Å være "hørende hørselshemmet"..

[Gjest segunda]

Hørende hørselshemmet er veldig snodig begrep, men utover det reagerer jeg ikke.

Jeg er hørselshemmet, men vil aldri betegne meg selv som ikke hørende og det tror jeg ikke noen rundt meg gjør. De allerfleste vet at jeg har en hørselshemning og tar hensyn til det. Jeg tror ikke noen i min omgangskrets ville beskrevet meg som hørende hørselshemmet.

Jeg forstår at du reagerer ut fra språklig følelse, men ellers følger jeg deg ikke i din tankegang.

[ekte nick]

Det er en ganske heftig diskusjon akkurat det der. Og det har både fordeler og ulemper begge deler. Jeg tror jeg skulle ønske at det hadde skjedd etterat jeg var blitt voksen, tatt utdannelse og etablert meg og ikke da jeg var 15 år.

Hadde det vært i dag hadde det nok vært lettere, da hadde jeg nok både hatt utdannelse og treningsutstyr som er kjempedyrt og jeg ikke kan få fordi jeg er over 26 år. Og jeg kunne tenkt meg å oppleve et vanlig voksenliv.

Hva er det egentlig du feiler Dorthe? Hvis det er greit at jeg spør om det da. Jeg har jo visst at du er funksjonshemmet og bruker rullestol, men aldri fått med meg årsaken.

[ekte nick]

Jeg blir lynforbanna på dine og andres vegne! Og nei, jeg tror ikke vi kan avskrive dette med synshemming. Snarere tvert imot tror jeg at de fleste synshemmede hadde tatt hensyn fordi de skjønner hva det går ut på.

Forstår at du ikke meinte det bokstavelig, da - men jeg lurer av og til på hvilke mekanismer som styrer noen mennesker til å ta seg til rette på andres bekostning :-(

Det høres ut som det er ganske mange "tanke-hemmede" rundt om i alle fall - når de får seg til å ta så llite hensyn.

[ekte nick]

Sånn jeg forstår det på deg, så er "hørende" kanskje et begrep som døve/tunghørte legger en mer spesifikk mening i enn det ikke-"innvidde" gjør? For meg betyr "hørende" bare "en som kan høre" (uansett hvor godt eller dårlig vedkommende hører), mens for deg, om jeg forstår det rett, betyr det "en som har full hørselsfunksjon".

Altså, for meg dekker "hørende" alle bortsett fra helt døve, mens for deg dekker det alle som ikke har noen form for hørselshemming?

Dette var godt beskrevet Mallet. Jeg tror jeg tenker litt sånn som du.

[ekte nick]

Jeg skal det. Men jeg vet ikke datoen, men jeg har vært der på runde før og da var det masse feil så jeg håper det er rettet opp. Trikkeholdeplassen var bl.a så smal og bratt og dersom man har rullestol og folk ikke flytter seg så triller man i dem og barnevogner får ikke plass på holdeplassen oppover. Og det festlige var at blindetråden gikk rett inn på bingoen isteden for rundt hjørnet.

"Og det festlige var at blindetråden gikk rett inn på bingoen isteden for rundt hjørnet."

Ho ho nå måtte jeg le gitt!

P.S. Jeg husker ikke hva jeg skulle trykke for å "sitere", trenger en påminnelse.

[Mirabell]

Jeg syns kanskje det er et LITT merkelig begrep. Litt som "bevegelig bevegelseshemmet", litt "smør på flesk"-uttrykk.

[Dorthe]

Hva er det egentlig du feiler Dorthe? Hvis det er greit at jeg spør om det da. Jeg har jo visst at du er funksjonshemmet og bruker rullestol, men aldri fått med meg årsaken.

Jeg har en ryggmargsskade

[Gjest togli]

Jeg vet ikke helt jeg, hva som er verst.

Det vil alltid være en belastning å miste en sans. Men på den andre siden så har en person som har hatt alle sansene intakt før det skjedde også fått opparbeidet seg en del ting som h*n kanskje ikke ville fått gjort hvis h*n ble født med funksjonshemmingen.

En person som har blitt lam i voksen alder har kanskje opplevd å ha et aktivt liv, stiftet familie, tatt en utdanning. personen har da fått et forsprang som en person som var født med dette kanskje ikke ville fått.

For det er vel ikke til å stikke under en stol, at livet er mer upraktisk og tungvint når en er født, hørselshemmet, blind, uten ben osv. En del ting vil bli begrenset.

