Hvorfor det er så viktig at CI-opererte barn....

[Gjest togli]

Veldig interessant problemstilling, og godt skrevet.

Og dette sitatet kan jo benyttes på de fleste områder, skulle en tro:

''Det er en viktig del av norsk kultur at foreldre skal respekteres for de valg de gjør. Det er imidlertid ikke alltid foreldrene er i stand til å vite sitt barns beste. Vi må skille mellom umiddelbare og informerte valg. Vi mener at hjelpeapparatet i større grad enn det vi opplevde, bør bidra til at foreldre gjør informerte valg. Hvor blir det ellers av tanken om at man gjør det viktigste for barnet, og ikke foreldrene? Det er viktig ikke å undervurdere foreldre, men utfordre dem på de valgene de gjør. Man trenger råd – og man trenger å være sikker på at de rådene man får ene og alene setter barnet i sentrum – ikke foreldrene. Foreldre har ett stort ønske, og det er at barna de har satt til verden, skal lykkes og bli fornøyde mennesker. Det er ikke nødvendigvis alltid slik at foreldrenes valg gir den beste forutsetningen for dette.''

Sant!

Alle foreldre håper jo i det lengste at deres barn skal være helt "normale", så når en lege anbefaler å droppe ts, så er det klart de gjør det med mindre de har fått annen input underveis...

[Gjest togli]

Er det ikke litt rart hvis det er et døvt barn i en klasse at ikke hele klassen lærer seg døvespråk. Eller er det veldig vanskelig å lære seg?

Jeg har jobbet på flere skoler der nesten hele klassen har lært seg tegnspråk, men dette er ikke nok til at de bruker det naturlig seg imellom.. De bruker det kun når de snakker til den døve eleven alene, og aldri ellers. Det betyr jo at den døve alltid blir satt utenfor uansett... men det er selvsagt veldig bra at alle medelevene kan kommunisere med den døve direkte

[Gjest togli]

Sterk og viktig lesing! Ble glad da jeg så at det var en gammel artikkel. Håper inderlig utviklingen har kommet lenger nå.

Det begynner å skje noe først nå... men er spent på om vi har kommet et steg videre i løpet av de neste fem-ti årene

[Gjest togli]

Denne linken omhandlet ett fåtall barn. Man kan ikke ut ifra det generalisere, og tenkte at dette gjelder for alle barn som får CI. Fordi utbyttet med CI er ulikt, og oppvekstforholdene er ulike så blir det feil å insistere på ett felles kommunikasjonsspråk for dem alle. Jeg er ingen talespråksforkjemper, eller tegnspråkforkjemper, jeg synes bare det blir feil å skulle generalisere. Folk har ulike erfaringer.

At barna aldri vil bli fullt hørende kan vi være enige om.Om tegnspråk kan kompensere for det, gjenstår å se.

Jeg tror ikke du har forstått hva som er poenget?

Poenget er at man på forhånd ikke kan vite hvem som vil kunne utvikle et godt talespråk eller ikke. Av den grunn er det så utrolig viktig at CI-barnet får tilgang til _både_ talespråk og tegnspråk så tidlig som mulig, nettopp for å avverge at det blir språkløst.

Ble det klart nå?

[Spenol(1)]

Er det ikke litt rart hvis det er et døvt barn i en klasse at ikke hele klassen lærer seg døvespråk. Eller er det veldig vanskelig å lære seg?

Problemet med å være eneste tegnspråklige elev i klassen,er at de andre elevene ikke snakker tegnspråk seg imellom. Elevene kan ofte lære seg ulike tegn, men mere dype samtaler blir det ikke så mange av. Etterhvert som de vokser til, og det ikke er like populært å gjøre fysiske ting i frikvarteret så vil disse barna bli ensomme.

[Spenol(1)]

Jeg tror ikke du har forstått hva som er poenget?

Poenget er at man på forhånd ikke kan vite hvem som vil kunne utvikle et godt talespråk eller ikke. Av den grunn er det så utrolig viktig at CI-barnet får tilgang til _både_ talespråk og tegnspråk så tidlig som mulig, nettopp for å avverge at det blir språkløst.

Ble det klart nå?

Nei det ble ikke klarere. Det er akkurat dette som er stridskjernen. En del eksperter mener, som jeg har skrevet at et visuelt språk kan ta fokuset bort fra talespråket. Hvilken forskning det baserer seg på har jeg ikke oversikt over. Jeg vet heller ikke hva som fungerer best i praksis, hva som gir best talespråkutvikling.

