Feitinger

[Gjest Jacoba]

Nei. Helt ærlig.

[frosken]

Hva vil det si å være mindre verdt?

Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. Blir nok også nærmest litt overrasket de gangene jeg treffer overvektige som jeg oppfatter som svært ressurssterke, glupe, kloke osv. - og det at jeg tenker at de nettopp er dette til tross for at de er overvektige, viser at jeg nok har en tendens til å forbinde "vellykkethet" med normalvekt. Videre tenker jeg at slik _burde_ jeg ikke tenke, men jeg gjør det vel allikevel.

For 50 år siden var det forbundet med status å være 50 årig mann med "pondus" (noe som visstnok var synonymt med det vi i dag ville ha klassifisert som overvekt/fedme), mens i dag skal en 50 årig mann helst være slank og i stand til å sykle Birken. I dag er det lite stolthet forbundet med fedme, men derimot mye skam.

[Tonette]

Helt ærlig.... tenker jeg ikke at noen er mer verdt enn andre.

Alle mennesker er like mye verdt.

Alle mennesker har også sine utfordringer og problemer i livet.

Når et menneske er overvektig er det lett å se hva som er en av utfordingene til dette mennesket.

Mange tror kanskje det er lett og slanke seg, og ser ned på de som ikke klarer det, akkurat som mange ser ned på de som ikke greier å slutte å røyke. Jeg synes det er meningsløst å se ned på mennesker som ikke gjør som andre tenker de bør.

Hvis noen har et problem med at du veier noen kilo for mye, så er det faktisk de som har et problem. Da har de noe å lære, og kanskje er det du som skal lære dem at alle mennesker er like mye verdt, og at vekt overhodet ikke har noe å si.

[ekte nick]

Men jeg tenker om meg selv av folk ser ned på meg fordi jeg ikke behandler kroppen som et tempel, fordi jeg ikke er muskuløs og slank slik som idealene, fordi jeg spiser mat jeg ikke har "lov" til.

Og da er jeg vel mindreverdig?

De færreste mennesker (dessverre) behandler kroppen sin som et tempel. Da ville de tatt godt vare på det. Mange spiser veldig usunt men er så heldige at de har gode gener og god forbrenning og derfor ikke legger så fort på seg.

Hvis jeg ser en som er veldig overvektig (jeg har jobbet sammen med flere oppigjennom årene) så registrerte jeg det jo i begynnelsen, men det er noe man "glemmer" etterhvert som man blir kjent med personen. De jeg har jobbet sammen med har vært glupe og vettuge mennesker.

I den grad jeg tenker noe omkring det at en person er svært overvektig, er det mer i retning av at jeg kan tenke at personen må slite med dette selv, kanskje har komplekser pga det - jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle fordømme personen i tillegg??

[Gjest så mange grunner]

Jeg ser ikke ned på overvektige eller tenker at de er mindre verdt. Men skal jeg være helt ærlig så har jeg på et tidspunkt tenkt at overvekt er et tegn på manglende selvkontroll.

Slik tenker jeg overhodet ikke nå. Det er så utrolig mange grunner til overvekt. Både fysisk og psykisk.

Jeg har hatt alvorlig anoreksi. Det tok lang tid før jeg innså det selv. Ble etterhvert tvunget med til lege. Først intravenøst før de kunne starte med sonde. Da jeg selv etterhvert skjønte at jeg hadde et stort problem og ville spise så klarte jeg ikke. Jeg var ikke i nærheten av å ha kontroll. Det så nok ut for mange som om jeg hadde kontroll, men jeg tenker at mange overvektige kanskje har mye mer kontroll enn jeg hadde.

Min opplevelse er at selv helsepersonell kan tro at en svært syk anorektiker har kontroll. Men det er ikke sånn. Hun klarer å la være å spise. Å spise er problemet. Hun klarer ikke å spise, her ligger det ingen kontroll til grunn.

Føler at anorexi har en høyere "rang" enn andre spiseforstyrrelsesdiagnoser, noe jeg tenker er helt feil. Og det gir gale signaler til de med andre typer spiseforstyrrelse. Man merker holdningen...

Da jeg var syk og så en overktig person kjøpe sjokolade ble jeg kvalm og fatta ikke hvordan hun kunne spise den offentlig. Men jeg tenkte litt det samme om normalvektige som kjøpte samme sjokoladen. Da gikk det mer i retning av at jeg ble sjokkert over deres manglende kontroll, og at dersom de fortsatte slik ville det det gå galt.

Da jeg begynte å bli frisk og så en overvektig spise en sjokolade offentlig så jeg opp til den personen. Tørre å spise noe usunt offentlig, klare å unne seg noe selv om man var stor.