En venninne av meg har mistet mye av synet etter kreft. Det har selvfølgelig vært veldig tøft. Men jeg tror ikke at hun hadde ønsket å være født synshemmet for å unng å sjokket ved å miste det. Hun har også opplevd mye, og fått "utelling" for synet, mens hun hadde det. Det er upraktisk å skulle ta artium ved hjelp av punktskrift.

Så folk har forskjellige erfaringer, Jeg vil si at det viktigste er det støtteapparat og livssynet en har når slike ting skjer.

For å si det sånn - Man savner ikke det man ikke vet hva er

For min egen del opplever jeg at det at jeg er født døv har gitt meg så utrolig mange muligheter jeg ellers mest sannsynlig ikke hadde fått. Jeg fikk flytte til Oslo som 16-åring for å begynne på videregående skole (noe jeg aldri hadde fått lov til om jeg ikke "måtte" ). Hadde fantastiske år der jeg bodde i "kollektiv" og hadde det utrolig fritt og godt - og gjett om det var selvutviklende

Jeg har også vært på NRK 1 tre ganger i forbindelse med at jeg er døv, og til høsten ser det ut som jeg muligens blir med på talkshow for døve på tv -noe som neppe hadde skjedd om jeg ikke var døv

Jeg har døve venner spredt utover hele landet og også i svært mange andre land i verden, noe jeg sikkert ikke hadde hatt som hørende (det er selvsagt mange hørende som også har dette, men jeg tror ikke jeg ville vært av dem..)

Jeg har lært, og lærer, utrolig mye av å tilhøre en språklig minoritet - men er også svært glad for å ha like stor tilhørighet til den språklige majoriteten i Norge. På en måte får jeg det beste fra begge "leirer"

Klart det er enkelte negative ting med å være døv - jeg liker ikke å snakke i tlf, ikke alle tv-programmer er teksta og jeg får ikke alltid med meg alt alle rundt meg snakker om dersom jeg ikke har tolk. Noe mer som er negativt kan jeg ikke komme på i farta iallefall...men jeg fokuserer så og si aldri på disse tingene. De største frustrasjonene jeg har som døv er nok at jeg blir frustrert over at "storsamfunnet" på en måte mener de vet hvordan det må være å være født døv. Vi blir ikke hørt og folk tar som en selvfølge at det igrunnen er ganske synd på oss, for de kan ikke skjønne noe annet

[Gjest togli]

Men har dette nye navnet til HLF noe betydning eller konsekvens for dere på noe vis, bortsett fra at dere synes det er merkelig?

Jeg synes bare at det høres litt kreativt og nytenkende ut på en litt humoristisk måte:)

Hehe, man kan godt se humoren i det, ja

Jeg mener det kan virke negativt fordi så og si alle hh med normalt talespråk sliter med å bli tatt hensyn til i f.eks. kommunikasjonssituasjoner. Jeg kalte meg selv tunghørt i hele oppveksten fordi jeg fungerte som tunghørt selv om jeg medisinsk sett var døv. Alle trodde jeg hørte mye bedre enn jeg gjorde (selv idag blir mine tidligere lærere og barndomsvenner sjokkerte når de forstår at jeg faktisk var døv). Det ga meg enorm frihet den dagen jeg kunne si at jeg var DØV! Da tok folk straks mer hensyn selv om jeg var den samme som før..

Det å kalle hh for hørende hørselshemmede tror jeg er et skudd for baugen og det er et uttrykk konstruert av folk som jobber i organisasjonen, og som selv aldri har hatt nedsatt hørsel.

[Gjest togli]

Det er jo også mange som misliker å bli kalt hørselshemmet, tunghørt eller døv. De mener at de ikke hadde vært det om omgivelsene kunne prate tydeligere og høyere;)

Og her bidrar jo HLF til det negative stempelet enkelte føler ved å bli kalt hh...de må liksom legge til "hørende" for å få oss til å føle oss mer vel

Jeg er klar over at enkelte sliter med å tenke at de har nedsatt hørsel og ser det nærmest som en skam å bli kalt noe annet enn hørende.. Det er vel her jeg har min misjon - stolt av å være døv

[Gjest togli]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. En hørende er ikke hørselhemmet. En hørselhemmet er hørselhemmet. Altså kan man ikke være en hørende hørselhemmet noe mer enn man kan være en gående ikke-gående eller en seende ikke-seende.

Nettopp!

