Hvorfor det er så viktig at CI-opererte barn....

[Gjest togli]

...får lære tegnspråk parallellt med talespråk:

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1817620

Siden jeg flere ganger her inne har vært inne i diskusjoner omkring hvor viktig jeg mener det er at også CI-døve barn får tilgang til tegnspråk tidlig, så måtte jeg bare dele denne linken med de som er interesserte

[Gjest Høstløv]

Det er trist at foreldrene ble frarådet å lære barnet tegnspråk, for et barn kan være hurtigere til å lære å kommunisere via tegnspråk enn via tale selv om barnet er hørende.

[Gjest togli]

Det er trist at foreldrene ble frarådet å lære barnet tegnspråk, for et barn kan være hurtigere til å lære å kommunisere via tegnspråk enn via tale selv om barnet er hørende.

Det er sant. Små barn er langt mer visuelle enn auditive de første leveårene... Mine tre hørende døtre lærte begge språk parallellt og kunne uttrykke ganske lange setninger på tegnspråk fra de var rundt 9 mnd gamle.. Hadde aldri gått på talespråk

[Spenol(1)]

Jeg må si at jeg har lurt litt på om alt dette fokuset på at CI-barna skal lære tegnspråk er av omsorg for dem. Eller har det mest å gjøre med at de døve frykter at deres språk og kultur skal forsvinne?

Selvfølgelig er ikke oppveksten som cochea-barn uproblematisk. En hørselshemming kan gi problemer på flere områder, spørsmålet er hvor mye tegnspråk kan kompensere for det.

Jeg er ingen ekspert her, men det er flere faktorer som som er avgjørende. Hørselsutbytte for hvert barn er høyst varierende ,settingen de vokser opp i er også forskjellig.

En av argumentene for å ikke innføre tegnspråk og talespråk samtidig er at tegnspråket vil ta over for talespråket. Det krever enormt mye arbeid å tilegne seg talespråk når en i utgangspunket er døv, derfor mener en del eksperter at tegnspråk evnt må komme senere. Det har ingenting med at de tenker at tegnspråk ikke er et fullverdig språk, men at begge språkene ikke bør læres samtidig.

Andre mener igjen at det ikke har noen betydning å innføre det samtidig.

Et annet spørsmål er hvor mye utbytte et barn får av å lære tegnspråk når det ikke finnes døveskoler lengre?. Barna må jo lære språket i en kontekst, ellers får tegnene mer funksjon som støtte. Om barna skal bli gode i tegnspråk er det da nok at foreldrene tar et kurs? Bør barna sosialiseres sammen med andre døve og tunghørte for at det skal bli et primærspråk?

Fremtiden og teknologien er i endring, det er også tegnspråket og døvekulturen.

[Gjest togli]

Jeg må si at jeg har lurt litt på om alt dette fokuset på at CI-barna skal lære tegnspråk er av omsorg for dem. Eller har det mest å gjøre med at de døve frykter at deres språk og kultur skal forsvinne?

Selvfølgelig er ikke oppveksten som cochea-barn uproblematisk. En hørselshemming kan gi problemer på flere områder, spørsmålet er hvor mye tegnspråk kan kompensere for det.

Jeg er ingen ekspert her, men det er flere faktorer som som er avgjørende. Hørselsutbytte for hvert barn er høyst varierende ,settingen de vokser opp i er også forskjellig.

En av argumentene for å ikke innføre tegnspråk og talespråk samtidig er at tegnspråket vil ta over for talespråket. Det krever enormt mye arbeid å tilegne seg talespråk når en i utgangspunket er døv, derfor mener en del eksperter at tegnspråk evnt må komme senere. Det har ingenting med at de tenker at tegnspråk ikke er et fullverdig språk, men at begge språkene ikke bør læres samtidig.

Andre mener igjen at det ikke har noen betydning å innføre det samtidig.

Et annet spørsmål er hvor mye utbytte et barn får av å lære tegnspråk når det ikke finnes døveskoler lengre?. Barna må jo lære språket i en kontekst, ellers får tegnene mer funksjon som støtte. Om barna skal bli gode i tegnspråk er det da nok at foreldrene tar et kurs? Bør barna sosialiseres sammen med andre døve og tunghørte for at det skal bli et primærspråk?

Fremtiden og teknologien er i endring, det er også tegnspråket og døvekulturen.

