Holde ut indre ubehag

[Gjest SMIRnøff]

Forstår ikke hva du mener. Større perspektiv? Vet at folk blir torturet og voldtatt,vet at små barn blir utsatt for overgrep. Og ja verden er for jævlig,hjelper det dem at jeg ser for meg deres situasjon og får mareritt om det? Hjelper ikke meg heller. Men har jeg det bedre enn dem? Garantert,har jeg dårlig samvittighet pga min sykdom? Garantert!

Støtter denne.

[lealaus]

Det er egentlig ganske kjipt, for det er denne typen innlegg jeg får mest oppmerksomhet på; hvis jeg skriver om ting som interesserer meg utenfor meg selv så er det ingen som bryr seg.

Da bekrefter du det jeg har skjønt en stund. Du skriver ikke først og fremst for å få hjelp til problemene dine - da ville du ikke masseprodusert spørsmålene i ulike forkledninger. Du sier selv at du vil ha oppmerksomhet, og når du ikke får det, finner du ut hva som gir større sannsynlighet for oppmerksomhet og stiller spørsmål ut fra det. om du føler du ikke blir tatt på alvor, kan du kanskje bruke noe av tankevirksomheten din på hvorvidt du legger opp til det selv?

Jeg skal også gi et mer seriøst svar på spørsmålet ditt. Slik jeg ser det, er det ikke noe man bare begynner å gjøre uten videre, sånn i hverdagen. I krisesituasjoner, som NHD refererer til, er det verken tid eller mulighet til å gruble noe særlig, men sånn i hverdagen anser jeg dette for å være en treningssak.

Selv har jeg trent meg opp til "en ting om gangen", utsette grubling, utsette angst, leve i nuet og bare glede meg over den minste ting uten å vurdere om det er "riktig" eller ei. Det har gitt meg et veldig godt liv, alle mine begrensninger til tross.

Men for meg har det vært en treningssak - det har handlet om å være målretta og tålmodig. Det har tatt meg noen år på treningsfeltet før jeg for alvor kunne høste suksess. Og jeg har ikke gitt meg selv anledning til å gruble over hvorvidt det fungerer eller ikke.

[Gjest party mix]

Det er ikke spam alt som ikke glitrer.

Folk blir bare irritert på slike spam folk.

[Gjest SMIRnøff]

Da bekrefter du det jeg har skjønt en stund. Du skriver ikke først og fremst for å få hjelp til problemene dine - da ville du ikke masseprodusert spørsmålene i ulike forkledninger. Du sier selv at du vil ha oppmerksomhet, og når du ikke får det, finner du ut hva som gir større sannsynlighet for oppmerksomhet og stiller spørsmål ut fra det. om du føler du ikke blir tatt på alvor, kan du kanskje bruke noe av tankevirksomheten din på hvorvidt du legger opp til det selv?

Jeg skal også gi et mer seriøst svar på spørsmålet ditt. Slik jeg ser det, er det ikke noe man bare begynner å gjøre uten videre, sånn i hverdagen. I krisesituasjoner, som NHD refererer til, er det verken tid eller mulighet til å gruble noe særlig, men sånn i hverdagen anser jeg dette for å være en treningssak.

Selv har jeg trent meg opp til "en ting om gangen", utsette grubling, utsette angst, leve i nuet og bare glede meg over den minste ting uten å vurdere om det er "riktig" eller ei. Det har gitt meg et veldig godt liv, alle mine begrensninger til tross.

Men for meg har det vært en treningssak - det har handlet om å være målretta og tålmodig. Det har tatt meg noen år på treningsfeltet før jeg for alvor kunne høste suksess. Og jeg har ikke gitt meg selv anledning til å gruble over hvorvidt det fungerer eller ikke.

Hva mener du nå, sånn egentlig? Jeg skjønner ingenting? :-(

[frosken]

Forstår ikke hva du mener. Større perspektiv? Vet at folk blir torturet og voldtatt,vet at små barn blir utsatt for overgrep. Og ja verden er for jævlig,hjelper det dem at jeg ser for meg deres situasjon og får mareritt om det? Hjelper ikke meg heller. Men har jeg det bedre enn dem? Garantert,har jeg dårlig samvittighet pga min sykdom? Garantert!

