det opp, når sambo ga meg sitt syn på saken.

Om man synes det er fryktelig vanskelig å stoppe om det sårer den man er sammen med, så burde man kanskje tenke over hvorfor slik oppmerksomhet er så viktig for en.

Jeg synes det er åpenbart hvorfor slik oppmerksomhet føles godt? Det er jo alltid fint å bli vurdert somm artig, kul og sexy, og noen ganger er det greit å få sånne tilbakemeldinger konkret fra noen andre, istedet for å bare vite detr for seg selv, liksom..

Jeg hadde rett og slett følt meg litt gjerrig hvis jeg ikke tillot den flotte kjæresten min å sole seg i andres tilbakemeldinger, og følt meg litt ufri og kontrollert om han ikke tillot meg å få dem.

[nitty-gritty]

Jeg synes det er åpenbart hvorfor slik oppmerksomhet føles godt? Det er jo alltid fint å bli vurdert somm artig, kul og sexy, og noen ganger er det greit å få sånne tilbakemeldinger konkret fra noen andre, istedet for å bare vite detr for seg selv, liksom..

Jeg hadde rett og slett følt meg litt gjerrig hvis jeg ikke tillot den flotte kjæresten min å sole seg i andres tilbakemeldinger, og følt meg litt ufri og kontrollert om han ikke tillot meg å få dem.

Om kjæresten din ble såret av at du skulle "sole deg i glansen" fra andre, så hadde du vel ikke gjort det? Eller hadde du klapset på han noen negative karakteristikker og bestemt deg for at din måte å være i forhold på er mer rett enn hans?

Selv om noe kan føles godt, så gjør jeg det jo ikke. Det kan føles godt å skjelle ut butikkpersonalet om noe går galt med et produkt jeg kjøpte, men jeg tar heller hensyn til andres følelser og lar det være.

Jeg føler meg i grunnen sexy nok når kjæresten min begjærer meg, har ikke noe stort behov for den type oppmerksomhet fra andre. Men nå synes jeg ikke komplimenter som "Så pen du er" sier noe spesielt, jeg har aldri følt det betyr noe særlig. Det er hyggelig nok, men jeg får større selvtillits-boost om jeg får toppkarakter på en oppgave på universitetet

[Gjest sjøstjerna]

Dersom du ikke gir næring til bålet så slukker det.

Jeg har selv involvert i gjensidig forelskelskelse i annen mens jeg selv er gift. Det tok tid- men det gikk over (forelskelsen fikk IKKE næring)

[Gjest sus og dus i drømmeland]

Det tar ikke slutt så lenge du gir næring til det på den måten. Det er ditt valg! En kan ikke velge om en treffer noen som gir en slike følelser, men hvis en er gift kan en velge å være voksen nok til å skjønne at det kan skje flere ganger i et liv, og skal en da begynne et nytt forhold hver gang? Jeg har hatt samme opplevelse som deg, og valgte å holde streng avstand for å komme over det. Hadde barn i ekteskapet og ville ikke utsette dem for skilsmisse. Men jeg har aldri glemt han. Det var ikke fysisk utroskap for meg heller, men en helt magisk tiltrekning. Øyne som sugde seg fast i hverandre, klokkene ringte og stjernene fløy foran øynene. Så jeg skjønte at det her kunne blir farlig. Og det er mange ødelagte ekteskap som har begynt med en flørt på facebook har jeg hørt...

Lykke til!

Ok, takk, jeg tar med meg den. Men det er liksom ikke SÅ skummelt når vi bor så innmari langt fra hverandre. Hadde vi bodd slik at vi kom til møtes ville jeg nok helt sikkert droppet det.

[Gjest sus og dus i drømmeland]

Joda, det er piff i hverdagen, men hva tror du mannen din synes om det?

Hva hadde du syntes om det var mannen din som hadde en slik flørt gående?

Det er deilig å føle seg attraktiv i andres øyne enn sin egen mann, men det er også farlig å gi næring til de følelsene du har nå.

Et annet land i Europa, det er ikke langt unna. Hva om dere utvikler "forholdet" til at dere avtaler å treffes. Hva skjer da?