[Gjest togli]

''Vi satt en gjeng med alt fra litt nedsatt hørsel til helt døve og diskuterte dette her forleden. Alle syntes begrepet "hørende hørselshemmet" var direkte komisk''

;-) Jeg kann også oppleve at vi f eks sitter en gjeng på jobben og smiler av noe som bare vi innvidde forstår er rart og komisk. Det blir nesten litt sånn internhumor, som man noen ganger må forklare for andre for at de skal skjønne hvorfor det er så utrolig rart.

Skjønner

Jeg har lært litt av denne tråden her gitt Ser nå at det ikke er en selvfølge for alle at dette er en rar betegnelse på oss CI-døve

Jeg fortalte om denne betegnelsen i familieselskap i helga (alle andre enn meg er hørende) - og alle lo rått og syntes det var alldeles hårreisende og tåpelig ;P

[Spenol(1)]

Hehe, man kan godt se humoren i det, ja

Jeg mener det kan virke negativt fordi så og si alle hh med normalt talespråk sliter med å bli tatt hensyn til i f.eks. kommunikasjonssituasjoner. Jeg kalte meg selv tunghørt i hele oppveksten fordi jeg fungerte som tunghørt selv om jeg medisinsk sett var døv. Alle trodde jeg hørte mye bedre enn jeg gjorde (selv idag blir mine tidligere lærere og barndomsvenner sjokkerte når de forstår at jeg faktisk var døv). Det ga meg enorm frihet den dagen jeg kunne si at jeg var DØV! Da tok folk straks mer hensyn selv om jeg var den samme som før..

Det å kalle hh for hørende hørselshemmede tror jeg er et skudd for baugen og det er et uttrykk konstruert av folk som jobber i organisasjonen, og som selv aldri har hatt nedsatt hørsel.

Jeg forstår bare ikke hvorfor du er så oppheng i hva HLF kaller dere? Hvis det er helt uproblematisk å være døv eller ha CI så forstår jeg ikke helt engasjementet.

[Gjest togli]

Hørende hørselshemmet er veldig snodig begrep, men utover det reagerer jeg ikke.

Jeg er hørselshemmet, men vil aldri betegne meg selv som ikke hørende og det tror jeg ikke noen rundt meg gjør. De allerfleste vet at jeg har en hørselshemning og tar hensyn til det. Jeg tror ikke noen i min omgangskrets ville beskrevet meg som hørende hørselshemmet.

Jeg forstår at du reagerer ut fra språklig følelse, men ellers følger jeg deg ikke i din tankegang.

Man trenger igrunnen ikke kalle seg noe som helst, men for oss i "miljøet" er det noen ganger viktig å vite hva "man er" for å f.eks. vite hvilken språkkode man skal bruke eller hvordan man skal snakke til personen (tydelig, fort, se på personen, bruke tegnspråk, norsk med tegnstøtte etc).

[Gjest togli]

Jeg syns kanskje det er et LITT merkelig begrep. Litt som "bevegelig bevegelseshemmet", litt "smør på flesk"-uttrykk.

Det samme sa søstra mi - "smør på flesk"

[Gjest togli]

Jeg forstår bare ikke hvorfor du er så oppheng i hva HLF kaller dere? Hvis det er helt uproblematisk å være døv eller ha CI så forstår jeg ikke helt engasjementet.

Klart det er viktig å være engasjert i noe som er en viktig del av livet mitt??!!

Skjønte du ikke det jeg skrev om at det å kalle CI-døve for hørende kan skape problemer for dem fordi man tror de hører bedre enn de gjør? Noen må tale CI-barnas sak, for de greier det ikke selv. I skolen sliter CI-barna fordi alle tror de er nærmest "hørende". Jeg har til og med eksempler på kommuner i Norge som nekter å skaffe tegnspråkkyndige i bhg/skole fordi barna jo har CI og er som hørende å regne.... Sist helg var jeg på seminar på Gardermoen der dette ble omhandla. Fortvilte foreldre holdt forelesninger og intet øye var tørt... Triste og sjokkerende saker

[Gjest prust]

For å si det sånn - Man savner ikke det man ikke vet hva er

For min egen del opplever jeg at det at jeg er født døv har gitt meg så utrolig mange muligheter jeg ellers mest sannsynlig ikke hadde fått. Jeg fikk flytte til Oslo som 16-åring for å begynne på videregående skole (noe jeg aldri hadde fått lov til om jeg ikke "måtte" ). Hadde fantastiske år der jeg bodde i "kollektiv" og hadde det utrolig fritt og godt - og gjett om det var selvutviklende

Jeg har også vært på NRK 1 tre ganger i forbindelse med at jeg er døv, og til høsten ser det ut som jeg muligens blir med på talkshow for døve på tv -noe som neppe hadde skjedd om jeg ikke var døv

Jeg har døve venner spredt utover hele landet og også i svært mange andre land i verden, noe jeg sikkert ikke hadde hatt som hørende (det er selvsagt mange hørende som også har dette, men jeg tror ikke jeg ville vært av dem..)