Det kan hjelpe å legge merke til de muligheter du tross alt har, selv om du også lider. Det kan også hjelpe å se at andre mestrer vanskeligheter som virker helt uoverkommelige.

Da min mann døde, var jeg opptatt av at mennesker over hele verden hver eneste dag overlever den smerten jeg opplevde. Folk overlever til og med tapet av barn, noe som for meg fremstår som noe av det verste man kan oppleve. Noen fortalte meg om en bestemor i et afrikansk land som på det tidspunktet hadde ansvar for fem hiv-syke barnebarn, deres foreldre var allerede døde. For meg ga det mening å tenke på at hva denne bestemoren måtte mestre.

[frosken]

Da bekrefter du det jeg har skjønt en stund. Du skriver ikke først og fremst for å få hjelp til problemene dine - da ville du ikke masseprodusert spørsmålene i ulike forkledninger. Du sier selv at du vil ha oppmerksomhet, og når du ikke får det, finner du ut hva som gir større sannsynlighet for oppmerksomhet og stiller spørsmål ut fra det. om du føler du ikke blir tatt på alvor, kan du kanskje bruke noe av tankevirksomheten din på hvorvidt du legger opp til det selv?

Jeg skal også gi et mer seriøst svar på spørsmålet ditt. Slik jeg ser det, er det ikke noe man bare begynner å gjøre uten videre, sånn i hverdagen. I krisesituasjoner, som NHD refererer til, er det verken tid eller mulighet til å gruble noe særlig, men sånn i hverdagen anser jeg dette for å være en treningssak.

Selv har jeg trent meg opp til "en ting om gangen", utsette grubling, utsette angst, leve i nuet og bare glede meg over den minste ting uten å vurdere om det er "riktig" eller ei. Det har gitt meg et veldig godt liv, alle mine begrensninger til tross.

Men for meg har det vært en treningssak - det har handlet om å være målretta og tålmodig. Det har tatt meg noen år på treningsfeltet før jeg for alvor kunne høste suksess. Og jeg har ikke gitt meg selv anledning til å gruble over hvorvidt det fungerer eller ikke.

Dette synes jeg var et godt svar :-)

[Gjest Empati_i_Japan]

Ja det handler om å bestemme seg for å holde ut indre ubehag eller håndtere det på mer eller mindre konstruktive måter.

Det handler også om å velge eller lære seg nye måter å takle vanskelige ting.

Det handler om å utsette seg for ubehag slik at en på lengre sikt kan få et bedre liv.

Det er faktisk også viktig å se egen lidelse i perspektiv. Det å engasjere seg i andre enn en selv om det så er å ha empati med andre kan gjøre ens egne problemer mer overkommelig og at en kan se det som faktisk er bra i eget liv.

Ellers kan en bare sitte og synes synd på seg selv og si at en ikke klarer,orker eller er villig til å gjøre noe med det.

[Gjest party mix]

Det kan hjelpe å legge merke til de muligheter du tross alt har, selv om du også lider. Det kan også hjelpe å se at andre mestrer vanskeligheter som virker helt uoverkommelige.

Da min mann døde, var jeg opptatt av at mennesker over hele verden hver eneste dag overlever den smerten jeg opplevde. Folk overlever til og med tapet av barn, noe som for meg fremstår som noe av det verste man kan oppleve. Noen fortalte meg om en bestemor i et afrikansk land som på det tidspunktet hadde ansvar for fem hiv-syke barnebarn, deres foreldre var allerede døde. For meg ga det mening å tenke på at hva denne bestemoren måtte mestre.

''Det kan hjelpe å legge merke til de muligheter du tross alt har, selv om du også lider. Det kan også hjelpe å se at andre mestrer vanskeligheter som virker helt uoverkommelige.''

Jeg vet,ser virkelig etter muligheter og tenker på hvor heldig jeg er,på hvor herlig livet er. Ber til høyere makter om å klare å tenke positivt,klare å være takknemlig for dette livet. Og trist at du mistet mannen din,har sett mye trist og opplevd mye trist jeg og.

Tar innover triste ting og elendigheten i verden,har alltid gjort det. Grått mye på andres vegne,verden er trist. Mennesker er stygge med hverandre,folk dør hele tiden. Forstår hva du mener,men jeg klarer det ikke. Har lest om det og,folk som ligger i grøfta men som kommer seg opp,blir rike til og med og får et godt liv etter et Helvetes liv. Jeg har prøvd og feilet flere ganger,så tror alt jeg gjør er feil.