Som en skrev et annet sted i denne tråden

''Ikke mindreverdige men....jeg vet jeg har lest om undersøkelser som viser at overvektiges synspunk vektlegges mindre enn normalvektige. At pene mennesker blir mer hørt enn mindre pene etc..''

Skulle ønske jeg kunne si at det ikke er sant, men det er det. Førsteinntrykket danner man på et par sekunder, og det er fryktelig vanskelig å forandre førsteinntrykket. Og jeg tror koblingen tykk=manglende impulskontroll, manglende viljestyrke, fordømmelse gjelder for altfor mange.

[tzatziki1365380058]

Hva vil det si å være mindre verdt?

Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. Blir nok også nærmest litt overrasket de gangene jeg treffer overvektige som jeg oppfatter som svært ressurssterke, glupe, kloke osv. - og det at jeg tenker at de nettopp er dette til tross for at de er overvektige, viser at jeg nok har en tendens til å forbinde "vellykkethet" med normalvekt. Videre tenker jeg at slik _burde_ jeg ikke tenke, men jeg gjør det vel allikevel.

For 50 år siden var det forbundet med status å være 50 årig mann med "pondus" (noe som visstnok var synonymt med det vi i dag ville ha klassifisert som overvekt/fedme), mens i dag skal en 50 årig mann helst være slank og i stand til å sykle Birken. I dag er det lite stolthet forbundet med fedme, men derimot mye skam.

''Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. ''

Mens de som er normalvektige ikke strever og klarer å "kontrollere sentrale forhold i livet", mener du?

Jeg kan forstå at du tenker sånn dersom du med overvektig, egentlig mener folk med ekstrem overvekt. Men at man tenker sånn om folk med 10 - 20 kilo for mye, er veldig rart, synes jeg. I så fall har halve befolkningen problemer med å "kontrollere sentrale forhold i livet", og det er jeg sikker på at er helt feil.

Det at man lever i et samfunn hvor man kjører bil overalt og har tilgang på mat hele tiden, og hvor folk har stillesittende jobber, kan føre til overvekt uten at det ligger noe "mystisk" bak. Den hangen man har til å fremmedgjøre overvektige i forhold til folk med normal BMI er i høyeste grad skummel.

[Angustia]

''Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. ''

Mens de som er normalvektige ikke strever og klarer å "kontrollere sentrale forhold i livet", mener du?

Jeg kan forstå at du tenker sånn dersom du med overvektig, egentlig mener folk med ekstrem overvekt. Men at man tenker sånn om folk med 10 - 20 kilo for mye, er veldig rart, synes jeg. I så fall har halve befolkningen problemer med å "kontrollere sentrale forhold i livet", og det er jeg sikker på at er helt feil.

Det at man lever i et samfunn hvor man kjører bil overalt og har tilgang på mat hele tiden, og hvor folk har stillesittende jobber, kan føre til overvekt uten at det ligger noe "mystisk" bak. Den hangen man har til å fremmedgjøre overvektige i forhold til folk med normal BMI er i høyeste grad skummel.

Godt innlegg, signerer :-)

[morsan]

''Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. ''

Mens de som er normalvektige ikke strever og klarer å "kontrollere sentrale forhold i livet", mener du?

Jeg kan forstå at du tenker sånn dersom du med overvektig, egentlig mener folk med ekstrem overvekt. Men at man tenker sånn om folk med 10 - 20 kilo for mye, er veldig rart, synes jeg. I så fall har halve befolkningen problemer med å "kontrollere sentrale forhold i livet", og det er jeg sikker på at er helt feil.

Det at man lever i et samfunn hvor man kjører bil overalt og har tilgang på mat hele tiden, og hvor folk har stillesittende jobber, kan føre til overvekt uten at det ligger noe "mystisk" bak. Den hangen man har til å fremmedgjøre overvektige i forhold til folk med normal BMI er i høyeste grad skummel.

''folk med 10 - 20 kilo for mye,''

10-20 kilo kan absolutt ikke kalles "sterk overvekt"

[Gjest Høstløv]

''folk med 10 - 20 kilo for mye,''

10-20 kilo kan absolutt ikke kalles "sterk overvekt"

Når jeg legger 20 kilo til min normalvekt får jeg en BMI på 31 og

''BMI over 30 er definert som helseskadelig overvekt''

[Gjest Hulderen]

Når jeg legger 20 kilo til min normalvekt får jeg en BMI på 31 og

''BMI over 30 er definert som helseskadelig overvekt''

Samme her. Jeg har nå en BMI på 23, som ligger midt i normalområdet. (Normalt er 20-25). Legger jeg på 20 kg, får jeg også BMI-en 31 som er definert som helseskadelig overvekt.