Jeg har lært, og lærer, utrolig mye av å tilhøre en språklig minoritet - men er også svært glad for å ha like stor tilhørighet til den språklige majoriteten i Norge. På en måte får jeg det beste fra begge "leirer"

Klart det er enkelte negative ting med å være døv - jeg liker ikke å snakke i tlf, ikke alle tv-programmer er teksta og jeg får ikke alltid med meg alt alle rundt meg snakker om dersom jeg ikke har tolk. Noe mer som er negativt kan jeg ikke komme på i farta iallefall...men jeg fokuserer så og si aldri på disse tingene. De største frustrasjonene jeg har som døv er nok at jeg blir frustrert over at "storsamfunnet" på en måte mener de vet hvordan det må være å være født døv. Vi blir ikke hørt og folk tar som en selvfølge at det igrunnen er ganske synd på oss, for de kan ikke skjønne noe annet

Veldig spennende å lese om hvordan du opplever det å være døv, togli!

Ja, det er lett å tenke at det er synd på dere som ikke kan høre, selv jeg, som faktisk har vært litt i døvemiljøet som barn, tenker slik innimellom.

Det jeg tror jeg hadde savnet ( i tillegg til det du skriver), er fuglesang og andre naturlyder - og musikk. Vet at dere som er hørselshemmet kan høre en del av musikken og kjenne rytmen - men det er jo bare en del av lydene.

[Gjest togli]

Veldig spennende å lese om hvordan du opplever det å være døv, togli!

Ja, det er lett å tenke at det er synd på dere som ikke kan høre, selv jeg, som faktisk har vært litt i døvemiljøet som barn, tenker slik innimellom.

Det jeg tror jeg hadde savnet ( i tillegg til det du skriver), er fuglesang og andre naturlyder - og musikk. Vet at dere som er hørselshemmet kan høre en del av musikken og kjenne rytmen - men det er jo bare en del av lydene.

Takk prust:)

Nå hører jeg jo fuglekvitter og jammen er det slitsomt å høre på spesielt måkene

Jeg synes det er rart (og litt koselig) å høre fuglekvitter, bekken som bruser osv., men det er innimellom travelt fordi det overdøver f.eks. samtale med andre. Vi med CI skiller ikke lydene slik som dere, samt at vi ikke har samme evne til å diskriminere "unødvendige" lyder. Noen ganger er det deilig å høre på, andre ganger travelt

Musikk må være leit å miste for de som blir døv senere i livet, men for meg som aldri har hørt musikk bedre enn nå så kan det jo ikke bli bedre -og jeg vet ikke hva jeg evt kan savne

[Spenol(1)]

For å si det sånn - Man savner ikke det man ikke vet hva er

For min egen del opplever jeg at det at jeg er født døv har gitt meg så utrolig mange muligheter jeg ellers mest sannsynlig ikke hadde fått. Jeg fikk flytte til Oslo som 16-åring for å begynne på videregående skole (noe jeg aldri hadde fått lov til om jeg ikke "måtte" ). Hadde fantastiske år der jeg bodde i "kollektiv" og hadde det utrolig fritt og godt - og gjett om det var selvutviklende

Jeg har også vært på NRK 1 tre ganger i forbindelse med at jeg er døv, og til høsten ser det ut som jeg muligens blir med på talkshow for døve på tv -noe som neppe hadde skjedd om jeg ikke var døv

Jeg har døve venner spredt utover hele landet og også i svært mange andre land i verden, noe jeg sikkert ikke hadde hatt som hørende (det er selvsagt mange hørende som også har dette, men jeg tror ikke jeg ville vært av dem..)

Jeg har lært, og lærer, utrolig mye av å tilhøre en språklig minoritet - men er også svært glad for å ha like stor tilhørighet til den språklige majoriteten i Norge. På en måte får jeg det beste fra begge "leirer"

Klart det er enkelte negative ting med å være døv - jeg liker ikke å snakke i tlf, ikke alle tv-programmer er teksta og jeg får ikke alltid med meg alt alle rundt meg snakker om dersom jeg ikke har tolk. Noe mer som er negativt kan jeg ikke komme på i farta iallefall...men jeg fokuserer så og si aldri på disse tingene. De største frustrasjonene jeg har som døv er nok at jeg blir frustrert over at "storsamfunnet" på en måte mener de vet hvordan det må være å være født døv. Vi blir ikke hørt og folk tar som en selvfølge at det igrunnen er ganske synd på oss, for de kan ikke skjønne noe annet

Men nå føler jeg at du bare snakker om hvordan døvheten har preget _deg_Det blir feil å generalisere, hvis det er det du gjør.. Du aner jo strengt talt ikke hvordan andre døve har det, hvordan de ser på døvheten. Om de føler seg som stakkarer eller ikke. Døve er vel som alle oss andre bortsett fra hørselstap? Folk må selv få bestemme sin identitet.