Det vi vet er at tospråklighet alltid er en fordel og at det ene språket ikke tar over for det andre. Barnet bruker det språket det kjenner seg mest komfortabel med, eller det språket som er mest hensiktsmessig i forhold til den/de h*n kommuniserer med.

Når man vet at døveskolene hele tiden får inn språkløse femåringer som foreldrene nærmest har gitt opp, så må det ringe en bjelle...

Vi vet også at svært mange tunghørte voksne sliter i hverdagen pga at de aldri har følt seg inkludert f.eks. under skolegang.

Slik du skriver der så skjønner jeg at norsk tegnspråk dessverre fortsatt blir sett på som et "hjelpespråk" og ikke som et språk like rikt på nyanser som ethvert annet språk.

Får man et døvt barn og man velger CI på barnet bør man følge "språkpakken" som bidrar til at barnet også får et tegnspråklig nettverk i tillegg til det talespråklige nettverket som som regel er nærmest.

[Mrs. Wallace]

''Vi ble forespeilet at det ville gjøre Kaia til en hørende, og at tegnspråk ikke var nødvendig. Vi ble av Rikshospitalet invitert inn i et nytt prosjekt, et hørsels- og taleopptreningsprogram uten bruk av visuell kommunikasjon.''

I alle dager, på hvilket grunnlag startet Rikshospitalet et sånt prosjekt? Jeg er rett og slett sjokkert.

Det er ikke akkurat en ny oppdagelse at småbarn er overveiende visuelt anlagt, og at selv normalthørende barn får bedre språkutvikling av å bruke tegn.

*rister på hodet*

[Gjest togli]

''Vi ble forespeilet at det ville gjøre Kaia til en hørende, og at tegnspråk ikke var nødvendig. Vi ble av Rikshospitalet invitert inn i et nytt prosjekt, et hørsels- og taleopptreningsprogram uten bruk av visuell kommunikasjon.''

I alle dager, på hvilket grunnlag startet Rikshospitalet et sånt prosjekt? Jeg er rett og slett sjokkert.

Det er ikke akkurat en ny oppdagelse at småbarn er overveiende visuelt anlagt, og at selv normalthørende barn får bedre språkutvikling av å bruke tegn.

*rister på hodet*

Ikke sant? Det er helt utrolig!! Vi har klaga på dette i flere år allerede, men aldri blitt hørt fordi man har ment vi gjorde det kun fordi vi ville "ta vare på " tegnspråket...

[Elis31]

Hvordan er det å vokse opp som døv i dag? Har man døveskoler i nærheten eller går de fleste på "vanlig" skole? Blir det lett til at man havner utenfor mijøet, jeg tenker de fleste kan jo ikke døvespråk?

Jeg har ikke lest artikkelen jeg bare lurer på dette generelt.

[Spenol(1)]

Det vi vet er at tospråklighet alltid er en fordel og at det ene språket ikke tar over for det andre. Barnet bruker det språket det kjenner seg mest komfortabel med, eller det språket som er mest hensiktsmessig i forhold til den/de h*n kommuniserer med.

Når man vet at døveskolene hele tiden får inn språkløse femåringer som foreldrene nærmest har gitt opp, så må det ringe en bjelle...

Vi vet også at svært mange tunghørte voksne sliter i hverdagen pga at de aldri har følt seg inkludert f.eks. under skolegang.

Slik du skriver der så skjønner jeg at norsk tegnspråk dessverre fortsatt blir sett på som et "hjelpespråk" og ikke som et språk like rikt på nyanser som ethvert annet språk.

Får man et døvt barn og man velger CI på barnet bør man følge "språkpakken" som bidrar til at barnet også får et tegnspråklig nettverk i tillegg til det talespråklige nettverket som som regel er nærmest.

Men hvor mange språkløse femåringer tror de de får inn, for å lage et tegnspråklig felleskap for barna? Faktum er at de blir færre og færre. Foreldre velger bort døveskolen og velger å integrere barna på hørende skoler. Hvordan det går vet vi ikke. Hvordan vil det være for et barn å gå i en tegnspråklig klasse når det kanskje bare er fem av dem på skolen? Og hvis de får inn språkløse femåringer, hvordan kommunikasjonspråk vil barna få. Hvis barna skal få et tegnspråklig fellesskap så er det jo til alles beste at de alle har samme kompetanse i språket.

