Ble du mobbet i din barndom?

[Babette]

Det er av en eller annen grunn greit å påpeke at folk er (for) tynne. Det hørte jeg også mye under oppveksten. Men vi tynne gutter var "pingler" blant jevnaldrende. Det plaga ikke meg stort, men jeg husker voksne som lurte på om jeg ikke spiste. Det plaget meg mer.

Uansett løste det seg ganske enkelt da en helsestudiofreak av en kompis sa at det var på tide jeg gjorde noe, og dro meg med på treninga. Ble hekta i løpet av et par økter, og snart var jeg ingen pingle lenger.

Jeg synes man skal la være å kommentere vekt og utseende med mindre man sier noe pent, men når det er sagt, synes jeg ikke det er så rart at det anses som mindre sårende å påpeke undervekt enn overvekt.

Og hvorfor det? Ganske enkelt fordi det er finere og har mange flere fordeler å være tynn enn tykk. Det mener i alle fall jeg.

Og det tror jeg de som påpeker at folk er for tynne også mener. Jeg tror faktisk ikk de mener noe vondt med det sånn generelt sett, men at noen opplever kommentarene som sårende er det vel ingen tvil om.

[ShitDiddelyDo]

Jeg synes man skal la være å kommentere vekt og utseende med mindre man sier noe pent, men når det er sagt, synes jeg ikke det er så rart at det anses som mindre sårende å påpeke undervekt enn overvekt.

Og hvorfor det? Ganske enkelt fordi det er finere og har mange flere fordeler å være tynn enn tykk. Det mener i alle fall jeg.

Og det tror jeg de som påpeker at folk er for tynne også mener. Jeg tror faktisk ikk de mener noe vondt med det sånn generelt sett, men at noen opplever kommentarene som sårende er det vel ingen tvil om.

For kvinner har du nok rett. Men jeg tror ikke spesielt tynne menn er komfortable med at dette hele tiden påpekes. Vi skal helst være litt muskuløse og mandige, og syltynne menn regnes ofte ikke som det.

Det er generelt ikke greit å påpeke negative sider ved andres utseende, men noen trenger et puff i ræven. Jeg trengte det da jeg ble dratt med på trening, og det tror jeg også en del med noen kilo for mye gjør - i hvert fall hvis disse kiloene plager dem. Det er ikke så mange andre løsninger på deres problem.

Jeg opplevde for øvrig det omvendte problemet etter noen år med trening. Da ble jeg "for stor", og det var ikke grenser for hvor mange som måtte påpeke det. Helt fremmede folk på utesteder kunne si til meg "du må ikke bli større nå", mange påstå at jeg brukte dop, osv. Når jeg så roet treninga betraktelig og ble mer normal igjen, er det utrolig mange som har kommentert at jeg burde begynne å trene igjen. Dette selv om jeg i enkelte perioder trener mer enn noen gang, dog nå en del jogging, noe som gir en litt annen kropp. Og liten er jeg uansett ikke med rundt 90 kilo.

Jeg er glad jeg ikke er 16 og usikker lenger, for folk har en helt utrolig evne til å kommentere andre kropp.

[Lillemus]

Det er av en eller annen grunn greit å påpeke at folk er (for) tynne. Det hørte jeg også mye under oppveksten. Men vi tynne gutter var "pingler" blant jevnaldrende. Det plaga ikke meg stort, men jeg husker voksne som lurte på om jeg ikke spiste. Det plaget meg mer.

Uansett løste det seg ganske enkelt da en helsestudiofreak av en kompis sa at det var på tide jeg gjorde noe, og dro meg med på treninga. Ble hekta i løpet av et par økter, og snart var jeg ingen pingle lenger.

Jeg har en guttunge som er syltynn, han har vært mager, men har lagt seg ut bittelittegranne nå + at han har vokst forbi meg!