Og hva om ekteskapet ditt går over styr pga en flørt?

Er du klar for det?

Nei, jeg er ikke klar for å ødelegge ekteskapet mitt! Men som jeg skrev, jeg tror det vil gå over, sakte, men sikkert. Vi kommer ikke til å avtale noe møte, det er helt umulig. Den eneste sjansen for at vi møtes igjen er i den samme settingen som sist. Men de mulighetene er minimale.

[Gjest sus og dus i drømmeland]

Litt på siden av temaet og tråden..

Men jeg blir alltid litt overasket over hvor strenge reaksjonene på flørting ofte er her inne.

(Nå kommer innlegget mitt litt tilfeldig inn i tråden her også, og spørsmålet er ikke spesielt & bare rettet mot deg, Jubalong 70:))

Jeg er superforelsket i kjæresten min, og vil ikke ha noen andre, men jeg flørter jo som bare det med andre allikevel..det har jeg alltid gjort, enten jeg har vært i forhold eller ikke...

Reagerer heller ikke på at kjæresten min flørter med andre damer (og det er jeg ganske sikker på at han gjør, kjekk kar og alt det der!) innimellom. (Dessuten hvis jeg ser andre damer flørte med kjæresten eller sjekke ham ut, blir jeg bare stolt..Og tenker at jupp, han er dritfin og du kan se på ham & flørte så mye du vil..Men hvem skal hjem med ham? Jo jeg! ;D)

Nå driver ikke jeg og forelsker meg og legger til folk på facebook og sånn, men jeg synes det er spennende å flørte litt på byen, og jeg ser på pene gutterumper og sånn, og liker det godt om jeg skjønner at folk vurderer meg som sexy.

er jeg helt weird og rar som synes sånt ikke bare er helt OK, men dessuten tror det er litt sunt og fint, og som ville blitt helt nedfor om jeg hadde fått beskjed om at sånt ikke var greit?

Jeg er IKKE som deg! Jeg går ikke på byen eller på fest for å flørte med andre. Det som skjedde denne gangen har jeg aldri opplevd før, iallefall ikke så sterk. Vi var begge overrasket over følelse, for ingen av oss var ute etter å flørte.

[Gjest sus og dus i drømmeland]

Jeg synes det er åpenbart hvorfor slik oppmerksomhet føles godt? Det er jo alltid fint å bli vurdert somm artig, kul og sexy, og noen ganger er det greit å få sånne tilbakemeldinger konkret fra noen andre, istedet for å bare vite detr for seg selv, liksom..

Jeg hadde rett og slett følt meg litt gjerrig hvis jeg ikke tillot den flotte kjæresten min å sole seg i andres tilbakemeldinger, og følt meg litt ufri og kontrollert om han ikke tillot meg å få dem.

For meg handlet dette om helt andre ting enn oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger. Det var følelser som jeg overhodet ikke rådde over. Det sa pang! Det var likt for ham. (Han er til og med i et ganske ferskt forhold og ser på seg selv som verdens lykkeligste mann)

Men det er klart, vi må slutte å gi disse følelsene næring..

[Gjest sus og dus i drømmeland]

Joda, det er piff i hverdagen, men hva tror du mannen din synes om det?

Hva hadde du syntes om det var mannen din som hadde en slik flørt gående?

Det er deilig å føle seg attraktiv i andres øyne enn sin egen mann, men det er også farlig å gi næring til de følelsene du har nå.

Et annet land i Europa, det er ikke langt unna. Hva om dere utvikler "forholdet" til at dere avtaler å treffes. Hva skjer da?

Og hva om ekteskapet ditt går over styr pga en flørt?

Er du klar for det?

Hva ville jeg følt om mannen min hadde en slik flørt på gang?

Jeg vet ikke...akkurat nå unner jeg ham det... Men jeg er sikkert ikke helt tilregnelig nå.

Neida, dette skal jeg slutte med.

[laguna1]

Om kjæresten din ble såret av at du skulle "sole deg i glansen" fra andre, så hadde du vel ikke gjort det? Eller hadde du klapset på han noen negative karakteristikker og bestemt deg for at din måte å være i forhold på er mer rett enn hans?

