Hva kalles dette?

[Gjest dette var nytt for meg]

Litt vanskelig å forklare, men håper dere skjønner hva jeg spør om.

Heter det noe spesielt når en person gjør dette i stor grad:

Varierer mellom to ytterpunkter, med alt fra dager til måneders mellomrom. Kan gi sterkt uttrykk for bestemte følelser og si/gjøre bestemte ting i den ene "modusen", men nekter plent for at det noen gang har skjedd når han er i den andre modusen og mener/føler noe ganske så annet.

Det er typisk for personen, et tydelig og gjentakende mønster, og flere har bitt seg merke i det.

Konfrontert blir personen veldig sint, og mener andre finner på det og at de er psykotiske. Dette kan h*n bruke ukevis på, og legger _mye_ energi i å prøve å overbevise andre om at de tar feil. Andre synes det virker som om personen blir giret opp og _får_ energi av denne prosessen. Selv blir de slitne.

Kan man legge frem noe personen har skrevet for å backe opp påstander om at h*n har sagt noe annet tidligere, blir h*n rasende og går sin vei. "Hvorfor nekter du egentlig på det?" kan man spørre, det blir møtt med taushet som varer i flere uker.

Tilbake i den første, mer omgjengelige modusen, kan personen bekrefte at det h*n først sa faktisk stemmer, og virker flau. Berømmer så andre for at de er tålmodige.

Så gjentar det seg, igjen og igjen. Særlig uttalt er den biten med at h*n nekter selv om h*n (mest sannsynlig) vet at h*n lyver, blir sur på andre og ikke vil gi seg.

Vil gjerne vite om det finnes et ord/begrep for en slik væremåte/situasjon.

Spørsmål nr 2. Hvordan kan omverdenen best mulig forholde seg til slikt, dersom det er en godt voksen person og dette eventuelt er en del av et sykdomsbilde?

[Gjest bipoklara]

ustabil personlighet?