Hva kan jeg gjøre?

[Gjest TomtLiv]

Hva kan jeg gjøre når jeg får lyst til å skade meg selv fordi jeg ikke får komme til psykologen mer enn 1 gang i uka?

Jeg blir så fortvilt at jeg føler jeg må bli verre, slik at jeg kan få mer hjelp. Nå skal jeg lese om sykdommer på nettet i håp om å få sterkere helseangst og bli mer deprimert.

Jeg har også lyst til å gi blanke i hjemmeoppgaver og bry meg om det psykologen har sagt, i protest slik at hun kan se hvordan det går når jeg bare får komme 1 gang i uka.

Jeg føler meg knust som ikke får mer, og den ene timen går alt for fort, så det føles nesten ikke som noe hjelp i det hele tatt. Føler meg litt som et offer for et elendig helsesystem, hvor ingen forstår min indre smerte.

Men EGENTLIG vil jeg jo ikke ha det sånn, så noen råd?

[Gjest TomtLiv]

Kan legge til at jeg også får lyst til å si at jeg slutter, i håp om at de skal skjønne alvoret og ordne et annet opplegg. Men hvis jeg gjør det, så sier de vel bare farvel

Var forresten sånn jeg var i mitt forrige forhold. Truet med selvmord og forskjellig

Er dette borderline-relaterte ting?

[frosken]

Det er vel slik at om du velger å gjøre slik du beskriver, så vil det snarere få behandleren din til å bli mer enn mindre restriktiv i forhold til timeavtalene. Du beskriver en sterk trang til å regrediere, noe som er en velkjent risiko ved behandling. Erfarne behandlere lar seg ikke manipulere av pasienters utagering, da dette ikke tjener pasienten i det lange løp.

Fortell behandleren din om de tankene og følelsene du har, bruk terapitimene dine konstruktivt, og fokuser på å få gjort det du forøvrig bør få gjort i hverdagen.

[Gjest Gåten]

Kan legge til at jeg også får lyst til å si at jeg slutter, i håp om at de skal skjønne alvoret og ordne et annet opplegg. Men hvis jeg gjør det, så sier de vel bare farvel

Var forresten sånn jeg var i mitt forrige forhold. Truet med selvmord og forskjellig

Er dette borderline-relaterte ting?

Kan du ikke bare si hva du trenger,hvilke opplegg du har i tankene?

Kanskje det hjelper dem at du kommer med ideer?

[Gjest TomtLiv]

Kan du ikke bare si hva du trenger,hvilke opplegg du har i tankene?

Kanskje det hjelper dem at du kommer med ideer?

Jeg spurte om gruppeterapi da, men da sa hun bare at det var fullt, men jeg mistenker at hun ikke giddet å sjekke engang.

Kunne jeg fått samtaler med henne 1 gang i uka, og gruppeterapi 1-2 ganger i uken så hadde jeg blitt fornøyd.

[Gjest Gåten]

Jeg spurte om gruppeterapi da, men da sa hun bare at det var fullt, men jeg mistenker at hun ikke giddet å sjekke engang.

Kunne jeg fått samtaler med henne 1 gang i uka, og gruppeterapi 1-2 ganger i uken så hadde jeg blitt fornøyd.

Si det til henne da. Du virker ganske dårlig,håper du får hjelpen du trenger. Ellers er det jo kanskje et dagsenter i nærheten,eller sykepleier du kan treffe en gang i uka?

[Gjest TomtLiv]

Det er vel slik at om du velger å gjøre slik du beskriver, så vil det snarere få behandleren din til å bli mer enn mindre restriktiv i forhold til timeavtalene. Du beskriver en sterk trang til å regrediere, noe som er en velkjent risiko ved behandling. Erfarne behandlere lar seg ikke manipulere av pasienters utagering, da dette ikke tjener pasienten i det lange løp.

Fortell behandleren din om de tankene og følelsene du har, bruk terapitimene dine konstruktivt, og fokuser på å få gjort det du forøvrig bør få gjort i hverdagen.

Hva betyr regrediere da?

Det er sikkert dumt å tenke sånn, men jeg er så redd hun tror jeg har det så bra at jeg nesten ikke trenger behandling. Så får et behov for å gjøre meg verre med vilje.

[Gjest TomtLiv]

Si det til henne da. Du virker ganske dårlig,håper du får hjelpen du trenger. Ellers er det jo kanskje et dagsenter i nærheten,eller sykepleier du kan treffe en gang i uka?

Men er det best å si hva jeg tenker, eller er det best å gjøre ting i protest og gjøre meg selv verre med vilje?

Har funnet ut at det finnes et tilbud gjennom mental helse som kanskje kunne vært noe da. Men det er sånn "møtes-på-cafe eller dra-på-kino eller dra-på-tur-greier og jeg hater sosiale ting. Så vet ikke helt. En styrt gruppeterapi vil kanskje være det beste. Er så paranoid at jeg vil bli redd noen i gruppen skal bli besatt av meg, så trenger en profesjonell der.

[Gjest Gåten]

Men er det best å si hva jeg tenker, eller er det best å gjøre ting i protest og gjøre meg selv verre med vilje?

Har funnet ut at det finnes et tilbud gjennom mental helse som kanskje kunne vært noe da. Men det er sånn "møtes-på-cafe eller dra-på-kino eller dra-på-tur-greier og jeg hater sosiale ting. Så vet ikke helt. En styrt gruppeterapi vil kanskje være det beste. Er så paranoid at jeg vil bli redd noen i gruppen skal bli besatt av meg, så trenger en profesjonell der.