Jeg vet at det er her striden ligger, hva som funker for den enkelte vet jeg ikke.

[Gjest togli]

Nei det ble ikke klarere. Det er akkurat dette som er stridskjernen. En del eksperter mener, som jeg har skrevet at et visuelt språk kan ta fokuset bort fra talespråket. Hvilken forskning det baserer seg på har jeg ikke oversikt over. Jeg vet heller ikke hva som fungerer best i praksis, hva som gir best talespråkutvikling.

Jeg vet at det er her striden ligger, hva som funker for den enkelte vet jeg ikke.

Det er riktig som du sier, men man har etterhvert funnet ut at parallell eksponering for begge språk ikke er noe problem.

Jeg hadde aldri i verden turt å gamble med mitt barn i en slik setting...

[jubalong70]

Det begynner å skje noe først nå... men er spent på om vi har kommet et steg videre i løpet av de neste fem-ti årene

Helt utrolig! Hvorfor går det så tregt?

[Gjest togli]

Helt utrolig! Hvorfor går det så tregt?

Fordi barna må vokse til først.... Det er ikke vanlig å høre på oss som er CI-opererte vet du. Vi er jo "bare" døve

[jubalong70]

Fordi barna må vokse til først.... Det er ikke vanlig å høre på oss som er CI-opererte vet du. Vi er jo "bare" døve

Ah, selvsagt... Men hva med dere voksne som har fått CI da?

[Spenol(1)]

Det er riktig som du sier, men man har etterhvert funnet ut at parallell eksponering for begge språk ikke er noe problem.

Jeg hadde aldri i verden turt å gamble med mitt barn i en slik setting...

du har sikkert rett i det du sier, men jeg er på jakt etter noen mere vitenskapelige kilder, vet du noe om det? greit å vite hva som er synsing og hva som er fakta. Mange foreldre er derfor usikre.

Når det blir vedtatt at barnet har rett på tegnspråkopplæring, hvem gjelder det for? hvem skal lære barnet tegnspråk? Blir det satt av én spesifikk person som skal stå for den opplæringen i barnehagen, eller blir det forventet at pedagogene også skal lære seg noen tegn? Og hva slags kompetanse trenger den skal stå for undervisningen å ha? Er det nok med ti vektall tegnspråk?

Slik jeg ser for meg det, så virker det litt ensomt for et barn å bare ha én person i barnehagen å kommunisere med. Det blir en litt rar språksetting for et barn å lære det på. Nesten som å begynne i barnehagen og bare snakke russisk.

Det jeg forsøker å komme frem til, om enn litt knotete, er at jeg synes de bør lære språket i en mere normal kontekst. De bør ha jevnaldrende og flere voksne som også kan språket. Barna har også ulik grad av hørselshemming. Klarer barnet ikke å følge med i leken i det hele tatt pga hørselshemmingen så bør barnet gå på døveskole.

I andre tilfeller, hvor en har begrenset tilgang på tegnspråk, og barna har bedre utbytte av implantatet så tenker jeg at de heller bør avvente tegnspråkopplæringen og heller vente til de kommer til et "ordentlig" tegnspråkmiljø. Kanskje har de ikke behov for det før de blir større, og kommunikasjonen evnt blir et problem? De tunghørte har ulike erfaring. Noen føler identitet med tegnspråk og døvekulturen, andre ikke.

[Gjest togli]

Ah, selvsagt... Men hva med dere voksne som har fått CI da?

Jo tidligere barna opererer, jo større effekt har CI, så man kan ikke sammenligne oss som fikk CI i voksen alder med babyer som får CI. Jeg husker ikke de eksakte tallene, men mener det var noe sånt som at 1/3 av de som får CI som babyer blir moderat tunghørte, 1/3 sterkt tunghørte og 1/3 døve.... og dette vet man ikke før barnet blir noen år gamle... av den grunn kan jeg ikke skjønne at det ikke er en selvfølge at man må gi dem tegnspråk parallellt med talespråk - for å sikre aldersadekvat utvikling..

[Gjest togli]

du har sikkert rett i det du sier, men jeg er på jakt etter noen mere vitenskapelige kilder, vet du noe om det? greit å vite hva som er synsing og hva som er fakta. Mange foreldre er derfor usikre.