Vil skape et godt og meningsfylt liv,men kan di gi meg oppskiften? Finner den ikke.

[lealaus]

Hva mener du nå, sånn egentlig? Jeg skjønner ingenting? :-(

Hva er det du ikke skjønner? Første del, andre del, begge?

Hvis det gjelder første del, kommer jeg ikke til å utdype det ytterligere. Jeg, og mange med meg, har sagt nettopp dette mange ganger, og hvis du velger å ikke skjønne er det din sak. At du er kapabel til å skjønne det, er jeg ikke i tvil om - du er intelligent, og du greier ikke skjule det, så dermed ser jeg ikke noen grunn til å drøvtygge noe mer.

Hva angår andre del, ville det vært fint om du kunne vært mer spesifikk på hva du ikke skjønner, så kan vi kanskje ta det derfra.

[Gjest SMIRnøff]

Hva er det du ikke skjønner? Første del, andre del, begge?

Hvis det gjelder første del, kommer jeg ikke til å utdype det ytterligere. Jeg, og mange med meg, har sagt nettopp dette mange ganger, og hvis du velger å ikke skjønne er det din sak. At du er kapabel til å skjønne det, er jeg ikke i tvil om - du er intelligent, og du greier ikke skjule det, så dermed ser jeg ikke noen grunn til å drøvtygge noe mer.

Hva angår andre del, ville det vært fint om du kunne vært mer spesifikk på hva du ikke skjønner, så kan vi kanskje ta det derfra.

Skjønner ikke hva det har med meg å gjøre?

[lealaus]

Skjønner ikke hva det har med meg å gjøre?

Hva da? Var det det mest spesifikke du kunne?

[Gjest SMIRnøff]

Hva da? Var det det mest spesifikke du kunne?

Jeg er ikke intelligent...

[lealaus]

Jeg er ikke intelligent...

Mønsteret her er nå som følger - tre typiske veier å gå:

1) Jeg svarer noe i retning av "jo, det er du" og så prøver jeg å trekke fram ting du har skrevet som tyder på det. Ved en slik respons kommer du med noen av svarene dine som går i retning av at "jeg bare gjør meg til så andre ikke skal avsløre meg som dum", men jeg er ikke intelligent.

2) Jeg svarer noe i retning av at "nei, du har nok rett - du er nok ganske dum". hvorpå responsen din vil dra seg i retning av du ikke helt vil ha det på deg at du ikke er rett ut dum, trekker fram studier og resultater, at du kanskje egentlig bare er forvirret etc.

3) Jeg svarer "neivel" og "legger på røret" og gidder ikke engasjere meg lenger, gidder ikke lese innleggene dine (verken de du underskriver med vanlig nick eller de du underskriver med andre nick) - din tendens til spamming til tider gjør meg rett og slett ganske ignorant i forhold til hvor seriøst jeg bør ta deg.

Du stilte et spørsmål i starten her, og etter et avsnitt hvor jeg rettet en viss irritasjon mot deg, synes jeg at jeg svarte ganske tydelig på det spørsmålet du tilsynelatende ønsket et svar på.

Og da velger du å se bort fra et forslag til hjelp og heller henge deg opp i hvorvidt jeg har rett i min oppfatning av at du er intelligent?

[Gjest SMIRnøff]

Mønsteret her er nå som følger - tre typiske veier å gå:

1) Jeg svarer noe i retning av "jo, det er du" og så prøver jeg å trekke fram ting du har skrevet som tyder på det. Ved en slik respons kommer du med noen av svarene dine som går i retning av at "jeg bare gjør meg til så andre ikke skal avsløre meg som dum", men jeg er ikke intelligent.

2) Jeg svarer noe i retning av at "nei, du har nok rett - du er nok ganske dum". hvorpå responsen din vil dra seg i retning av du ikke helt vil ha det på deg at du ikke er rett ut dum, trekker fram studier og resultater, at du kanskje egentlig bare er forvirret etc.

