Depersonalisering?

[Gjest Hilsen jente, 25 år.]

Hei. Jeg lurer på om jeg kan lide av det som kalles depersonalisering. Jeg har lest endel om dette, og synes at mye av det som beskrives sammenfaller meg det jeg opplever. Det er vanskelig for meg å beskrive hvordan jeg har det, men jeg føler en slags avstand til livet og virkeligheten. Føles som at alt egentlig ikke er virkelig, og at jeg må late som i alt jeg gjør. Dette er sterkere i noen situasjoner enn andre, men føler det mye i relasjoner til andre, særlig de som står meg nær. Jeg har også en følelse av at livet er ubetydelig, at jeg egentlig gjerne kunne trykket på "av-knappen", uten at det er noe særlig dramatisk i dette. Jeg har en veldig vag opplevelse av meg selv som en person i virkeligheten, og føler at den personen jeg er, er mest en rolle. Jeg føler også at jeg i liten grad greier å oppleve genuine følelser; det blir mer en tankemessig opplevelse av følelsen. Jeg vet at i denne situasjonen skal jeg føle det sånn, så det blir mer en tanke enn en følelse jeg faktisk føler. Som du sikkert skjønner grubler jeg mye, jeg grubler meg bort fra mitt eget liv føles det som. Det føles som at livet og dagene går, uten at jeg virkelig er tilstede og opplever dem. Og tanken på å skulle gå sånn resten av livet er slitsom. Det er vansklig for meg å tenke på fremtiden, har en sterk følelse av at den egentlig ikke finnes. Som om at filmen snart er over, og at jeg ikke kommer til å få se det som skjer etterpå. Når noen snakker om ting som skal skje i fremtiden er min spontane reaksjon en følelse av at det ikke er virklig at det skal skje, selv om jeg vet at det er det. Jeg opplever også vansker i forhold til seksualitet. Det er vanskelig for meg å oppnå og å være i en seksuell følelse, og jeg føler ofte en veldig avstand til meg selv i seksuelle situasjoner. Jeg har latet mye som i livet mitt når jeg har hatt sex. Jeg ikke vært utsatt for overgrep, men min første seksuelle erfaring var i forhold hvor jeg over lengre tid ønsket å komme meg ut av det, men ikke greide. Jg var 16 år da. Jeg følte et sterkt ansvar for han jeg var sammen med (han var endel eldre enn meg, men slet mye med seg selv), og klarte ikke å komme meg ut av forholdet, selv om jeg synes han var frastøtende både fysisk og psykisk. Jeg føler at dette forholdet har preget meg veldig. Jeg har mer eller mindre slitt med tanker og følelser som dette siden jeg var 16. Jeg fikk diagnosen lett deprimert i sommer, og har gått på antidepressive og samtalet med en psykolog siden da. På mange måter har dette hjulpet; i sommer følte jeg en bunnløs fortvilelse over min situasjon, og dette har dempet seg betraktlig. Nå er tilstanden min mer preget av en slags likegyldighet. Jeg synes det er vanskelig å formidle til psykologen hvordan jeg har det, føler at jeg går inn i en rolle der og, og at alt bare blir ord. Psykologen er privat og dyr, og skal slutte der nå. Både fordi jeg ikke har råd lenger, og fordi jeg opplever at det er begrenset hvor mye mer han kan gjøre for meg. Jeg har en sterk følelse av at min opplevelse av å være menneske er så annerledes enn det andre opplever, og jeg er redd for at ingen kan hjelpe meg. Mitt spørsmål er vel; ut i fra det jeg har beskrevet, kan det virke som at jeg opplever depersonalisering? Og er det i så fall noen som kan hjelpe meg? Det virker på meg som at depersonalisering er et relativt smalt felt. Finnes det psykologer i Norge som har kompetanse på dette feltet? Og hvordan kan jeg gå frem for å komme i kontakt med noen? På forhånd takk for hjelpen.

[Gjest SMIRnøff]

Depersonalisering (og derealisasjon) er faktisk vanlig ved en rekke psykiske diagnoser, så jeg trur ikke det er manko på kompetanse sånn sett.

[motorPrøysen]

Følelsen av fjernhet i forhold til deg selv og andre, uvirkelighetsføelse, og nihilisme — følelse av at ingenting spiller noen rolle — får meg til å tenke på en schizoid tilstand. Og da mener jeg det ikke som en diagnose slik det er beskrevet i dagens diagnosemanualer, men som et trekk ved personligheten. Ta en titt her og se om du kjenner deg igjen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Schizoid_personality_disorder#Dynamic_diagnostic_criteria

I psykodynamisk og psykoanalytisk terapi er det mange teoretikere som har beskrevet schizoide tilstander. Var jeg deg ville jeg derfor forsøkt å komme i kontakt med en terapeut som praktiserer innafor denne retningen (du bør også kunne få henvisning fra fastlegen slik at du slipper å betale så mye). På denne sida er den en oversikt over terapeuter i ulike landsdeler: http://www.instpsyk.no/

Jeg understreker at dette er mine assosiasjoner ut fra det du skriver og hva jeg ville gjort hvis jeg var i dine sko. Det fins flere syn på saken — andre diagnoser, andre terapiformer.