Gjest Gåten Skrevet 23. mars 2011 Skrevet 23. mars 2011 Tenkte på det med å holde ut smerte,enten det er psykisk eller fysisk. Tror det kan hjelpe noen,det er verre å knekke en arm enn en lillefinger. Og det er verre å ha lette søvnvansker,enn en alvorlig psykisk lidelse. Og enten det er fysisk eller psykisk,så hadde det vært verre om det var i Russland eller Afrika. Men ingen kan måle andre smerte,eller når en trenger hjelp for det. Jeg datt en gang,og det var utrolig vondt men la meg på sofaen og var helt stille. Sa jeg måtte på sykehuset,men da sa en "Du har ikke knekt den,da hadde du hylt". Jeg visste hvor vondt det var,ikke er jeg glad i sykehus heller. Fikk dem til å kjøre meg og tok røntgen,flere ben var knust og jeg måtte operere der og da. Slet lenge med den foten og syns det var urettferdig,men det var jo bare en fot. Men for meg som slet psykisk i tilegg,var det forferdelig. det som hjalp å tenke var "Det går over". Men når går det psykiske over? Dette er 17 år siden. Vil hjelpe andre etter beste evne,jeg bryr meg om andres vel og ve. Men egentlig burde jeg tenke på meg selv først,hjelpe meg selv. Da er en i bedre stand til å hjelpe andre. Men forstår poenget med å sette seg inn i andres situasjon,og skulle ønske vi kunne byttet sko innimellom. Da hadde vi forstått hverandre bedre :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.