Å være "hørende hørselshemmet"..

[Gjest segunda]

Man trenger igrunnen ikke kalle seg noe som helst, men for oss i "miljøet" er det noen ganger viktig å vite hva "man er" for å f.eks. vite hvilken språkkode man skal bruke eller hvordan man skal snakke til personen (tydelig, fort, se på personen, bruke tegnspråk, norsk med tegnstøtte etc).

Jeg trenger å se på folk og hører ikke dem som snakker med ryggen til meg. Jeg er hørselshemmet, men føler ikke særlig behov for å bruke det som identitet på meg selv.

[Spenol(1)]

Klart det er viktig å være engasjert i noe som er en viktig del av livet mitt??!!

Skjønte du ikke det jeg skrev om at det å kalle CI-døve for hørende kan skape problemer for dem fordi man tror de hører bedre enn de gjør? Noen må tale CI-barnas sak, for de greier det ikke selv. I skolen sliter CI-barna fordi alle tror de er nærmest "hørende". Jeg har til og med eksempler på kommuner i Norge som nekter å skaffe tegnspråkkyndige i bhg/skole fordi barna jo har CI og er som hørende å regne.... Sist helg var jeg på seminar på Gardermoen der dette ble omhandla. Fortvilte foreldre holdt forelesninger og intet øye var tørt... Triste og sjokkerende saker

Dette blir bare litt rart for meg. Jeg forstår det slik at du er fornøyd med å være døv. Da forstår jeg ikke at du ikke bare ler og rister på hodet av HLF og andre uvitende hørende.

Jeg tror ikke at noen tror at CI-barna er hørende. Men det synes å provosere veldig at HLF er mest opptatt av taletrening. Ja det kan være en belastning å starte på skolen med et hørselstap. Jeg er ikke i tvil om det. Men jeg mener også at det kan være en like så stor belastning å havnet i en liten tegnspråkklasse, hvis de er i grenseland mellom døv og hørende. Det er også flere tunghørte som er glad i de ikke har gått på døveskole. Mange døve er veldig dårlige i norsk. Noe av grunnen er at det er vanskelig å tilegne seg talespråk når en har et helt annet språk med en annen syntaks. Et barn med kunstig hørsel kan få et bra resultat, blant annet ved rikelig tale og lytte trening. Hvis barnet har tilstrekkelig hørselsrest så vurderer mange det slik at de vinner mere på å gå på vanlig skole enn døveskole. Det er som regel ikke enten eller her.

Om jeg hadde fått et barn som døv og som skulle få CI,så vet jeg faktisk ikke hvilken løsning jeg hadde gått for. Men her er det i hvertfall et barn, blant mange som har fått bra utbytte av CI

http://www.aftenposten.no/helse/article953583.ece

[Spenol(1)]

Jeg tror ikke jeg har sagt at vi døve er en ensartet gruppe Vi er ulike vi, som folk flest

Det jeg synes er merkelig er at mange hørende prøver så godt de kan å finne negative sider ved det å være døv. Hvorfor? Jeg tror ikke lykken avhenger av om man er døv eller hørende. Lykken avhenger av hvordan man er som menneske og hvordan man griper an ting. Døve som hele tiden får høre at det er synd på dem blir iallefall ikke lykkelige

Men å omtale CI-brukere som "hørende hørselshemmede, er det så negativt da? Det er vel ikke så stakkarslig det, om en litt pussig?

Når du snakker om at hørende ikke forstår at det å være døv er positivt, hva er det du tenker på sånn rent spesifikt?

[Dorthe]

Det er jo også mange som misliker å bli kalt hørselshemmet, tunghørt eller døv. De mener at de ikke hadde vært det om omgivelsene kunne prate tydeligere og høyere;)

Det er ordet hemmet som gir dårlige assossiasjoner, det blir brukt som et skjellsord og ingen har lyst til å bli kalt det. Det er grunnen til at man går gått bort fra ordet funksjonshemmet.

[Gjest togli]

Dette blir bare litt rart for meg. Jeg forstår det slik at du er fornøyd med å være døv. Da forstår jeg ikke at du ikke bare ler og rister på hodet av HLF og andre uvitende hørende.

Jeg tror ikke at noen tror at CI-barna er hørende. Men det synes å provosere veldig at HLF er mest opptatt av taletrening. Ja det kan være en belastning å starte på skolen med et hørselstap. Jeg er ikke i tvil om det. Men jeg mener også at det kan være en like så stor belastning å havnet i en liten tegnspråkklasse, hvis de er i grenseland mellom døv og hørende. Det er også flere tunghørte som er glad i de ikke har gått på døveskole. Mange døve er veldig dårlige i norsk. Noe av grunnen er at det er vanskelig å tilegne seg talespråk når en har et helt annet språk med en annen syntaks. Et barn med kunstig hørsel kan få et bra resultat, blant annet ved rikelig tale og lytte trening. Hvis barnet har tilstrekkelig hørselsrest så vurderer mange det slik at de vinner mere på å gå på vanlig skole enn døveskole. Det er som regel ikke enten eller her.