[frosken]

''Jeg tenker nok at sterk overvekt er et tegn på at personen strever og ikke helt klarer å kontrollere sentrale forhold i livet. ''

Mens de som er normalvektige ikke strever og klarer å "kontrollere sentrale forhold i livet", mener du?

Jeg kan forstå at du tenker sånn dersom du med overvektig, egentlig mener folk med ekstrem overvekt. Men at man tenker sånn om folk med 10 - 20 kilo for mye, er veldig rart, synes jeg. I så fall har halve befolkningen problemer med å "kontrollere sentrale forhold i livet", og det er jeg sikker på at er helt feil.

Det at man lever i et samfunn hvor man kjører bil overalt og har tilgang på mat hele tiden, og hvor folk har stillesittende jobber, kan føre til overvekt uten at det ligger noe "mystisk" bak. Den hangen man har til å fremmedgjøre overvektige i forhold til folk med normal BMI er i høyeste grad skummel.

Jeg tenkte på de med høygradig overvekt.

[Gjest rot_i_hodet]

Jeg ser ikke ned på overvektige eller tenker at de er mindre verdt. Men skal jeg være helt ærlig så har jeg på et tidspunkt tenkt at overvekt er et tegn på manglende selvkontroll.

Slik tenker jeg overhodet ikke nå. Det er så utrolig mange grunner til overvekt. Både fysisk og psykisk.

Jeg har hatt alvorlig anoreksi. Det tok lang tid før jeg innså det selv. Ble etterhvert tvunget med til lege. Først intravenøst før de kunne starte med sonde. Da jeg selv etterhvert skjønte at jeg hadde et stort problem og ville spise så klarte jeg ikke. Jeg var ikke i nærheten av å ha kontroll. Det så nok ut for mange som om jeg hadde kontroll, men jeg tenker at mange overvektige kanskje har mye mer kontroll enn jeg hadde.

Min opplevelse er at selv helsepersonell kan tro at en svært syk anorektiker har kontroll. Men det er ikke sånn. Hun klarer å la være å spise. Å spise er problemet. Hun klarer ikke å spise, her ligger det ingen kontroll til grunn.

Føler at anorexi har en høyere "rang" enn andre spiseforstyrrelsesdiagnoser, noe jeg tenker er helt feil. Og det gir gale signaler til de med andre typer spiseforstyrrelse. Man merker holdningen...

Da jeg var syk og så en overktig person kjøpe sjokolade ble jeg kvalm og fatta ikke hvordan hun kunne spise den offentlig. Men jeg tenkte litt det samme om normalvektige som kjøpte samme sjokoladen. Da gikk det mer i retning av at jeg ble sjokkert over deres manglende kontroll, og at dersom de fortsatte slik ville det det gå galt.

Da jeg begynte å bli frisk og så en overvektig spise en sjokolade offentlig så jeg opp til den personen. Tørre å spise noe usunt offentlig, klare å unne seg noe selv om man var stor.

Som en skrev et annet sted i denne tråden

''Ikke mindreverdige men....jeg vet jeg har lest om undersøkelser som viser at overvektiges synspunk vektlegges mindre enn normalvektige. At pene mennesker blir mer hørt enn mindre pene etc..''

Skulle ønske jeg kunne si at det ikke er sant, men det er det. Førsteinntrykket danner man på et par sekunder, og det er fryktelig vanskelig å forandre førsteinntrykket. Og jeg tror koblingen tykk=manglende impulskontroll, manglende viljestyrke, fordømmelse gjelder for altfor mange.

Takk for langt og godt svar, det har fått meg til å tenke.

[laguna1]

Ikke mindreverdige men....jeg vet jeg har lest om undersøkelser som viser at overvektiges synspunk vektlegges mindre enn normalvektige. At pene mennesker blir mer hørt enn mindre pene etc..

Jeg har lest, i en seriøs bok om psykologi, at pene mennesker til og med dømmes mildere i rettsalen,og får kortere straffer!

Og at folk underbevisst tillegger pene folk positive egenskaper de ikke nødvendigvis har, og at livet for de som er pene således blir lettere.

I den boka sto det ikke noe om slanke folk versus tjukke, men det er jo ikke umulig at det er no underbevist og urimelig forskjellstenkning der også?

ikke vet jeg.

[Gjest Høstløv]

Jeg har lest, i en seriøs bok om psykologi, at pene mennesker til og med dømmes mildere i rettsalen,og får kortere straffer!

