Er det feministisk å ta mannens etternavn?

[Dorthe]

Har laga min egen "definisjon"

Jeg ser på feminister som personer som gjerne kan kle seg kvinnelig, like å pynte seg og se ut som kvinner - samt at de deler på arbeidet i hjemmet uavhengig av om det er "typisk kvinnerelatert eller mannsrelatert", men ut fra hva de trives best med. Feminister ønsker allikevel likestilling mellom kjønnene, både i hjemmet eller ute i yrkeslivet. Likestilling betyr at begge kjønn har de samme rettigheter.

Med rødstrømpe tenker jeg mer på kvinner som drar likestillingen så langt at de nesten går til "krig" mot menn Ser ikke akkurat for meg en sminka rødstrømpe eller en rødstrømpe som aksepterer å ta større del av husvasken enn mannen (selv om hun kanskje trives bedre med å ta husvask enn å klippe gress og skifte dekk

Men dette er mine "definisjoner" som sikkert er basert på fordommer

Finnes det sånne lenger da? Tror de er helt ute av bildet utenom de som er medlem av Ottar.

[Lillemus]

Jeg ville også trodd at den feministiske varianten der ville vært å beholde sitt eget navn ja.

[Anki]

Nja... man mister vel ikke sin egen identitet om man så tar mannens etternavn..? Det må jo hver enkelt gjøre som de føler for.

Jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss og har ikke angret på det, men så har jeg heller aldri hatt noe "elsk"-forhold til mitt tidligere etternavn. Det navnet betyr ikke noe som helst for meg. Skulle jeg hatt noe annet etternavn enn det jeg har nå, så hadde jeg valgt å bruke det som nå er mellomnavnet mitt.

[morsan]

Nei, det er ikke feministisk å ta mannens etternavn. Så kan man jo diskutere i hvilken grad det faktisk er anti-feministisk å gjøre det. Men det viser seg at det er en del forskjeller på de som velger mannens navn og de som beholder sitt eget, selv om antall navnebyttere uansett er høyt.

''En undersøkelse fra 1990tallet viser at jo yngre kvinnene er ved inngåelse av ekteskap, jo større sjanse er det for at de bytter navn. Religiøsitet og utdanningsnivå spiller også inn.''

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24217

''Mens tre av ti høyt utdannede kvinner beholdt etternavnet de hadde hatt som ugifte, gjorde under én av ti grunnskoleutdannede kvinner det samme. ''

''Det er også geografiske forskjeller. Nærmere tre av ti gifte kvinner fra Oslo og Akershus beholdt pikenavnet som eneste etternavn da de giftet seg, sammenliknet med én av ti trøndere og 14 prosent av kvinnene bosatt i de sørligste fylkene. ''

http://www.aftenposten.no/jobb/article3637870.ece

Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er. Hvis hovedargumentet er familiesamhørighet, og kjønnsroller overhodet ikke spilte inn, ville det vel være flere familier som valgte kvinnens etternavn, alternativt et tredje, felles alternativ. Men det er det altså ikke.

''Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er. Hvis hovedargumentet er familiesamhørighet, og kjønnsroller overhodet ikke spilte inn, ville det vel være flere familier som valgte kvinnens etternavn, alternativt et tredje, felles alternativ. Men det er det altså ikke.''

Enig og vel talt

[Gjest Elextra]

Nei, det er ikke feministisk å ta mannens etternavn. Så kan man jo diskutere i hvilken grad det faktisk er anti-feministisk å gjøre det. Men det viser seg at det er en del forskjeller på de som velger mannens navn og de som beholder sitt eget, selv om antall navnebyttere uansett er høyt.

''En undersøkelse fra 1990tallet viser at jo yngre kvinnene er ved inngåelse av ekteskap, jo større sjanse er det for at de bytter navn. Religiøsitet og utdanningsnivå spiller også inn.''