Når det blir vedtatt at barnet har rett på tegnspråkopplæring, hvem gjelder det for? hvem skal lære barnet tegnspråk? Blir det satt av én spesifikk person som skal stå for den opplæringen i barnehagen, eller blir det forventet at pedagogene også skal lære seg noen tegn? Og hva slags kompetanse trenger den skal stå for undervisningen å ha? Er det nok med ti vektall tegnspråk?

Slik jeg ser for meg det, så virker det litt ensomt for et barn å bare ha én person i barnehagen å kommunisere med. Det blir en litt rar språksetting for et barn å lære det på. Nesten som å begynne i barnehagen og bare snakke russisk.

Det jeg forsøker å komme frem til, om enn litt knotete, er at jeg synes de bør lære språket i en mere normal kontekst. De bør ha jevnaldrende og flere voksne som også kan språket. Barna har også ulik grad av hørselshemming. Klarer barnet ikke å følge med i leken i det hele tatt pga hørselshemmingen så bør barnet gå på døveskole.

I andre tilfeller, hvor en har begrenset tilgang på tegnspråk, og barna har bedre utbytte av implantatet så tenker jeg at de heller bør avvente tegnspråkopplæringen og heller vente til de kommer til et "ordentlig" tegnspråkmiljø. Kanskje har de ikke behov for det før de blir større, og kommunikasjonen evnt blir et problem? De tunghørte har ulike erfaring. Noen føler identitet med tegnspråk og døvekulturen, andre ikke.

''du har sikkert rett i det du sier, men jeg er på jakt etter noen mere vitenskapelige kilder, vet du noe om det? greit å vite hva som er synsing og hva som er fakta. Mange foreldre er derfor usikre.''

Foreldrene er helt klart usikre siden de får ulik informasjon - og veldig mange får vite at de må være tålmodige når ungene ikke responderer språkmessig. Foreldre opplever denne vente-og-se-holdningen så lenge at de nesten blir desperate fordi barna utagerer pga språkløshet (gjelder ikke alle, men poenget er at man på forhånd ikke kan vite hvem implantatet virker godt på). Det foreligger endel undersøkelser nå, men jeg har dem kun fra muntlig hold siden jeg har venner i forskningsmiljøene. Ligger sikkert endel på nettet, men der vil du helt sikkert finne fra begge sider

''Når det blir vedtatt at barnet har rett på tegnspråkopplæring, hvem gjelder det for? hvem skal lære barnet tegnspråk? Blir det satt av én spesifikk person som skal stå for den opplæringen i barnehagen, eller blir det forventet at pedagogene også skal lære seg noen tegn? Og hva slags kompetanse trenger den skal stå for undervisningen å ha? Er det nok med ti vektall tegnspråk?''

Tretti studiepoeng er nok (på papiret), men det er klart det er altfor lite. Når man velger at barnet skal bli tospråklig følger man en "opplæringspakke" der hele familien for tilbud om opplæring i TS (ukesopphold eller mer)

''Slik jeg ser for meg det, så virker det litt ensomt for et barn å bare ha én person i barnehagen å kommunisere med. Det blir en litt rar språksetting for et barn å lære det på. Nesten som å begynne i barnehagen og bare snakke russisk.''

Helt klart...og det er dette vi prøver å få politikerne til å forstå når de nå har bestemt seg for å legge ned tre av landets fire døveskoler... Ingen døve barn integreres 100 % i verken barnehage eller skole, enten de har godt eller dårlig utbytte av CI. Men dette har jo egentlig ingenting med om barnet bør droppe tegnspråk eller ikke, så det er en annen diskusjon

''Det jeg forsøker å komme frem til, om enn litt knotete, er at jeg synes de bør lære språket i en mere normal kontekst. De bør ha jevnaldrende og flere voksne som også kan språket. Barna har også ulik grad av hørselshemming. Klarer barnet ikke å følge med i leken i det hele tatt pga hørselshemmingen så bør barnet gå på døveskole.''

Helt klart! Men jeg hadde foretrukket at mitt barn faktisk hadde et språk enn at det var språkløst - uansett hvilken barnehage/skole det gikk på...