Men når jeg ser ham i bare bokseren så ser jeg jo at dersom han holder den kroppsfasongen, men blir mer voksen i kroppen selvfølgelig, så blir han rett og slett hot når han blir større! )

Men jeg har også fått kommentarer som "Får ikke ungen mat!", riktignok ment som en fleip, men jeg stapper jo i ungen det jeg kan...

[Babette]

For kvinner har du nok rett. Men jeg tror ikke spesielt tynne menn er komfortable med at dette hele tiden påpekes. Vi skal helst være litt muskuløse og mandige, og syltynne menn regnes ofte ikke som det.

Det er generelt ikke greit å påpeke negative sider ved andres utseende, men noen trenger et puff i ræven. Jeg trengte det da jeg ble dratt med på trening, og det tror jeg også en del med noen kilo for mye gjør - i hvert fall hvis disse kiloene plager dem. Det er ikke så mange andre løsninger på deres problem.

Jeg opplevde for øvrig det omvendte problemet etter noen år med trening. Da ble jeg "for stor", og det var ikke grenser for hvor mange som måtte påpeke det. Helt fremmede folk på utesteder kunne si til meg "du må ikke bli større nå", mange påstå at jeg brukte dop, osv. Når jeg så roet treninga betraktelig og ble mer normal igjen, er det utrolig mange som har kommentert at jeg burde begynne å trene igjen. Dette selv om jeg i enkelte perioder trener mer enn noen gang, dog nå en del jogging, noe som gir en litt annen kropp. Og liten er jeg uansett ikke med rundt 90 kilo.

Jeg er glad jeg ikke er 16 og usikker lenger, for folk har en helt utrolig evne til å kommentere andre kropp.

Og du har nok rett i at det er kjønnsforskjeller når det gjelder dette.

Menn vil nok heller ha mage enn å være pingler.

Kvinner vil heller være pingler enn å ha mage.

Jeg må også innrømme at jeg heller vil ha en mann med mage enn en som er syltynn og ikke har muskler. Det er jo også temmelig vanlig at menn over 40 har mage.

Dessverre får mannfolk gjerne også tynne lår med alderen.

Men ikke min. Han har medfødt kraftig lårmuskulatur, har alltid hatt det enten han har trent eller ei.

[Gjest Nickløsheletiden]

For kvinner har du nok rett. Men jeg tror ikke spesielt tynne menn er komfortable med at dette hele tiden påpekes. Vi skal helst være litt muskuløse og mandige, og syltynne menn regnes ofte ikke som det.

Det er generelt ikke greit å påpeke negative sider ved andres utseende, men noen trenger et puff i ræven. Jeg trengte det da jeg ble dratt med på trening, og det tror jeg også en del med noen kilo for mye gjør - i hvert fall hvis disse kiloene plager dem. Det er ikke så mange andre løsninger på deres problem.

Jeg opplevde for øvrig det omvendte problemet etter noen år med trening. Da ble jeg "for stor", og det var ikke grenser for hvor mange som måtte påpeke det. Helt fremmede folk på utesteder kunne si til meg "du må ikke bli større nå", mange påstå at jeg brukte dop, osv. Når jeg så roet treninga betraktelig og ble mer normal igjen, er det utrolig mange som har kommentert at jeg burde begynne å trene igjen. Dette selv om jeg i enkelte perioder trener mer enn noen gang, dog nå en del jogging, noe som gir en litt annen kropp. Og liten er jeg uansett ikke med rundt 90 kilo.

Jeg er glad jeg ikke er 16 og usikker lenger, for folk har en helt utrolig evne til å kommentere andre kropp.

Jeg tror du har rett i det ja. Jeg har en 17-åring som er 1.85 cm høy nå og har alltid vært tynn. Nå trener han og var så fornøyd her om dagen fordi han hadde lagt på seg 3 kilo. Han lager seg eggerøre hver dag, fordi han mener han får muskler av det ;-)

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror du har rett i det ja. Jeg har en 17-åring som er 1.85 cm høy nå og har alltid vært tynn. Nå trener han og var så fornøyd her om dagen fordi han hadde lagt på seg 3 kilo. Han lager seg eggerøre hver dag, fordi han mener han får muskler av det ;-)

Jeg var 184 cm høy og syltynn da jeg begynte å trene som 17-åring. Det er en ganske fin alder å begynne, da man har en helvetes testosteronproduksjon i noen år til. Denne naturlige dopingen kan utnyttes maksimalt med vekter og mye mat. Da kommer resultatene fort.

