Noen som så dokumentaren Indian Summer?

[frosken]

Er det noen som så dokumentaren Indian Summer som ble sendt på NRK 2 i kveld? Hva synes dere i såfall om filmen?

[100%ull]

.

Ja...jeg så den...og jeg syns dokumentaren var gripende...

Jeg fikk lyst til å holde omkring Torstein for å gi han trøst...forståelse...varme...

Helt enormt gjort å la seg intervjue slik når en sliter så mye som denne personen gjorde...

Alt godt ønskes til Torstein i "hovedrollen" =)

[Gjest Gåten]

Såg den nå på nett tv,for jeg lurte på hva det var. En tung masse la seg over meg,ble så trist og hodet verker. Følelsene mine roper "urettferdig,la han være i fred"! Som indianer og fri i naturen,men hva når angsten og tankene kommer,hva da?

Og hvordan kan han gjøre noe selv med situasjonen sin?

Han har rett ang medisiner,det gjør vondt verre. Ble skremt av filmen,skulle ønske han ble frisk.

[serenity777]

Så meste parten av filmen, og begynte å lure på om jeg ikke er schizofren, jeg ligner ikke på han iallefall, ikke att han var rar, men bare veldig forskjellig fra åssen jeg har hatt det.

[bibben]

Filmen berørte også meg, men jeg kjente at jeg ble motløs av den. Den ga liksom så lite håp. Jeg syntes han virket så alene, så isolert selv om han åpenbart stod sin søster og mor nær.

Som et bitte lite apropos så tenkte jeg som serenity at jeg ikke er i nærheten av å være schizofren i sammenligning...men med fornuften har jeg jo etterhvert skjønt at det er en veldig sammensatt pasientgruppe. Jeg føler meg i alle fall mer enn frisk når jeg ser hvor mye et menneske som Torstein lider.

[nitty-gritty]

De som ikke har sett den, kan se den her:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/723222/

[Gjest SMIRnøff]

Jeg har sett den nå, på nrk.no.

Jeg kunne sagt mange ting om saken, men velger å bare si én ting: jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor de har behandlet og terrorisert denne stakkaren...

Han virker jo så fredelig og rolig... ikke aggressiv i det hele tatt. Sånn jeg forstår det, skulle han ikke vært akuttinnlagt i det hele tatt. I alle fall ikke beltelagt i den utstrekning som dette.

Fyller meg faktisk med et eitrende sinne, å se dette. Selv har jeg bare vært frivillig innlagt, så jeg kan neppe sammenligne med med egen situasjon, men én fellesnevner er det, og det er at for endel mennesker så er innleggelser til stor skade...

(Når jeg tenker tilbake på hjernevaskingen og manipuleringen jeg ble utsatt for da jeg selv var innlagt... jeg blir så rasende at jeg får lyst til å "ta igjen" - men det er selvsagt bare på tankeplanet...)

[Gjest slp]

Da jeg så filmen, husket jeg meg at jeg kjenner ei som var omtrent like syk som han. Hun er 100% frisk og medsinfri i dag.

[frosken]

Jeg har sett den nå, på nrk.no.

Jeg kunne sagt mange ting om saken, men velger å bare si én ting: jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor de har behandlet og terrorisert denne stakkaren...

Han virker jo så fredelig og rolig... ikke aggressiv i det hele tatt. Sånn jeg forstår det, skulle han ikke vært akuttinnlagt i det hele tatt. I alle fall ikke beltelagt i den utstrekning som dette.

Fyller meg faktisk med et eitrende sinne, å se dette. Selv har jeg bare vært frivillig innlagt, så jeg kan neppe sammenligne med med egen situasjon, men én fellesnevner er det, og det er at for endel mennesker så er innleggelser til stor skade...

(Når jeg tenker tilbake på hjernevaskingen og manipuleringen jeg ble utsatt for da jeg selv var innlagt... jeg blir så rasende at jeg får lyst til å "ta igjen" - men det er selvsagt bare på tankeplanet...)

''Han virker jo så fredelig og rolig... ikke aggressiv i det hele tatt. Sånn jeg forstår det, skulle han ikke vært akuttinnlagt i det hele tatt.''

Det betviler jeg at stemmer. Slik jeg forsto situasjonen, så ville han kunne vært til fare både for seg selv og andre om han ikke hadde blitt behandlet. En helt annen ting er at det var vondt å se hvor dårlig behandlingen virket, og hvor preget han ble av bivirkninger.

[frosken]

Da jeg så filmen, husket jeg meg at jeg kjenner ei som var omtrent like syk som han. Hun er 100% frisk og medsinfri i dag.

Heldigvis er det også mange som kun gjennomgår en kortere sykdomsperiode, og så blir friske. Akkurat han som filmen handlet om, hadde vel vært syk i nærmere 20 år, og da tror jeg det er sjelden at folk blir helt friske.

[nitty-gritty]

Jeg sitter og ser på den nå, men har ikke kommet helt midtveis ennå. Jeg bare lurte på om han er svært tungt medisinert eller om han bare snakker slik?

[Gjest SMIRnøff]

''Han virker jo så fredelig og rolig... ikke aggressiv i det hele tatt. Sånn jeg forstår det, skulle han ikke vært akuttinnlagt i det hele tatt.''

