har ingen venner:(

[all-alone]

Jeg er ei jente på 29 år som så og si ikke har venner. Jeg har flere bekjente, men ingen nære venner som jeg kan invitere hjem eller finne på ting med. Alle mine bekjente har samboer og barn, og er opptatt med jobb og familie. Ingen har tid til å bruke tid på meg virker det som. Hun som er "bestevenninen" min siden videregående, er forlengst blitt samboer men to barn og er veldig opptatt med alt mulig annet. Jeg snakker med henne på telefonen ca en gang i uka, men på de to siste årene har jeg møtt henne 3 ganger, og da er det jeg som har pushet på om at vi må treffes, og det er jeg som har besøkt henne.

Hun bor ca en liten time men buss/bil fra meg. Her forleden spurte jeg om hun ville ta seg en tur en dag i helgen, men da fikk jeg beskjed om at det passet best midt i uka. Men da jobber hun og de gangene jeg har spurt har det aldri passet.

Jeg selv har hatt samboer (ingen barn) de siste 6 årene men han er mye borte, og skal kanskje bli enda mer borte i forbindelse med jobb, og jeg føler meg ofte ensom og helt alene. Det er jo ikke bra at han er den eneste jeg er sammen med på fritiden heller. Men slik er det nå engang, og jeg kjenner det tærer på. Er han bortreis ei helg sitter jeg hjemme alene og er deprimert.

Jeg føler jeg er i en sånn alder der alle rundt meg har slått seg til ro og er opptatt med sitt og sine. Jeg har ikke noe mitt og mine, jeg har bare meg selv..Prøver å bli kjent med nye mennesker f.eks på jobben, men der virker ikke som om de er interesert i noe vennskap. De fleste har nok venner fra før..

Er det flere som har det slik, og har dere noen tips til meg? Hvordan skaffer man seg gode venner i voksen alder??

[Cherry Lady]

De fleste omgås folk som er i samme livssituasjon, fordi da glir det best. Single og barnløse vil gå mye ut og de som har barn må ta seg av dem, dermed er det enklest å omgås andre som har barn. Det her er generelt da.

Finn deg en forening eller klubb å bli med på. Ta et kurs.Venner finner en iallefall ikke ved å sitte i stua. Du kan bli med i en bridgeklubb, en ølklubb, en humanitær organisasjon, besøksvenn i Røde Kors eller bli støttekontakt for noen som trenger det. Ta kurs i italiensk, maling, bli med i en lesesirkel. Meld deg inn i et treningsstudio. Eller foreslå å passe dine venners barn. Eller be dem hjem til deg på kaffe og hold ut med unger som flyr rundt i stua og river med, og det faktum at foreldrene er så opptatt av å passe på ungene at de ikke hører hva du sier. Generelt igjen.

Lykke til! Jeg hadde det vel litt som deg på din alder, nå er jeg over femti og har ikke tid til å omgås alle som gjerne vil treffe meg. Faktisk så føler jeg at jeg har for mange venner, en rekker ikke vedlikeholde det. Og de som er viktigst for meg nå, er ikke de som var viktigst for meg da jeg var ung. Faktisk er det svært få jeg har beholdt helt nær meg fra den tida. Derimot har jeg fått noen av mine beste venner som voksen.

En må også innse at for å omgås folk så bør en ikke være allerbestevenner! Det er ok bare å ha noen å sitte på cafe med noen ganger, bør ikke være bestevenninna di. De to som jeg kan prate aller best med på tomannshånd, er jeg sjelden sammen med på fest og ferier f eks. Der har jeg andre som passer bedre. Det er ikke noe galt i det. Og en bør ikke rangere venner hele tida, venner kommer og går. Får ikke lenger panikk hvis jeg mister kontakten med en venn eller to.

[Gjest Elextra]

Synes Cherry Lady har mange gode råd når det gjelder venner, men vi har vel litt ulikt syn når det gjelder viktigheten av å beholde gamle venner. Jeg synes ikke alle vennskap skal beholdes for enhver pris, men det er fint å kunne beholde de som betyr mest. Gamle vennskapsbånd tåler en trøkk, nye kan lett oppløses. Din gamle venninne er nå i en veldig travel situasjon, og omgås sikkert ikke mange. Vær litt tålmodig med henne, og aksepter at du er den som gjør mest for at dere skal holde kontakten en tid. I en annen periode kan situasjonen være snudd på hodet, og du er den travle og hun må være den mer tålmodige. Har selv erfart dette med flere venninner som jeg heldigvis har holdt kontakten med gjennom ulike perioder.