Hvis barna ikke får tilgang til tegnspråkkyndige lekekamerater og lærere, ja da tror jeg tegnspråk blir et hjelpespråk.

Ja jeg er ikke uhemmet positiv, jeg ser ulempene også med dette. Selvfølgelig er tegnspråk også et verdifult språk,men jeg stiller spørsmål ved hvordan språket vil fungerere for de oppvoksende slekt med implantater og delvis hørsel.

[Gjest togli]

Hvordan er det å vokse opp som døv i dag? Har man døveskoler i nærheten eller går de fleste på "vanlig" skole? Blir det lett til at man havner utenfor mijøet, jeg tenker de fleste kan jo ikke døvespråk?

Jeg har ikke lest artikkelen jeg bare lurer på dette generelt.

De fleste døve går integrert på hjemmeskolene fordi det kun er døveskoler i de større byene. Til gjengjeld får man komme på korttidsopphold noen ganger i året. Det som er bra med å ha døveskolene er at man alltid har muligheten til å bli fastelev der dersom man ikke orker ensomheten på hjemmeskolen etterhvert, for det er jo naturlig at man blir ensom som eneste døve på en hørende skole. Som regel er det svært viktig at man får minst et år på døveskole for å bli kjent med seg selv som den man virkelig er, samt få økt selvtilliten og språkferdighetene.

Idag får de fleste døve barn CI tidlig og fungerer derfor som regel som tunghørte, noe som gjerne er minst like tøft. De får tilsynelatende med seg "alt", noe som ikke er tilfelle.. Man blir en mester i å "lure" omgivelsene

Jeg brukte kun talespråk (snakker så og si helt normalt) fram til nesten voksen alder og "lurte" alle... lærte etterhvert tegnspråk, noe som var nødvendig for at jeg skulle bli best mulig integrert i samfunnet. Med kontakten med andre tegnspråklige utvikla jeg selvtillit som igjen førte til at jeg greide å fungere igjen sammen med hørende.

[Dorthe]

Men hvis man skulle få et døvt barn og tilbud om Cl-operasjon, vil man da få tilbud om å lære tegnspråk også i barnehagen f.eks eller ville det da blitt sett på som unødvendig ressursbruk?

[Gjest togli]

Men hvor mange språkløse femåringer tror de de får inn, for å lage et tegnspråklig felleskap for barna? Faktum er at de blir færre og færre. Foreldre velger bort døveskolen og velger å integrere barna på hørende skoler. Hvordan det går vet vi ikke. Hvordan vil det være for et barn å gå i en tegnspråklig klasse når det kanskje bare er fem av dem på skolen? Og hvis de får inn språkløse femåringer, hvordan kommunikasjonspråk vil barna få. Hvis barna skal få et tegnspråklig fellesskap så er det jo til alles beste at de alle har samme kompetanse i språket.

Hvis barna ikke får tilgang til tegnspråkkyndige lekekamerater og lærere, ja da tror jeg tegnspråk blir et hjelpespråk.

Ja jeg er ikke uhemmet positiv, jeg ser ulempene også med dette. Selvfølgelig er tegnspråk også et verdifult språk,men jeg stiller spørsmål ved hvordan språket vil fungerere for de oppvoksende slekt med implantater og delvis hørsel.

''Men hvor mange språkløse femåringer tror de de får inn, for å lage et tegnspråklig felleskap for barna? Faktum er at de blir færre og færre. Foreldre velger bort døveskolen og velger å integrere barna på hørende skoler. Hvordan det går vet vi ikke. Hvordan vil det være for et barn å gå i en tegnspråklig klasse når det kanskje bare er fem av dem på skolen? Og hvis de får inn språkløse femåringer, hvordan kommunikasjonspråk vil barna få. Hvis barna skal få et tegnspråklig fellesskap så er det jo til alles beste at de alle har samme kompetanse i språket.''

Klart det er det beste - men det er iallefall mye bedre at de har et noenlunde tegnspråklig fellesskap enn at de er isolerte i en hørende klasse??

''Hvis barna ikke får tilgang til tegnspråkkyndige lekekamerater og lærere, ja da tror jeg tegnspråk blir et hjelpespråk.''

?? I så fall fordi språket blir så dårlig at det ikke fungerer kommunikasjonsmessig? Man kan jo ikke bruke tegnspråk alene? Men man må kunne tegnspråk for å kunne nyttiggjøre seg tegnspråktolk i skolen, noe som for svært mange er nødvendig for i det hele tatt å få en

god nok skolegang.