Du snakker om at døve ikke vil bli sett på som stakkarer. Jeg har opplevd døve i billettkontroll som forsøker å argumentere med at de er døve når de ikke har gyldig billett. Jeg vet om døve som gjerne vil ha de fordelene det er å være døv når det gjelder ulike støtteordninger, som de strengt talt ikke trenger. Jeg håper selvfølgelig at disse ikke representative.

Og du må jo innrømme at du har en fordel som kan kommunisere i begge verdener?. En person som er stokk døv har ikke samme mulighet. Da må h*n enten ta med tolk, bruke penn og papir eller lære hørende tegnspråk.

Døvemiljøet for meg blir som en liten bygd du ikke kan flytte i fra. Du bør helst ikke komme i konflikt med andre døve. Å skulle miste venner, eller bli frosset ut har store konsekvenser. Man bør helst passe inn der.

Jeg synes ikke døvemiljøet er så fantastisk inkluderende. Det er mye intriger og baksnakking der også At alle kjenner alle er ikke alltid så positivt. Jeg vet om døve som bare ønsker å bli hørende. Men det er det mange som ikke tør å si høyt . Mange vil ikke ha CI av den grunn at de er redde for å bli ekskludert. Jeg vet om døve som er dårlig i tegnspråk som føler seg frosset ut pga det.

http://ninavp.blogspot.com/2011/03/tilbakeblikk.html

Jeg mener at det må være rom for flere identiteter inne en gruppe. At noen er fornøyd med å være døv er helt greit, men det er som sagt helt individuelt.

[Gjest togli]

Men nå føler jeg at du bare snakker om hvordan døvheten har preget _deg_Det blir feil å generalisere, hvis det er det du gjør.. Du aner jo strengt talt ikke hvordan andre døve har det, hvordan de ser på døvheten. Om de føler seg som stakkarer eller ikke. Døve er vel som alle oss andre bortsett fra hørselstap? Folk må selv få bestemme sin identitet.

Du snakker om at døve ikke vil bli sett på som stakkarer. Jeg har opplevd døve i billettkontroll som forsøker å argumentere med at de er døve når de ikke har gyldig billett. Jeg vet om døve som gjerne vil ha de fordelene det er å være døv når det gjelder ulike støtteordninger, som de strengt talt ikke trenger. Jeg håper selvfølgelig at disse ikke representative.

Og du må jo innrømme at du har en fordel som kan kommunisere i begge verdener?. En person som er stokk døv har ikke samme mulighet. Da må h*n enten ta med tolk, bruke penn og papir eller lære hørende tegnspråk.

Døvemiljøet for meg blir som en liten bygd du ikke kan flytte i fra. Du bør helst ikke komme i konflikt med andre døve. Å skulle miste venner, eller bli frosset ut har store konsekvenser. Man bør helst passe inn der.

Jeg synes ikke døvemiljøet er så fantastisk inkluderende. Det er mye intriger og baksnakking der også At alle kjenner alle er ikke alltid så positivt. Jeg vet om døve som bare ønsker å bli hørende. Men det er det mange som ikke tør å si høyt . Mange vil ikke ha CI av den grunn at de er redde for å bli ekskludert. Jeg vet om døve som er dårlig i tegnspråk som føler seg frosset ut pga det.

http://ninavp.blogspot.com/2011/03/tilbakeblikk.html

Jeg mener at det må være rom for flere identiteter inne en gruppe. At noen er fornøyd med å være døv er helt greit, men det er som sagt helt individuelt.

Jeg tror ikke jeg har sagt at vi døve er en ensartet gruppe Vi er ulike vi, som folk flest

Det jeg synes er merkelig er at mange hørende prøver så godt de kan å finne negative sider ved det å være døv. Hvorfor? Jeg tror ikke lykken avhenger av om man er døv eller hørende. Lykken avhenger av hvordan man er som menneske og hvordan man griper an ting. Døve som hele tiden får høre at det er synd på dem blir iallefall ikke lykkelige