3) Jeg svarer "neivel" og "legger på røret" og gidder ikke engasjere meg lenger, gidder ikke lese innleggene dine (verken de du underskriver med vanlig nick eller de du underskriver med andre nick) - din tendens til spamming til tider gjør meg rett og slett ganske ignorant i forhold til hvor seriøst jeg bør ta deg.

Du stilte et spørsmål i starten her, og etter et avsnitt hvor jeg rettet en viss irritasjon mot deg, synes jeg at jeg svarte ganske tydelig på det spørsmålet du tilsynelatende ønsket et svar på.

Og da velger du å se bort fra et forslag til hjelp og heller henge deg opp i hvorvidt jeg har rett i min oppfatning av at du er intelligent?

Jeg husker jo ikke hva jeg spurte om, det er ikke så enkelt.

[Gjest Moderator]

Jeg husker jo ikke hva jeg spurte om, det er ikke så enkelt.

Vennligst logg av nå. Ikke post flere kommentarer av noe slag i kveld.

[Gjest winda]

Tror du disse har noe indre ubehag? Har du undret deg over hvordan de holder ut det eller takler det?

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4059616.ece

Til tross for en ikke helt bra form har jeg gått med bøsse for redd barna idag. Er det mere jeg kan gjøre?

[laguna1]

Forstår ikke hva du mener. Større perspektiv? Vet at folk blir torturet og voldtatt,vet at små barn blir utsatt for overgrep. Og ja verden er for jævlig,hjelper det dem at jeg ser for meg deres situasjon og får mareritt om det? Hjelper ikke meg heller. Men har jeg det bedre enn dem? Garantert,har jeg dårlig samvittighet pga min sykdom? Garantert!

Synes det er et valid poeng!

Klart det innimellom hjelper å sette ting i perspektiv, men om jeg har knekt beinet er det bare irriterende, sårende og kjipt, om jeg får beskjed om å tenke litt på de som har knekt begge, eller eventuelt har kreft, i stedet for å få råd, sympati og omsorg, som jeg synes en fortjener om en har vondty, _uansett_om det måtte være de som har det verre. (Og det er det jo alltid)

Ser ikke noe grunn til at det skal være noe unntak for de som sliter.

Jeg mener ikke med dette at det er mange det er mere synd på enn andre alltid, og at det ikke noen ganger kan hjelpe å sette egne problemer inn i bredere bilde, mem jeg synes den linja der er litt for streng, og den blir noe fremmed og hard for meg.

[laguna1]

Synes det er et valid poeng!

Klart det innimellom hjelper å sette ting i perspektiv, men om jeg har knekt beinet er det bare irriterende, sårende og kjipt, om jeg får beskjed om å tenke litt på de som har knekt begge, eller eventuelt har kreft, i stedet for å få råd, sympati og omsorg, som jeg synes en fortjener om en har vondty, _uansett_om det måtte være de som har det verre. (Og det er det jo alltid)

Ser ikke noe grunn til at det skal være noe unntak for de som sliter.

Jeg mener ikke med dette at det er mange det er mere synd på enn andre alltid, og at det ikke noen ganger kan hjelpe å sette egne problemer inn i bredere bilde, mem jeg synes den linja der er litt for streng, og den blir noe fremmed og hard for meg.

jeg glemte ordet "psykisk" etter sliter. sorry. det gjorde jo innlegget litt meningsløst og random..;p

[Spenol(1)]

Ja det handler om å bestemme seg for å holde ut indre ubehag eller håndtere det på mer eller mindre konstruktive måter.

Det handler også om å velge eller lære seg nye måter å takle vanskelige ting.

Det handler om å utsette seg for ubehag slik at en på lengre sikt kan få et bedre liv.

Det er faktisk også viktig å se egen lidelse i perspektiv. Det å engasjere seg i andre enn en selv om det så er å ha empati med andre kan gjøre ens egne problemer mer overkommelig og at en kan se det som faktisk er bra i eget liv.

Ellers kan en bare sitte og synes synd på seg selv og si at en ikke klarer,orker eller er villig til å gjøre noe med det.

Hva om en person har så mye empati for andre at h*n utvikler psykiske problemer pga det?

[cathlin]

Det kan virke som om du har det. Dessverre tror jeg ikke helt det nytter å fortelle andre at man "måste jamnføra" (fra filmen Mitt liv som hund), men det kan så avgjort hjelpe å gjøre det.

Det er en god film:-)