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24217

''Mens tre av ti høyt utdannede kvinner beholdt etternavnet de hadde hatt som ugifte, gjorde under én av ti grunnskoleutdannede kvinner det samme. ''

''Det er også geografiske forskjeller. Nærmere tre av ti gifte kvinner fra Oslo og Akershus beholdt pikenavnet som eneste etternavn da de giftet seg, sammenliknet med én av ti trøndere og 14 prosent av kvinnene bosatt i de sørligste fylkene. ''

http://www.aftenposten.no/jobb/article3637870.ece

Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er. Hvis hovedargumentet er familiesamhørighet, og kjønnsroller overhodet ikke spilte inn, ville det vel være flere familier som valgte kvinnens etternavn, alternativt et tredje, felles alternativ. Men det er det altså ikke.

''Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er''

Enig, jeg får liksom ikke statistikken til å passe med realiteten, men må jo tro på det. Tipper 8 av 10 av mine gifte venninner har beholdt etternavnet sitt etter giftemål.

[jubalong70]

For meg handlet det om tradisjon og om å skape en tydelig felles samhørighet. Hele familien har det samme etternavnet, barna og jeg har mitt pikenavn som mellomnavn.

[Gjest Elextra]

Jeg blir SÅ forvirret når en familie har mange forskjellige etternavn, og jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.

Derfor valgte jeg å beholde mitt etternavn i tillegg til min manns navn. Barna har bare min manns navn.

Han har et litt mer spennende og uvanlig navn enn meg.

''Jeg blir SÅ forvirret når en familie har mange forskjellige etternavn, og jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.''

Skal si mange av oss gjør hverdagen vanskelig for deg! )

[Gjest Shira :o)]

Jeg blir SÅ forvirret når en familie har mange forskjellige etternavn, og jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.

Derfor valgte jeg å beholde mitt etternavn i tillegg til min manns navn. Barna har bare min manns navn.

Han har et litt mer spennende og uvanlig navn enn meg.

''jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.''

Tja, det er vel ikke meningsløst for dem som valgte å gi barnet to etternavn?

Klart kan det bli tung om det er langt fornavn eller dobbelnavn og to lange etternavn.

[Gjest Elextra]

For meg handlet det om tradisjon og om å skape en tydelig felles samhørighet. Hele familien har det samme etternavnet, barna og jeg har mitt pikenavn som mellomnavn.

''Hele familien har det samme etternavnet, barna og jeg har mitt pikenavn som mellomnavn''

Hvis samhørighet stod i høysetet, hvorfor tok ikke mannen ditt pikenavn som mellomnavn i likhet med barna? Bare nysgjerrig.

[Gjest hos oss]

''Hele familien har det samme etternavnet, barna og jeg har mitt pikenavn som mellomnavn''

Hvis samhørighet stod i høysetet, hvorfor tok ikke mannen ditt pikenavn som mellomnavn i likhet med barna? Bare nysgjerrig.

Vi ønsket å gjøre det slik, men fordi vi giftet oss før 1.1.2003, var det ikke lov..

Etter den nye navneloven, kan man ta ektefelles etternavn (som hun / han hadde før ekteskapet) som sitt mellomnavn.

[Gjest hos oss]

Nei, det er ikke feministisk å ta mannens etternavn. Så kan man jo diskutere i hvilken grad det faktisk er anti-feministisk å gjøre det. Men det viser seg at det er en del forskjeller på de som velger mannens navn og de som beholder sitt eget, selv om antall navnebyttere uansett er høyt.

''En undersøkelse fra 1990tallet viser at jo yngre kvinnene er ved inngåelse av ekteskap, jo større sjanse er det for at de bytter navn. Religiøsitet og utdanningsnivå spiller også inn.''