''Ja jeg er ikke uhemmet positiv, jeg ser ulempene også med dette. Selvfølgelig er tegnspråk også et verdifult språk,men jeg stiller spørsmål ved hvordan språket vil fungerere for de oppvoksende slekt med implantater og delvis hørsel.''

Har du ikke lest linken jeg la ut først? Der står det jo sort på hvitt hva som ofte skjer når barna får implantat, delvis hørsel og ingen tilgang på tegnspråk. Var det som var hele poenget med å vise dere linken

[Gjest togli]

Men hvis man skulle få et døvt barn og tilbud om Cl-operasjon, vil man da få tilbud om å lære tegnspråk også i barnehagen f.eks eller ville det da blitt sett på som unødvendig ressursbruk?

Hadde en sak om dette i Elverum kommune for noen uker siden.. Kommunen mente det var tull å "sponse" det døve barnet med en tegnspråkkyndig i barnehagen. TV2 tok saken og da fikk pipen en annen lyd... Døve barn har rett til undervisning etter § 2.6 dersom foreldrene ønsker dette, og da har de krav på undervisning i, om og på tegnspråk fra barnehage og ut videregående skole.

[Dorthe]

Hadde en sak om dette i Elverum kommune for noen uker siden.. Kommunen mente det var tull å "sponse" det døve barnet med en tegnspråkkyndig i barnehagen. TV2 tok saken og da fikk pipen en annen lyd... Døve barn har rett til undervisning etter § 2.6 dersom foreldrene ønsker dette, og da har de krav på undervisning i, om og på tegnspråk fra barnehage og ut videregående skole.

Det er jeg ikke overrasket over at kommunen ikke ville det. Det var bra det gikk igjennom i Elverum. Men kan det være fare for at det blir forandret siden f.eks fremmedspråklige barn ikke lenger blir undervist i morsmålet?

[morsan]

Veldig interessant problemstilling, og godt skrevet.

Og dette sitatet kan jo benyttes på de fleste områder, skulle en tro:

''Det er en viktig del av norsk kultur at foreldre skal respekteres for de valg de gjør. Det er imidlertid ikke alltid foreldrene er i stand til å vite sitt barns beste. Vi må skille mellom umiddelbare og informerte valg. Vi mener at hjelpeapparatet i større grad enn det vi opplevde, bør bidra til at foreldre gjør informerte valg. Hvor blir det ellers av tanken om at man gjør det viktigste for barnet, og ikke foreldrene? Det er viktig ikke å undervurdere foreldre, men utfordre dem på de valgene de gjør. Man trenger råd – og man trenger å være sikker på at de rådene man får ene og alene setter barnet i sentrum – ikke foreldrene. Foreldre har ett stort ønske, og det er at barna de har satt til verden, skal lykkes og bli fornøyde mennesker. Det er ikke nødvendigvis alltid slik at foreldrenes valg gir den beste forutsetningen for dette.''

[Elis31]

De fleste døve går integrert på hjemmeskolene fordi det kun er døveskoler i de større byene. Til gjengjeld får man komme på korttidsopphold noen ganger i året. Det som er bra med å ha døveskolene er at man alltid har muligheten til å bli fastelev der dersom man ikke orker ensomheten på hjemmeskolen etterhvert, for det er jo naturlig at man blir ensom som eneste døve på en hørende skole. Som regel er det svært viktig at man får minst et år på døveskole for å bli kjent med seg selv som den man virkelig er, samt få økt selvtilliten og språkferdighetene.

Idag får de fleste døve barn CI tidlig og fungerer derfor som regel som tunghørte, noe som gjerne er minst like tøft. De får tilsynelatende med seg "alt", noe som ikke er tilfelle.. Man blir en mester i å "lure" omgivelsene

Jeg brukte kun talespråk (snakker så og si helt normalt) fram til nesten voksen alder og "lurte" alle... lærte etterhvert tegnspråk, noe som var nødvendig for at jeg skulle bli best mulig integrert i samfunnet. Med kontakten med andre tegnspråklige utvikla jeg selvtillit som igjen førte til at jeg greide å fungere igjen sammen med hørende.