Og at folk underbevisst tillegger pene folk positive egenskaper de ikke nødvendigvis har, og at livet for de som er pene således blir lettere.

I den boka sto det ikke noe om slanke folk versus tjukke, men det er jo ikke umulig at det er no underbevist og urimelig forskjellstenkning der også?

ikke vet jeg.

''Jeg har lest, i en seriøs bok om psykologi, at pene mennesker til og med dømmes mildere i rettsalen,og får kortere straffer! :o''

Det er da ikke tilfeldig at forherdede forbrytere opptrer velstelte ikledd lusekofte i retten. Lusekofte sender signaler om ufarliggjøring.

[laguna1]

''Jeg har lest, i en seriøs bok om psykologi, at pene mennesker til og med dømmes mildere i rettsalen,og får kortere straffer! :o''

Det er da ikke tilfeldig at forherdede forbrytere opptrer velstelte ikledd lusekofte i retten. Lusekofte sender signaler om ufarliggjøring.

jupps. Men også symetriske, og det mange finner som pene, ansiktstrekk skal visst ofte gjøre susen.

[Gjest så mange grunner]

Samme her. Jeg har nå en BMI på 23, som ligger midt i normalområdet. (Normalt er 20-25). Legger jeg på 20 kg, får jeg også BMI-en 31 som er definert som helseskadelig overvekt.

Jeg er av den oppfatning at man fremdeles bruker bmi som en målestokk i vurdering av overvekt, men at man også er mer bevisst på de er mange faktorer bmi'en ikke tar hensyn til. Benbygning, fett kontra muskler etc.

Da jeg var syk måtte jeg komme over 15 bmi før de mente at jeg kunne nyttiggjøre meg psykologisk behandling. Bmi brukes fremdeles i dag, det er én av flere faktorer i vurderingen av når sonde er nødvendig.

Så vidt jeg vet er bmi hovedkriteriet når det gjelder slankeoperasjon. Jeg har ikke jobba med overvektige, men med anorexi og bulimi. En kollega var blant de fremste i fitness, han haddde ikke et gram fett på kroppen, spinkel benbygning, men en bmi på rundt 33/34/35. Husker ikke den eksakte bmi', men hun kvalifiserte for slankeoperasjon. Ut i fra det jeg har sett i forhold til fitness tenker jeg at det verken er sunt for kropp eller psyke. Men når norgesmester i fitness har en bmi som kvalifiserer for slankeoperasjon synes jeg et sier mye om bmi'ens begrensinger.

[Gjest Hulderen]

Jeg er av den oppfatning at man fremdeles bruker bmi som en målestokk i vurdering av overvekt, men at man også er mer bevisst på de er mange faktorer bmi'en ikke tar hensyn til. Benbygning, fett kontra muskler etc.

Da jeg var syk måtte jeg komme over 15 bmi før de mente at jeg kunne nyttiggjøre meg psykologisk behandling. Bmi brukes fremdeles i dag, det er én av flere faktorer i vurderingen av når sonde er nødvendig.

Så vidt jeg vet er bmi hovedkriteriet når det gjelder slankeoperasjon. Jeg har ikke jobba med overvektige, men med anorexi og bulimi. En kollega var blant de fremste i fitness, han haddde ikke et gram fett på kroppen, spinkel benbygning, men en bmi på rundt 33/34/35. Husker ikke den eksakte bmi', men hun kvalifiserte for slankeoperasjon. Ut i fra det jeg har sett i forhold til fitness tenker jeg at det verken er sunt for kropp eller psyke. Men når norgesmester i fitness har en bmi som kvalifiserer for slankeoperasjon synes jeg et sier mye om bmi'ens begrensinger.

Det er velkjent at man ikke bruker BMI på folk med mye muskler.

[Gjest så mange grunner]

Takk for langt og godt svar, det har fått meg til å tenke.

Bare hyggelig. Spiseforstyrrelse er noe jeg ikke ønsker min verste fiende. Man blir så fanget uten at man skjønner det, og veien ut er lang og så fryktelig vanskelig. Jeg er beinskjør og kan ikke få barn som følge av anorexien.

Spiseforstyrrelser er et mareritt og et helvete å komme ut av. Uansett type. Og mat er noe man må forholde seg til flere ganger om dagen resten av livet. En alkoholiker kan holde seg unna alkohol, men maten må man forholde seg til for alltifd.

[Gjest så mange grunner]

Det er velkjent at man ikke bruker BMI på folk med mye muskler.

''Det er velkjent at man ikke bruker BMI på folk med mye muskler''

Slik bør det være, men jeg har sett det motsatte litt for mange ganger.