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24217

''Mens tre av ti høyt utdannede kvinner beholdt etternavnet de hadde hatt som ugifte, gjorde under én av ti grunnskoleutdannede kvinner det samme. ''

''Det er også geografiske forskjeller. Nærmere tre av ti gifte kvinner fra Oslo og Akershus beholdt pikenavnet som eneste etternavn da de giftet seg, sammenliknet med én av ti trøndere og 14 prosent av kvinnene bosatt i de sørligste fylkene. ''

http://www.aftenposten.no/jobb/article3637870.ece

Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er. Hvis hovedargumentet er familiesamhørighet, og kjønnsroller overhodet ikke spilte inn, ville det vel være flere familier som valgte kvinnens etternavn, alternativt et tredje, felles alternativ. Men det er det altså ikke.

Navneloven som åpnet for mange av de alternativene du nevner, at man begge har det samme mellomnavnet og etternavnet, eller lage nytt etternavn med bindestrek osv, er såpass ny, (1.1.2003) at det er ikke så rart at noe som er såpass tradisjonsbundet som navn, henger litt igjen.

Jeg tror det kommer til å skje større endringer etterhvert.

[laban]

Jeg blir SÅ forvirret når en familie har mange forskjellige etternavn, og jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.

Derfor valgte jeg å beholde mitt etternavn i tillegg til min manns navn. Barna har bare min manns navn.

Han har et litt mer spennende og uvanlig navn enn meg.

''Jeg liker heller ikke unger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst. Derfor valgte jeg å beholde mitt etternavn i tillegg til min manns navn.''

Du liker ikke unger som har samme variant som deg selv? Hvor går aldersgrensa for hva du liker og ikke liker, da?

Hos oss har alle kun ett etternavn, så jeg er bare nysgjerrig.

Mitt inntrykk er at stadig flere barn har både mellom- og etternavn (altså "etternavn" fra både far og mor), så det må være stressende å mislike det? Mine er nesten alene om å ha bare ett navn av hver type, på klasselister etc.

[Gjest Elextra]

Vi ønsket å gjøre det slik, men fordi vi giftet oss før 1.1.2003, var det ikke lov..

Etter den nye navneloven, kan man ta ektefelles etternavn (som hun / han hadde før ekteskapet) som sitt mellomnavn.

Ok, interessant, det visste jeg ikke.

[laban]

Men undersøkelsen sa vel fint lite om de var feminister eller ikke. Gjetter på at frekvensen av navnbytte er lavere hos f.eks. Ottar. Litt hypotetisk, dog, for det er vel tvilsomt at disse blir gift.

"Blir gift"? Det har ikke du heller "blitt", såvidt jeg vet? Er det noe spesielt med folk som ikke gifter seg?

[Gjest Elextra]

Men undersøkelsen sa vel fint lite om de var feminister eller ikke. Gjetter på at frekvensen av navnbytte er lavere hos f.eks. Ottar. Litt hypotetisk, dog, for det er vel tvilsomt at disse blir gift.

''Litt hypotetisk, dog, for det er vel tvilsomt at disse blir gift.

''

Pst, det er heldigvis lenge siden kvinner BLE gift, i hvertfall i vår kultur.

[Gjest Shira :o)]

''Eller har navnebytte bare med tradisjon å gjøre?

''

Kanskje det, vi er jo vanedyr og tradisjoner sitter ofte hardt i.

Jeg er ikke gift, om vi skulle gifte oss så kommer jeg til å ta hans navn. Det er fordi vi bor på den plassen hvor navnet kommer fra, så sambo har samme adresse som etternavn.

Mitt etternavn er ikke så vanlig, eller jeg deler det med flere, men ikke så enormt mange, der jeg kommer fra. Hit jeg har flyttet er det derimot ett svært vanlig etternavn. Av den grunn velger vi nok bort mitt navn om vi blir gift.

Dvs om jeg i det hele tatt bytter navn da. I såfall er det fordi jeg nå er veldig etablert på stedsplassen.

Guttungen har to etternavn. Jeg har vokst opp med krangel om mitt etternavn, styring og herjing om at jeg skulle bytte osv osv. Siden jeg har den opplevelsen fikk guttungen begge, så står han fritt til å kutte ut ett om han vil senere.