Selv om noe kan føles godt, så gjør jeg det jo ikke. Det kan føles godt å skjelle ut butikkpersonalet om noe går galt med et produkt jeg kjøpte, men jeg tar heller hensyn til andres følelser og lar det være.

Jeg føler meg i grunnen sexy nok når kjæresten min begjærer meg, har ikke noe stort behov for den type oppmerksomhet fra andre. Men nå synes jeg ikke komplimenter som "Så pen du er" sier noe spesielt, jeg har aldri følt det betyr noe særlig. Det er hyggelig nok, men jeg får større selvtillits-boost om jeg får toppkarakter på en oppgave på universitetet

"Om kjæresten din ble såret av at du skulle "sole deg i glansen" fra andre, så hadde du vel ikke gjort det? Eller hadde du klapset på han noen negative karakteristikker og bestemt deg for at din måte å være i forhold på er mer rett enn hans?"

- Da hadde vi vært veldig forskjellige, og jeg hadde ikke vært komfortabel med det. Jeg klarer ikke helt å forstå sånne kontrollbehov, det er mulig jeg hadde tatt hensyn til det, men jeg hadde følt meg hakket mindre lykkelig, ikke nødvendigvis på grunn av at jeg ikke kunne motta sånne tilbakemeldinger, men på grunn av at den jeg elsker ikke unnet meg sånne,uskyldige små gleder.

Om jeg "hadde klasket på ham noen negative egenskaper"? Nja, jeg hadde vel fortstått at han hadde sine grunner, men positivt hadde jeg jo ikke synes det var. At du ordlegger deg akkurat sånn tolker jeg forøvrig som vrakrester og følge fra andre tråder..

"Selv om noe kan føles godt, så gjør jeg det jo ikke. Det kan føles godt å skjelle ut butikkpersonalet om noe går galt med et produkt jeg kjøpte, men jeg tar heller hensyn til andres følelser og lar det være."

Jeg også. selvsagt lar jeg være å såre andre, eller å gjøre andre lei seg. Jeg tar godt vare på mine nære og fjerne, synes jeg. jeg er stort sett blid mot folk, smiler til dem og prøver så godt jeg kan å gjøre dagen til folk, bedre i stedet for verre, om jeg kan. Når det kommer til flørting skjønner jeg ikke hvorfor dette skulle gjøre noens dag, inkudert kjærestens, verre. Heldigvis er vi på linje her, han ser ikke noe galt i småflørting han heller. Om han hadde ment annerledes : se over.

"Jeg føler meg i grunnen sexy nok når kjæresten min begjærer meg, har ikke noe stort behov for den type oppmerksomhet fra andre. Men nå synes jeg ikke komplimenter som "Så pen du er" sier noe spesielt, jeg har aldri følt det betyr noe særlig. Det er hyggelig nok, men jeg får større selvtillits-boost om jeg får toppkarakter på en oppgave på universitetet ;)"

Ja takk alt sammen! selvsagt er det mange ting som er langt viktigere for meg enn tilfeldig flørting og oppmerksomhet fra tilfeldige. For eksempel å gjøre bra det jeg kan, og fine tilbakemeldinger fra kjæresten og at vi to vil ha hverandre. Men det betyr jo ikke at jeg ikke blir litt glad av andre positive tilbakemeldinger allikevel.

[laguna1]

For meg handlet dette om helt andre ting enn oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger. Det var følelser som jeg overhodet ikke rådde over. Det sa pang! Det var likt for ham. (Han er til og med i et ganske ferskt forhold og ser på seg selv som verdens lykkeligste mann)

Men det er klart, vi må slutte å gi disse følelsene næring..

Det er nok lurt, hvis det er ting du ikke klarer, og ikke har helt kontroll over heller

[laguna1]

Jeg er IKKE som deg! Jeg går ikke på byen eller på fest for å flørte med andre. Det som skjedde denne gangen har jeg aldri opplevd før, iallefall ikke så sterk. Vi var begge overrasket over følelse, for ingen av oss var ute etter å flørte.

Da bør du nok kanskje være litt forsiktig, om du ikke ønsker å såre andre, så vel som deg selv?