Det er best å si hva du tenker og si det som det er,det viser at du tar ansvar og vil gjøre noe med det. Hvis du gjør deg selv verre kan de tro det ikke nytter,plutselig står du uten noe tilbud.

Du vil bli bedre egentlig,ikke verre. Men du må ville for deg selv,det handler ikke om andre og hva de mener. Det handler om deg og ditt liv

[Gjest TomtLiv]

Det er best å si hva du tenker og si det som det er,det viser at du tar ansvar og vil gjøre noe med det. Hvis du gjør deg selv verre kan de tro det ikke nytter,plutselig står du uten noe tilbud.

Du vil bli bedre egentlig,ikke verre. Men du må ville for deg selv,det handler ikke om andre og hva de mener. Det handler om deg og ditt liv

Så de har lov til å kaste meg ut dersom jeg ikke gjør noe for å bli bedre?

[Gjest Gåten]

Så de har lov til å kaste meg ut dersom jeg ikke gjør noe for å bli bedre?

Vet ikke,spørs vel hvor man bor i landet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva betyr regrediere da?

Det er sikkert dumt å tenke sånn, men jeg er så redd hun tror jeg har det så bra at jeg nesten ikke trenger behandling. Så får et behov for å gjøre meg verre med vilje.

Jeg vet ikke av noen i den offentlige psykiatrien som får mer enn en terapitime i uken. Alle de jeg har behandlet har blitt bedre på dette.

Fokuser på å få noe ut av den ene timen i stadet for å bruke tiden på å gruble over eller være sint for at du ikke får mer.

[Gjest TomtLiv]

Jeg vet ikke av noen i den offentlige psykiatrien som får mer enn en terapitime i uken. Alle de jeg har behandlet har blitt bedre på dette.

Fokuser på å få noe ut av den ene timen i stadet for å bruke tiden på å gruble over eller være sint for at du ikke får mer.

Er det da jeg bør gå for innleggelse når det ikke fungerer sånn som det er nå?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det da jeg bør gå for innleggelse når det ikke fungerer sånn som det er nå?

Det kan det være. Snakk med behandleren din om det.

[frosken]

Hva betyr regrediere da?

Det er sikkert dumt å tenke sånn, men jeg er så redd hun tror jeg har det så bra at jeg nesten ikke trenger behandling. Så får et behov for å gjøre meg verre med vilje.

''Det er sikkert dumt å tenke sånn, men jeg er så redd hun tror jeg har det så bra at jeg nesten ikke trenger behandling. Så får et behov for å gjøre meg verre med vilje.

''

Det er ikke så uvanlig å tenke slik. En del velger også ulike former for utagering i håp om å få terapeuten til å "bry seg" mer om dem. Problemet er bare at dette ikke gir deg noe bedre liv på lengre sikt. Du vil ikke få dekket ditt enorme behov for oppmerksomhet og omsorg; det er snarere slik at jo mer du surrer deg inn i utagering og forsøk på å manipulere behandler, jo vanskeligere (og mer smertefullt) blir livet ditt å leve.

Jeg mener det ville vært en fordel om flere behandlere brukte tid på å informere om hva psykoterapi er, hva som er konstruktivt og hva som er vanlige destruktive tendenser osv., så ville færre ende opp med å ikke bruke sitt terapitilbud til å oppnå bedring.

[Gjest SMIRnøff]

Tror du det vil hjelpe deg med hyppigere behandling, da? Terapeuten er der for å hjelpe deg å leve livet ditt. Hvis terapien utgjør det eneste "liv" for deg bortsett fra rett og slett å eksistere, da vil du kanskje nøye deg med terapien, i stedet for å forsøke å leve livet utenfor terapitimene. Du må bare være åpen og ærlig om dine problemer, og være tolmodig. Slik tror jeg de fleste blir bedre.

[Gjest TomtLiv]

Tror du det vil hjelpe deg med hyppigere behandling, da? Terapeuten er der for å hjelpe deg å leve livet ditt. Hvis terapien utgjør det eneste "liv" for deg bortsett fra rett og slett å eksistere, da vil du kanskje nøye deg med terapien, i stedet for å forsøke å leve livet utenfor terapitimene. Du må bare være åpen og ærlig om dine problemer, og være tolmodig. Slik tror jeg de fleste blir bedre.

Jeg vet ikke jeg, for tiden føles psykologen som den nærmeste personen i mitt liv. Og det knuser meg hver gang hun oppfører seg profesjonelt. Da forstår jeg at jeg bare er en av mange.

[frosken]

Jeg vet ikke jeg, for tiden føles psykologen som den nærmeste personen i mitt liv. Og det knuser meg hver gang hun oppfører seg profesjonelt. Da forstår jeg at jeg bare er en av mange.

''Da forstår jeg at jeg bare er en av mange.

''

Er det ikke greit å ha et realistisk syn på hva som er situasjonen?

[Gjest TomtLiv]

''Da forstår jeg at jeg bare er en av mange.

''

Er det ikke greit å ha et realistisk syn på hva som er situasjonen?

Jo, men hvordan er det for dere da? Føles 1 time i uka nok, eller er det vanlig å føle at det er alt for kort, og alt for lite?

[frosken]

Jo, men hvordan er det for dere da? Føles 1 time i uka nok, eller er det vanlig å føle at det er alt for kort, og alt for lite?

Har hørt mange ønske både flere og lengre terapitimer enn de får.