Trenger råd

[Gjest Svarttrost]

Han og jeg var fra hverandre i noen år, bruddet kom etter mye psykdom hos meg og utroskap (hans måte å takle sykdommen på) hos ham. Vi har funnet tilbake til hverandre, noe som er flott.

MEN. Jeg er jo ikke frisk. Jeg har en lidelse som gjør at formen svinger, og nå er den på bunn, hodet er full av destruktive flukttanker. Har i tillegg en komplisert problemstilling som har dukket opp. Dette er noe som er så betent at jeg ikke vil snakke med ham (eller noen andre, bortsett fra psykologen) om det.

Jeg har vært så trygg på oss to igjen, men nå som jeg har ramlet dypt ned i en depresjon er det vanskelig, jeg blir redd han ikke skal takle det så godt som det virker på utsiden. OG at jeg dermed mister ham igjen.

Frykten er også at dersom jeg ikke tar tak i nevnte problemstilling vil jeg ikke klare å bli bedre. Men det eneste måten jeg kan se at det er mulig på er ved en langtidsinnleggelse.

Og det vil vel også ødelegge forholdet - pluss at barna får det vanskelig med dette.

Dette ble langt, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, klarer ikke se framover i det hele tatt.

[frosken]

''Frykten er også at dersom jeg ikke tar tak i nevnte problemstilling vil jeg ikke klare å bli bedre. Men det eneste måten jeg kan se at det er mulig på er ved en langtidsinnleggelse.''

Jeg tror det er relativt sjelden det er behov for langtidsinnleggelser for å jobbe med ting i terapi. Tvert i mot, tror jeg dette ofte gjøres best poliklinisk, evt. ved dagbehandling. Derimot virker det som du trenger behandling i forhold til en depresjon (?) akkurat nå, og dette kan jo fra tid til annen kreve innleggelse.

[Gjest Svarttrost]

''Frykten er også at dersom jeg ikke tar tak i nevnte problemstilling vil jeg ikke klare å bli bedre. Men det eneste måten jeg kan se at det er mulig på er ved en langtidsinnleggelse.''

Jeg tror det er relativt sjelden det er behov for langtidsinnleggelser for å jobbe med ting i terapi. Tvert i mot, tror jeg dette ofte gjøres best poliklinisk, evt. ved dagbehandling. Derimot virker det som du trenger behandling i forhold til en depresjon (?) akkurat nå, og dette kan jo fra tid til annen kreve innleggelse.

Dette kommer fra helsepersonell - flere.

[lealaus]

Jeg var innlagt rundt ti mnd da ungene var små (1,5 og 3) - det var kjempetøft. Mannen taklet det tilsynelatende greit, men det ble likevel for vanskelig til slutt, og vi skilte lag et år etter at jeg var utskrevet.

Det var tøft å ikke ha overskudd til og se ungene, men samtidig jobba jeg meg gjennom masse viktig stoff som jeg har hatt igjen for i årene etter. Jeg har lært meg å takle utfordringer som før slo beina under meg, og som en følge av det er jeg også mye mer stabil i forhold til ungene nå i hverdagen.

At forholdet ble slutt var selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men samtidig har jeg en helt annen trygghet nå, som gjør at jeg ikke er avhengig av verken exen eller andre menn for å overleve. Jeg står godt i meg selv, og selv om det var en tøff periode, er jeg veldig glad for den, tross alt.

Hvis det er slik at helsepersonell har sagt at de mener du bør ta den innleggelsen. synes jeg du skal overveie det nøye.

Lykke til!

[frosken]

Dette kommer fra helsepersonell - flere.

Ok. I såfall synes jeg du skal drøfte situasjonen åpent med din mann. Som ektefelle hadde jeg følt meg svært utestengt om jeg ikke fikk vite i det minste _noe_ om hva som egentlig foregår.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis han på forhåd får vite at en lengre innleggelse er nødvendig for at du skal få en varig bedring, vil hen sikkert støtte deg på dette og se på det som en utmerket investering både for barna, for dere to og dermed for hele familien.