Det er aldri for sent å begynne, men hormonnivået gutter har i denne alderen vil vi aldri få igjen, og det vil derfor være betraktelig vanskeligere for en trettiåring å legge på seg muskler enn for en 18-åring.

[avidi]

Ja jeg ble mobbet av andre barn, både i egen klasse og av de som var eldre. Vokste opp i et sossestrøk men min foreldre tilhørte arbeiderklassen og vi hadde dårlig råd. Dette medførte at jeg ikke hadde de samme klærene som de andre barna, men gikk i hjemmesydde klær.

Jeg ble ertet og plaget gjennom hele barneskolen, jeg var stille og innesluttet og turde aldri ta igjen. Dettehar preget meg hele livet, jeg er redd for å stikke meg ut, er veldig reservert og stille i jobbsammenheng. Noe bedre på fritiden, da behersker jeg den sosiale settingen og er likeverdig med de jeg omgir meg med.

[Gjest Tatjana]

Jeg synes man skal la være å kommentere vekt og utseende med mindre man sier noe pent, men når det er sagt, synes jeg ikke det er så rart at det anses som mindre sårende å påpeke undervekt enn overvekt.

Og hvorfor det? Ganske enkelt fordi det er finere og har mange flere fordeler å være tynn enn tykk. Det mener i alle fall jeg.

Og det tror jeg de som påpeker at folk er for tynne også mener. Jeg tror faktisk ikk de mener noe vondt med det sånn generelt sett, men at noen opplever kommentarene som sårende er det vel ingen tvil om.

''Jeg synes man skal la være å kommentere vekt og utseende med mindre man sier noe pent, men når det er sagt, synes jeg ikke det er så rart at det anses som mindre sårende å påpeke undervekt enn overvekt.''

Som 14-15-16-åring ble jeg faktisk veldig såret, spesielt siden jeg var sist ute i klassen med å få pupper og mensen og slikt. Jeg var nok temmelig sårbar...

''Og hvorfor det? Ganske enkelt fordi det er finere og har mange flere fordeler å være tynn enn tykk. Det mener i alle fall jeg.''

Jeg er helt enig med deg i det, selvsagt. Og jeg er glad jeg er slank fremdeles og lett kan løpe noen meter, passe greit inn i klær fra kjedebutikker, har god helse og en håndterlig kropp - om jeg kan si det slik?

''Og det tror jeg de som påpeker at folk er for tynne også mener. Jeg tror faktisk ikk de mener noe vondt med det sånn generelt sett, men at noen opplever kommentarene som sårende er det vel ingen tvil om.''

Jeg gjorde det i hvert fall. Og hun som mobbet meg for å være for tynn, hun mente å såre meg. Det var og er jeg helt overbevist om. Som voksen ser jeg det på en litt annen måte enn jeg gjorde den gangen selvsagt, og jeg tenker at det nok var et stort islett av, hva skal jeg si? Misunnelse blir litt feil, men å hevde seg selv ved å tråkke ned andre. Og jeg var veldig tynn altså, og sårbar, så jeg var et lett bytte sånn sett. Og kanskje jeg var det hun ønsket å være? Spinkel og liten? Det vet jeg jo ikke.

Nå føler ikke jeg at jeg har fått varige skader av dette, altså, men jeg husker jeg syntes det var blodig urettferdig at hun fikk kommentere min kropp og mitt utseende negativt så lenge, mens jeg fikk bråk for å ta igjen EN gang. Jeg synes vel fremdeles at de voksne håndterte dette litt feil...