''I andre tilfeller, hvor en har begrenset tilgang på tegnspråk, og barna har bedre utbytte av implantatet så tenker jeg at de heller bør avvente tegnspråkopplæringen og heller vente til de kommer til et "ordentlig" tegnspråkmiljø. Kanskje har de ikke behov for det før de blir større, og kommunikasjonen evnt blir et problem? De tunghørte har ulike erfaring. Noen føler identitet med tegnspråk og døvekulturen, andre ikke.''

Jeg tror fortsatt ikke du helt forstår poenget mitt

I linken ser du at foreldrene klager over at datteren har mistet store deler av utviklingen sin fordi man ble anbefalt å vente med tegnspråk for å se hvordan det gikk! Og det gikk ikke så bra... Alle som jobber med barn vet at de minste barnas hjerner er som "svamper" og tar til seg språk veldig kjapt. Når man fortsatt er nærmest språkløs som femåring, så er mange år tapt - og de fleste kan ikke ta igjen disse årene. Det er her viktigheten av tospråkligheten ligger. Vi har ikke råd til vente-og-se-holdningen fordi den gjør det helt tilfeldig hvem som får aldersadekvat utvikling eller ikke.

Jeg vokste opp som enspråklig - lærte ikke tegnspråk før jeg var nesten voksen. Til alt hell gikk det bra med meg, men dette kunne man ikke vite på forhånd.

[Gjest togli]

Problemet med å være eneste tegnspråklige elev i klassen,er at de andre elevene ikke snakker tegnspråk seg imellom. Elevene kan ofte lære seg ulike tegn, men mere dype samtaler blir det ikke så mange av. Etterhvert som de vokser til, og det ikke er like populært å gjøre fysiske ting i frikvarteret så vil disse barna bli ensomme.

Helt riktig observert! Ser det hver eneste gang... og jeg har jobba i mange år som lærer for døve/hh integrerte elever.

[Mrs. Wallace]

du har sikkert rett i det du sier, men jeg er på jakt etter noen mere vitenskapelige kilder, vet du noe om det? greit å vite hva som er synsing og hva som er fakta. Mange foreldre er derfor usikre.

Når det blir vedtatt at barnet har rett på tegnspråkopplæring, hvem gjelder det for? hvem skal lære barnet tegnspråk? Blir det satt av én spesifikk person som skal stå for den opplæringen i barnehagen, eller blir det forventet at pedagogene også skal lære seg noen tegn? Og hva slags kompetanse trenger den skal stå for undervisningen å ha? Er det nok med ti vektall tegnspråk?

Slik jeg ser for meg det, så virker det litt ensomt for et barn å bare ha én person i barnehagen å kommunisere med. Det blir en litt rar språksetting for et barn å lære det på. Nesten som å begynne i barnehagen og bare snakke russisk.

Det jeg forsøker å komme frem til, om enn litt knotete, er at jeg synes de bør lære språket i en mere normal kontekst. De bør ha jevnaldrende og flere voksne som også kan språket. Barna har også ulik grad av hørselshemming. Klarer barnet ikke å følge med i leken i det hele tatt pga hørselshemmingen så bør barnet gå på døveskole.

I andre tilfeller, hvor en har begrenset tilgang på tegnspråk, og barna har bedre utbytte av implantatet så tenker jeg at de heller bør avvente tegnspråkopplæringen og heller vente til de kommer til et "ordentlig" tegnspråkmiljø. Kanskje har de ikke behov for det før de blir større, og kommunikasjonen evnt blir et problem? De tunghørte har ulike erfaring. Noen føler identitet med tegnspråk og døvekulturen, andre ikke.

Denne linken er veldig nyttig og tydelig, synes jeg:

"Your Child Has a Cochlear Implant: Why Include Sign Language?"

http://tinyurl.com/45szsav

Og ellers:

''In an article published in the American Journal of Speech Language Pathology Elizabeth Crais, et al. provided an overview of the research on gestural communication and its effect in language development. For years, actually since I began practicing, I have used gesture development in early intervention. However, only recently has this practice been actively researched. This is in part due to the expanding research on Autism. Yet, most parents when told that the use of gestures helps verbal development fear that gestures will replace words. It seems that the research does not support that fear.''