Det betviler jeg at stemmer. Slik jeg forsto situasjonen, så ville han kunne vært til fare både for seg selv og andre om han ikke hadde blitt behandlet. En helt annen ting er at det var vondt å se hvor dårlig behandlingen virket, og hvor preget han ble av bivirkninger.

Han måtte jo selvsagt få behandling da... jeg skjønner bare ikke hvorfor de måtte gjøre det på den måten der... han ble jo bare dårligere, stakkar.

Syns "tungpsykiatrien" bare trekker folk ned. Poliklinisk hjelp derimot, det har jeg kjempegode erfaringer med...

Syns ikke fokus på styrking av psykiatrien bør ligge på sengeplasser og sykehus! Må heller sterke det polikliniske tilbudet. Det er det folk har godt av, ikke beltelegging og hjernevasking som går ut på at pasientens liv er forbi.

[Gjest slp]

Heldigvis er det også mange som kun gjennomgår en kortere sykdomsperiode, og så blir friske. Akkurat han som filmen handlet om, hadde vel vært syk i nærmere 20 år, og da tror jeg det er sjelden at folk blir helt friske.

Mulig det. Men jeg mener hun var syk i ca 15 år, og det er jo lenge. Det var ingen som trodde hun skulle komme seg igjen.

[frosken]

Jeg sitter og ser på den nå, men har ikke kommet helt midtveis ennå. Jeg bare lurte på om han er svært tungt medisinert eller om han bare snakker slik?

Han er i allefall medisinert og med tydelige bivirkninger. Men hva som er sykdommen og hva som er bivirkningene er vanskelig å si.

Jeg synes filmen er god fordi den ikke forskjønner alvorlig psykisk lidelse. Er imidlertid litt redd for at en del primært vil ta den til inntekt for antipsykiatri, og ikke som en synliggjøring av hvor mye lidelse som er involvert.

[frosken]

Mulig det. Men jeg mener hun var syk i ca 15 år, og det er jo lenge. Det var ingen som trodde hun skulle komme seg igjen.

Det er viktig at de historiene som gir grunn til håp også for de dårligste, kommer frem. Arnhild Lauveng skrev bra om det i sin bok "I morgen var jeg alltid en løve".

[frosken]

Så meste parten av filmen, og begynte å lure på om jeg ikke er schizofren, jeg ligner ikke på han iallefall, ikke att han var rar, men bare veldig forskjellig fra åssen jeg har hatt det.

Jeg synes kanskje ikke vi fikk så tydelig innblikk i hvordan han har hatt det, eller på hvilken måte sykdommen lagde problemer for ham. Vi fikk vel egentlig mest formidlet en stemning? Det eneste eksemplet på sykdommen som ble beskrevet, var da moren hans snakket på telefonen med søsteren, og hvor moren hans var sammen med ham i leiligheten hans da han hadde fått en forverring.

[frosken]

Filmen berørte også meg, men jeg kjente at jeg ble motløs av den. Den ga liksom så lite håp. Jeg syntes han virket så alene, så isolert selv om han åpenbart stod sin søster og mor nær.

Som et bitte lite apropos så tenkte jeg som serenity at jeg ikke er i nærheten av å være schizofren i sammenligning...men med fornuften har jeg jo etterhvert skjønt at det er en veldig sammensatt pasientgruppe. Jeg føler meg i alle fall mer enn frisk når jeg ser hvor mye et menneske som Torstein lider.

''Den ga liksom så lite håp.''

Håp er viktig. Men det er også viktig at alvoret knyttet til enkelte av de alvorligste psykiske lidelsene formidles. De kan innebære mye lidelse og lav livskvalitet selv om det gis adekvat behandling.

[frosken]

Såg den nå på nett tv,for jeg lurte på hva det var. En tung masse la seg over meg,ble så trist og hodet verker. Følelsene mine roper "urettferdig,la han være i fred"! Som indianer og fri i naturen,men hva når angsten og tankene kommer,hva da?

Og hvordan kan han gjøre noe selv med situasjonen sin?

Han har rett ang medisiner,det gjør vondt verre. Ble skremt av filmen,skulle ønske han ble frisk.

Jeg tror ikke at medisinene gjør ham verre, men at det kan være vanskelig å stoppe sykdommen uten å gi medisiner som også har alvorlige bivirkninger.

[frosken]

.

Ja...jeg så den...og jeg syns dokumentaren var gripende...

Jeg fikk lyst til å holde omkring Torstein for å gi han trøst...forståelse...varme...

Helt enormt gjort å la seg intervjue slik når en sliter så mye som denne personen gjorde...

Alt godt ønskes til Torstein i "hovedrollen" =)

Jeg synes også den var gripende.

[Gjest Gåten]

Jeg tror ikke at medisinene gjør ham verre, men at det kan være vanskelig å stoppe sykdommen uten å gi medisiner som også har alvorlige bivirkninger.

Så faktisk meg selv i han,var sterkt medisinert jeg og en periode. Er imponert over alle de fornuftige tankene han fikk frem,på tross av medisinene. Var unødvendig mye bruk av reimer,hadde jeg vært en mann hadde de nok lagt meg i reimer og. Ikke mye som skulle til for hans vedkommende. Snakker for min egen del,og er enig med han i at medisiner gjør ting verre. Det kan vel ikke du vite,hvis du ikke har prøvd det da?