Når det er sagt er det fint også å ha andre venninner som du kan være mer sammen med nå. Her har Cherry Lady fine råd.

[nick]

Bare _en_ ting å gjøre. Få barn. Da kan du dingle på kaffebarer dagen lang sammen med likesinnede, mens dere filosoferer over hvor beinhardt det er å ha baby.

[EnolaGay]

Bare _en_ ting å gjøre. Få barn. Da kan du dingle på kaffebarer dagen lang sammen med likesinnede, mens dere filosoferer over hvor beinhardt det er å ha baby.

Få ting som gjør deg mer ISOLERT i dette landet enn å ha barn er min erfaring.

[Maximia]

Få ting som gjør deg mer ISOLERT i dette landet enn å ha barn er min erfaring.

''Få ting som gjør deg mer ISOLERT i dette landet enn å ha barn er min erfaring.'' En av de få tingene må være hund.

[Gjest Elextra]

Bare _en_ ting å gjøre. Få barn. Da kan du dingle på kaffebarer dagen lang sammen med likesinnede, mens dere filosoferer over hvor beinhardt det er å ha baby.

''Da kan du dingle på kaffebarer dagen lang sammen med likesinnede, mens dere filosoferer over hvor beinhardt det er å ha baby.

''

Noe sier meg at du ikke hadde særlig stor del av foreldrepermisjonen alene .

Forøvrig er jeg ikke blant de som sier permisjonstiden med én baby er blant de aller slitsomste (selv om det er store forskjeller, blant annet mhp søvn).

[Gjest Hilsen Agathe]

Tror det beste tipset er å være aktiv og opptatt. Melde deg på mest mulig. Være blid og omgjengelig. Tørre å foreslå ting å møtes etter en stund.

Ikke gå i fella og tro at siden du ikke har hatt match til nå at det aldri kan skje. Eller at det er noe galt med deg. Du må bare ut og øve og øve. Kan også anbefale aktivitetsvenner.no selv om det kan ta tid før du blir kjent med noen.

[trollemor;o)]

Som Agathe skriver, du må tørre å invitere folk hjem, du må tørre å foreslå kafe besøk, kino osv. Det er her vi ofte er altfor pysete. Det verste som kan skje er at de sier nei.... men er det egentlig så ille da?

Hiv deg uti det, begynn i et kor el hvor du kan treffe nye mennesker. Lykke til!

[Gjest hvis hun liker d da]

Få ting som gjør deg mer ISOLERT i dette landet enn å ha barn er min erfaring.

Jeg har fått en del nye venner jeg etter at jeg fikk barn :-)

Før det syntes jeg det var vanskelig å bli kjent med nye i voksen alder.

Så fikk jeg nr. 1, hun begynte i barnehage 10 mnd gammel, jeg ble kjent med noen andre mødre med barn i samme alder som bodde i vårt nærområde :-)

Så fikk jeg nr 2, meldte meg på en foreldrebarngruppe og har blitt kjent med folk der jeg møter for å gå på trilleturer, cafeturer, besøk osv :-)

Er med barn som med hunder, man får noe felles og har alltid noe å prate om.

Kanskje trådstarter kan få seg en hund?

[Mammantil3]

Få ting som gjør deg mer ISOLERT i dette landet enn å ha barn er min erfaring.

Oj, det var veldig på tvers av hva de fleste andre opplever.

Er enig i at første året kan være litt ensomt om man ikke allerede har venninner med små barn, men når ungene starter i barnehagen blir verden helt annerledes. For ikke å snakke om når de kommer på skolen eller begynner med organisert aktivitet.

Allikevel, det er jo slik at man må gjøre en innsats selv for å møte folk, da, det renner jo ikke inn med ukjente bare fordi man har barn. :-)

[EnolaGay]

Jeg har fått en del nye venner jeg etter at jeg fikk barn :-)

Før det syntes jeg det var vanskelig å bli kjent med nye i voksen alder.

Så fikk jeg nr. 1, hun begynte i barnehage 10 mnd gammel, jeg ble kjent med noen andre mødre med barn i samme alder som bodde i vårt nærområde :-)

Så fikk jeg nr 2, meldte meg på en foreldrebarngruppe og har blitt kjent med folk der jeg møter for å gå på trilleturer, cafeturer, besøk osv :-)

Er med barn som med hunder, man får noe felles og har alltid noe å prate om.