''Ok, so we know that the use of gestures by children is associated with better outcomes. But does this also mean that teaching gestures is associated with good outcomes? Most of the research says yes.''

http://ajslp.asha.org/cgi/content/abstract/18/1/95

http://www.child-psych.org/2009/04/will-teaching-my-baby-to-sign-delay-his.html

[Gjest togli]

Denne linken er veldig nyttig og tydelig, synes jeg:

"Your Child Has a Cochlear Implant: Why Include Sign Language?"

http://tinyurl.com/45szsav

Og ellers:

''In an article published in the American Journal of Speech Language Pathology Elizabeth Crais, et al. provided an overview of the research on gestural communication and its effect in language development. For years, actually since I began practicing, I have used gesture development in early intervention. However, only recently has this practice been actively researched. This is in part due to the expanding research on Autism. Yet, most parents when told that the use of gestures helps verbal development fear that gestures will replace words. It seems that the research does not support that fear.''

''Ok, so we know that the use of gestures by children is associated with better outcomes. But does this also mean that teaching gestures is associated with good outcomes? Most of the research says yes.''

http://ajslp.asha.org/cgi/content/abstract/18/1/95

http://www.child-psych.org/2009/04/will-teaching-my-baby-to-sign-delay-his.html

Takk for bra link!

[Mrs. Wallace]

Takk for bra link!

Jeg synes det er et godt poeng, det med at CI ikke alltid fungerer. Har en slektning med CI, og h*n opplever av og til at at h*n ikke kan bruke den, enten pga infeksjoner i kroppen o.l eller noe så enkelt som at vi f.eks er og bader. Da stiller man rimelig på null hvis man ikke behersker selv de enkleste tegn.

[Gjest togli]

Jeg synes det er et godt poeng, det med at CI ikke alltid fungerer. Har en slektning med CI, og h*n opplever av og til at at h*n ikke kan bruke den, enten pga infeksjoner i kroppen o.l eller noe så enkelt som at vi f.eks er og bader. Da stiller man rimelig på null hvis man ikke behersker selv de enkleste tegn.

Det er sant - og med CI blir man ofte sliten pga alle lydene. For meg er det utrolig viktig å ha pusterom uten lyd for at jeg skal greie å jobbe fullt. Er derfor sjeleglad for at mine tre døtre er tospråklige som meg

[jubalong70]

Jo tidligere barna opererer, jo større effekt har CI, så man kan ikke sammenligne oss som fikk CI i voksen alder med babyer som får CI. Jeg husker ikke de eksakte tallene, men mener det var noe sånt som at 1/3 av de som får CI som babyer blir moderat tunghørte, 1/3 sterkt tunghørte og 1/3 døve.... og dette vet man ikke før barnet blir noen år gamle... av den grunn kan jeg ikke skjønne at det ikke er en selvfølge at man må gi dem tegnspråk parallellt med talespråk - for å sikre aldersadekvat utvikling..

Selv for meg som hørende, og uten erfaring med døve, så virker det 100% logisk at barn som er født døve og/eller sterkt tunghørte, må lære tegnspråk parallellt med CI-implantat og innlæring av talespråk.

Men, så er jo ikke jeg noen fagperson innen feltet

[Gjest togli]

Selv for meg som hørende, og uten erfaring med døve, så virker det 100% logisk at barn som er født døve og/eller sterkt tunghørte, må lære tegnspråk parallellt med CI-implantat og innlæring av talespråk.

Men, så er jo ikke jeg noen fagperson innen feltet

Det er faktisk godt å høre at noen er så kloke

Du aner ikke hvor mye rart jeg hører rundt omkring... Av en eller annen merkelig grunn har så altfor mange en slags "redsel" for tegnspråk. Noe som er veldig interessant og som har skjedd både i Norge og i Sverige, er at den generasjonen ungdommer som var de første som fikk opplæring både i, på og om tegnspråk i skolen er den generasjonen der det virkelig har eksplodert i utdanningsgrad. De er nå rundt 20 år gamle og nøyer seg ikke med "enkle" utdanninger da de vet at de som døve ikke stiller sterkt uten å ha mer utdanningsballast enn jevnaldrende hørende. Man ser altså et kraftig skille mellom de som fikk grunnskoleopplæring før reform -97 og de som kom etter... Dette betyr jo på mange måter at døve som får god opplæring i tegnspråk også er de som hevder seg best i samfunnet og dermed lettere integreres i storsamfunnet. Et paradoks, men sant..

Det er idag posentvis flere tegnspråklige døve som tar høyskole/universitetsutdanning enn hørende.