[Gjest Kayia]

''Jeg må innrømme at jeg synes det er rart at tallet på de som tar mannens navn, fremdeles er såpass høyt som det er''

Enig, jeg får liksom ikke statistikken til å passe med realiteten, men må jo tro på det. Tipper 8 av 10 av mine gifte venninner har beholdt etternavnet sitt etter giftemål.

Overasket jeg også, men gjetter at det er by-land- forskjeller ute og går. Av mine venninner er det to som har tatt mannens navn, som forøvrig er de samme to som er skilt. Hun som er gift for andre gang beholdt sitt eget navn etter andre ekteskapsinngåelse når jeg tenker meg om, hun andre bærer mannens (og felles barns) navn ennå - selv om de begge har nye partnere.

[laguna1]

Det er vel ikke særlig feministisk, men ikke særlig det motsatte heller, er det jeg tenker?

Jeg klarer dårlig å sette brylupp i det hele tatt i noen spesiell feministisk kontekst, og for min egen del både gifter jeg meg,og slenger etternavnet til kjæresten på til slutt, fordi jeg plutselig ble romantisk og fordi vi har lyst til å feire kjærligheten og fordi jeg vil ære han sånn etter gamle giftermålstradisjoner ved å også ta hans navn. Skal man giftes, så skal man nå liksom..

For meg har dette lite å gjøre hverken med feminsime eller fornuft av noe slag, derimot med romantikk og glede.

Sånn ta vanlig setter jeg meg sånn midt på treet når det kommer til kvinnesak, jeg er ingen kampfeminist, men jeg føler at jeg følger godt med,og har kunnskapene, holdningene og rettferdighetsansen inne når det kommer til likestillingsspørsmål.

[jonia]

Jeg blir SÅ forvirret når en familie har mange forskjellige etternavn, og jeg liker heller ikkeunger med to etternavn. Det er tungvint og meningsløst.

Derfor valgte jeg å beholde mitt etternavn i tillegg til min manns navn. Barna har bare min manns navn.

Han har et litt mer spennende og uvanlig navn enn meg.

Med god hjelp fra mange andre bidrar jeg til å gjøre det tungvint og meningsløst for deg. (Kan et navn være "meningsløst"?)

Vi har likevel klart å gi vår datter færre navn enn vi har selv, så hun har det enklere når det gjelder navn enn det foreldrene har.

[nitty-gritty]

Det er vel ikke særlig feministisk, men ikke særlig det motsatte heller, er det jeg tenker?

Jeg klarer dårlig å sette brylupp i det hele tatt i noen spesiell feministisk kontekst, og for min egen del både gifter jeg meg,og slenger etternavnet til kjæresten på til slutt, fordi jeg plutselig ble romantisk og fordi vi har lyst til å feire kjærligheten og fordi jeg vil ære han sånn etter gamle giftermålstradisjoner ved å også ta hans navn. Skal man giftes, så skal man nå liksom..

For meg har dette lite å gjøre hverken med feminsime eller fornuft av noe slag, derimot med romantikk og glede.

Sånn ta vanlig setter jeg meg sånn midt på treet når det kommer til kvinnesak, jeg er ingen kampfeminist, men jeg føler at jeg følger godt med,og har kunnskapene, holdningene og rettferdighetsansen inne når det kommer til likestillingsspørsmål.

''Sånn ta vanlig setter jeg meg sånn midt på treet når det kommer til kvinnesak, jeg er ingen kampfeminist, men jeg føler at jeg følger godt med,og har kunnskapene, holdningene og rettferdighetsansen inne når det kommer til likestillingsspørsmål.''

Hehe, godt sagt Tror mange av oss kan kjenne oss igjen i den beskrivelsen.

Jeg synes forøvrig det er like viktig at vi gir rom for menn på de arenaene kvinner dominerer. I teorien mener alle at dette blir gjort, men de har neppe vært i en barselgruppe og fortalt at de skal begynne i jobb tre måneder etter fødselen, fordi pappaen skal være hjemme i stedet for