Kanskje trådstarter kan få seg en hund?

Hm. Etter hva jeg leser i media så ser det ut som folk hater bikkjer... Stadige innlegg om bikkjedritt som ikke blir pella opp, løshunder som jager folk og fe.. Jeg vet sannelig ikke jeg! :0)

Om man vil inn i et "miljø" derimot, så er jo dyr geniale. Det finnes klubber for alt fra tibetanske teppepissere til de som liker små onde insekter med rare matvaner!

[EnolaGay]

Oj, det var veldig på tvers av hva de fleste andre opplever.

Er enig i at første året kan være litt ensomt om man ikke allerede har venninner med små barn, men når ungene starter i barnehagen blir verden helt annerledes. For ikke å snakke om når de kommer på skolen eller begynner med organisert aktivitet.

Allikevel, det er jo slik at man må gjøre en innsats selv for å møte folk, da, det renner jo ikke inn med ukjente bare fordi man har barn. :-)

Jeg gjør ikke annet enn å være sjåfør og kakebaker i disse dager. :0) Og man møter jo folk!

Men jeg i alle fall greier ikke å forme vennskap slik. Det blir kun overfladiske nikk og vær og vind. Og utenom den spesielle aktiviteten, der man møtes på parkeringsplassen. Så ser man aldri disse folka.

Ingen tar kontakt med mindre de vil at du skal gjøre noe. Og på kveldene er man låst til leggetider etc. Jeg antar de fleste har nok med sitt og sine.

[Mammantil3]

Jeg gjør ikke annet enn å være sjåfør og kakebaker i disse dager. :0) Og man møter jo folk!

Men jeg i alle fall greier ikke å forme vennskap slik. Det blir kun overfladiske nikk og vær og vind. Og utenom den spesielle aktiviteten, der man møtes på parkeringsplassen. Så ser man aldri disse folka.

Ingen tar kontakt med mindre de vil at du skal gjøre noe. Og på kveldene er man låst til leggetider etc. Jeg antar de fleste har nok med sitt og sine.

Tror bare at vi lever i veldig ulike verdner (ref tråden om barnebursdager også), for jeg har fått flere venner etter at ungene begynte på skolen selv om vi da flyttet til et sted hvor vi kjente absolutt ingen på forhånd.

Den overfladiske "vær-og-vind"-praten er jo opptakten til å bli bedre kjent, vi har barn i samme aktiviteter hvor vi møtes og snakkes mer, og vi har hatt flere sosiale sammenkomster i skoleregi (både med og uten barn) hvor vi har blitt enda et hakk bedre kjent.

Min hverdag er sannsynligvis ikke så hektisk som din, jeg rekker også baking og transport og slik i tillegg til å skravle. :-)

[frosken]

Jeg har ikke egne barn, mens de fleste av mine venner har det. For å få tid til å være sammen, så velger jeg å være deltagende i deres "familieliv", dvs. jeg forventer ikke noe særlig tid til "eksklusiv" venninneprat, men sier ja til en middagsinvitasjon på en vanlig hverdag osv. På den måten får jeg også gleden av å bli godt kjent med deres barn :-)

Forøvrig tror jeg som en del andre i denne tråden, at barn ofte er en inngangsport til nye vennskap. Jeg flyttet til et nytt sted for noen år siden, og de fleste av dem jeg har kontakt med her ute er foreldre til ban i samme alder som mine tantebarn. (Tantebarna har vært mye på besøk og har fått venner i mitt lokalmiljø. )

[Gjest hvis hun liker det da]

Hm. Etter hva jeg leser i media så ser det ut som folk hater bikkjer... Stadige innlegg om bikkjedritt som ikke blir pella opp, løshunder som jager folk og fe.. Jeg vet sannelig ikke jeg! :0)

Om man vil inn i et "miljø" derimot, så er jo dyr geniale. Det finnes klubber for alt fra tibetanske teppepissere til de som liker små onde insekter med rare matvaner!

Neida, ikke alle liker hunder... men man kommer jo inn i et miljø.

Men det bør være en snill hund, ikke en av de beryktede (rottweilere osv).

En som alle tør å klappe liksom :-) Da kommer man i prat med så mange.