Bare litt sær?

[Gjest klossmaja]

Er innom å leser her på forumet i ny og ned, mest fordi jeg synes psykiatri er interessant, og fordi det finnes visse tilfeller av psykisk sykdom i min familie.

Har lest til om AS her inne, og jeg har noen ganger tenkt på om kjæresten min har en mild versjon av denne sykdommen. Jeg ønsker ikke å leke psykolog, men jeg undrer meg bare..

Litt om han: Han fikk diagnosiert Bipolar lidelse for 4 år siden, var meget syk i begynnelsen og gikk på medisiner, men sluttet på disse etter et år, og har klart seg fint. I alle fall ok. I dårligere perioder går han på arbeid, men har problemer med å komme seg på skolen. Dette har gjort til at studiene er blitt litt utsatt. Men det er forståelig. Jeg har aldri opplevd ham som hypoman eller manisk de snart to år vi har vært sammen.

Kanskje fikk han feil diagnose?

Grunner til at han evt. kunne ha AS:

1. Han har en meget smal smak i musikk (det er kun klassisk, og kun et par favoritter). Jeg holder på med musikk, men i en annen sjanger. Selv om han støtter meg i det, synes han at all moderne musikk er fantasiløst. Og han viser nærmest en motvilje mot alt nytt.

2. Han har også meget avgrenset toleranse innenfor litteratur, hva som er bra og dårlig. Han har en favorittforfatter som jeg synes han "følger" litt for mye. Altså, alt hva favortittforfatteren mener, mener han. Dette har jeg konfrontert ham med et par ganger, men han sier bare at slik er det. De har samme meninger. OK. Kanskje er det slik.

3. Han har få venner. Han deler interesser med venner, men snakker ikke så mye om personlige ting. Han åpner seg kun for meg.

4. Han kan ofte bli litt for intens når han snakker, og "overkjører" ofte andre, så andre ikke får komme til ordet. Jeg har snakket med ham om dette, og han ser det selv, men klarer ikke la være. Han kan snakke om samme tema ALt for lenge, i høyt. Så man må kjempe for å komme til ordet.

5. Han blir stresset i situasjoner hvor det er mange mennesker, og klarer i slike situasjoner ikke å roe seg ned og følge mine behov. Han "strener" bare avgårde i høyt tempo, hisser seg opp over at han ikke kommer fram noensteder (altså, han blir ikke høylytt eller får raserianfall).

Nå høres sikkert kjæresten min ut som en dust. Det er han jo ikke, han har mange gode sider. Han er utrolig snill, og jeg synes han har empatiske evner. Men han er så "kantete", det er dette som får meg til å lure.

Jeg er blitt vant til hans særegenheter, og kommer ikke til å reise fra han, men jeg lurer bare noen ganger..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke han høres ut som en dust - heller det motsatte.

Jeg synes han hører ut som en litt introvert, positiv særing :-)

[Gjest klossmaja]

Jeg synes ikke han høres ut som en dust - heller det motsatte.

Jeg synes han hører ut som en litt introvert, positiv særing :-)

Det var bra.

En god beskrivelse av han det kanskje, for meg er han i alle fall sær i en positiv forstand. Og sikkert også for de fleste andre

[Gjest SMIRnøff]

Du sier han sluttet på medisiner mot bipolar lidelse, men at det fortsatt går litt mer opp og ned enn det gjør for "de normale"?

Han kan ikke fortsatt ha en svak grad av bipolar lidelse, da?

Jeg har ikke peiling på bipolar lidelse, forløp og slikt, men...