Er det ikke litt rart hvis det er et døvt barn i en klasse at ikke hele klassen lærer seg døvespråk. Eller er det veldig vanskelig å lære seg?

[jubalong70]

Sterk og viktig lesing! Ble glad da jeg så at det var en gammel artikkel. Håper inderlig utviklingen har kommet lenger nå.

[jubalong70]

Veldig interessant problemstilling, og godt skrevet.

Og dette sitatet kan jo benyttes på de fleste områder, skulle en tro:

''Det er en viktig del av norsk kultur at foreldre skal respekteres for de valg de gjør. Det er imidlertid ikke alltid foreldrene er i stand til å vite sitt barns beste. Vi må skille mellom umiddelbare og informerte valg. Vi mener at hjelpeapparatet i større grad enn det vi opplevde, bør bidra til at foreldre gjør informerte valg. Hvor blir det ellers av tanken om at man gjør det viktigste for barnet, og ikke foreldrene? Det er viktig ikke å undervurdere foreldre, men utfordre dem på de valgene de gjør. Man trenger råd – og man trenger å være sikker på at de rådene man får ene og alene setter barnet i sentrum – ikke foreldrene. Foreldre har ett stort ønske, og det er at barna de har satt til verden, skal lykkes og bli fornøyde mennesker. Det er ikke nødvendigvis alltid slik at foreldrenes valg gir den beste forutsetningen for dette.''

Helt enig!

[Spenol(1)]

''Men hvor mange språkløse femåringer tror de de får inn, for å lage et tegnspråklig felleskap for barna? Faktum er at de blir færre og færre. Foreldre velger bort døveskolen og velger å integrere barna på hørende skoler. Hvordan det går vet vi ikke. Hvordan vil det være for et barn å gå i en tegnspråklig klasse når det kanskje bare er fem av dem på skolen? Og hvis de får inn språkløse femåringer, hvordan kommunikasjonspråk vil barna få. Hvis barna skal få et tegnspråklig fellesskap så er det jo til alles beste at de alle har samme kompetanse i språket.''

Klart det er det beste - men det er iallefall mye bedre at de har et noenlunde tegnspråklig fellesskap enn at de er isolerte i en hørende klasse??

''Hvis barna ikke får tilgang til tegnspråkkyndige lekekamerater og lærere, ja da tror jeg tegnspråk blir et hjelpespråk.''

?? I så fall fordi språket blir så dårlig at det ikke fungerer kommunikasjonsmessig? Man kan jo ikke bruke tegnspråk alene? Men man må kunne tegnspråk for å kunne nyttiggjøre seg tegnspråktolk i skolen, noe som for svært mange er nødvendig for i det hele tatt å få en

god nok skolegang.

''Ja jeg er ikke uhemmet positiv, jeg ser ulempene også med dette. Selvfølgelig er tegnspråk også et verdifult språk,men jeg stiller spørsmål ved hvordan språket vil fungerere for de oppvoksende slekt med implantater og delvis hørsel.''

Har du ikke lest linken jeg la ut først? Der står det jo sort på hvitt hva som ofte skjer når barna får implantat, delvis hørsel og ingen tilgang på tegnspråk. Var det som var hele poenget med å vise dere linken

Denne linken omhandlet ett fåtall barn. Man kan ikke ut ifra det generalisere, og tenkte at dette gjelder for alle barn som får CI. Fordi utbyttet med CI er ulikt, og oppvekstforholdene er ulike så blir det feil å insistere på ett felles kommunikasjonsspråk for dem alle. Jeg er ingen talespråksforkjemper, eller tegnspråkforkjemper, jeg synes bare det blir feil å skulle generalisere. Folk har ulike erfaringer.

At barna aldri vil bli fullt hørende kan vi være enige om.Om tegnspråk kan kompensere for det, gjenstår å se.

[Gjest togli]

Det er jeg ikke overrasket over at kommunen ikke ville det. Det var bra det gikk igjennom i Elverum. Men kan det være fare for at det blir forandret siden f.eks fremmedspråklige barn ikke lenger blir undervist i morsmålet?

Nå er jo norsk ts godkjent som et av norges offisielle språk, og når man vet at det her handler om det eneste funksjonelle språket et døvt barn trolig vil kunne få, så tenker jeg at de ikke kan sammenligne det helt med vanlig morsmålsundervisning... Vi er døve er vant til å kjempe, så ingenting vil overraske meg egentlig