Om jeg hadde fått et barn som døv og som skulle få CI,så vet jeg faktisk ikke hvilken løsning jeg hadde gått for. Men her er det i hvertfall et barn, blant mange som har fått bra utbytte av CI

http://www.aftenposten.no/helse/article953583.ece

Det er mange CI-barn som har meget godt utbytte av CI og CI er som regel utrolig mye bedre enn høreapparat. Poenget er at CI aldri kan gi normal hørsel. Når Nora er i støyende omgivelser vil hun fungere som døv, men der ting er tilrettelagt fungerer hun trolig som lett tunghørt. Det er også et paradoks at det som regel ikke er før CI-barna blir litt eldre man ser at de faktisk går glipp av utrolig mye sosialt (fra ungdomsskolealder). Jeg har også hh venner som ikke før i voksen alder (når de møtte andre hh og fikk oppleve 100 % inkludering) skjønte at de faktisk hadde hatt det svært tøft i skolegangen pga hh sin - igjen: Det man ikke vet har man ikke vondt av

Når jeg var 10 år gammel tenkte jeg aldri på at jeg var hh.. Jeg var som alle andre..trodde jeg.... helt til jeg fikk oppleve å være i miljø med andre som var som meg. Da skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av utrolig mye og at jeg hadde brukt så mye mer krefter enn normalt på å prøve å fungere "normalt".

''Dette blir bare litt rart for meg. Jeg forstår det slik at du er fornøyd med å være døv. Da forstår jeg ikke at du ikke bare ler og rister på hodet av HLF og andre uvitende hørende.''

Fordi jeg som voksen døv føler ansvar for barna som vokser opp i samme situasjon som meg (skrev det samme isted).

''Jeg tror ikke at noen tror at CI-barna er hørende. Men det synes å provosere veldig at HLF er mest opptatt av taletrening. Ja det kan være en belastning å starte på skolen med et hørselstap. Jeg er ikke i tvil om det. Men jeg mener også at det kan være en like så stor belastning å havnet i en liten tegnspråkklasse, hvis de er i grenseland mellom døv og hørende. Det er også flere tunghørte som er glad i de ikke har gått på døveskole. Mange døve er veldig dårlige i norsk. Noe av grunnen er at det er vanskelig å tilegne seg talespråk når en har et helt annet språk med en annen syntaks. Et barn med kunstig hørsel kan få et bra resultat, blant annet ved rikelig tale og lytte trening. Hvis barnet har tilstrekkelig hørselsrest så vurderer mange det slik at de vinner mere på å gå på vanlig skole enn døveskole. Det er som regel ikke enten eller her.''

Taletrening er helt nødvendig når man får CI. Uten taletrening kan man bare glemme alt som heter CI. Som du selv sier, ingenting er enten-eller.. Er jo det jeg prøver å si.. Tospråklighet er som regel det beste siden man da er sikret at barnet får utvikle seg på sine premisser, om det da senere velger kun tale, kun tegn eller begge deler.

[frosken]

Det er ordet hemmet som gir dårlige assossiasjoner, det blir brukt som et skjellsord og ingen har lyst til å bli kalt det. Det er grunnen til at man går gått bort fra ordet funksjonshemmet.

''Det er grunnen til at man går gått bort fra ordet funksjonshemmet.

''

Man har ikke gått bort fra ordet funksjonshemmet eller funksjonshemming, men man har i tillegg tatt i bruk ordet funksjonsnedsettelse og tilsvarende.

[Dorthe]

''Det er grunnen til at man går gått bort fra ordet funksjonshemmet.

''

Man har ikke gått bort fra ordet funksjonshemmet eller funksjonshemming, men man har i tillegg tatt i bruk ordet funksjonsnedsettelse og tilsvarende.

Men jeg liker ikke ordet, det er negativt ladet. Det er litt sånn uff.

[frosken]

Det er mange CI-barn som har meget godt utbytte av CI og CI er som regel utrolig mye bedre enn høreapparat. Poenget er at CI aldri kan gi normal hørsel. Når Nora er i støyende omgivelser vil hun fungere som døv, men der ting er tilrettelagt fungerer hun trolig som lett tunghørt. Det er også et paradoks at det som regel ikke er før CI-barna blir litt eldre man ser at de faktisk går glipp av utrolig mye sosialt (fra ungdomsskolealder). Jeg har også hh venner som ikke før i voksen alder (når de møtte andre hh og fikk oppleve 100 % inkludering) skjønte at de faktisk hadde hatt det svært tøft i skolegangen pga hh sin - igjen: Det man ikke vet har man ikke vondt av

Når jeg var 10 år gammel tenkte jeg aldri på at jeg var hh.. Jeg var som alle andre..trodde jeg.... helt til jeg fikk oppleve å være i miljø med andre som var som meg. Da skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av utrolig mye og at jeg hadde brukt så mye mer krefter enn normalt på å prøve å fungere "normalt".

''Dette blir bare litt rart for meg. Jeg forstår det slik at du er fornøyd med å være døv. Da forstår jeg ikke at du ikke bare ler og rister på hodet av HLF og andre uvitende hørende.''

Fordi jeg som voksen døv føler ansvar for barna som vokser opp i samme situasjon som meg (skrev det samme isted).

''Jeg tror ikke at noen tror at CI-barna er hørende. Men det synes å provosere veldig at HLF er mest opptatt av taletrening. Ja det kan være en belastning å starte på skolen med et hørselstap. Jeg er ikke i tvil om det. Men jeg mener også at det kan være en like så stor belastning å havnet i en liten tegnspråkklasse, hvis de er i grenseland mellom døv og hørende. Det er også flere tunghørte som er glad i de ikke har gått på døveskole. Mange døve er veldig dårlige i norsk. Noe av grunnen er at det er vanskelig å tilegne seg talespråk når en har et helt annet språk med en annen syntaks. Et barn med kunstig hørsel kan få et bra resultat, blant annet ved rikelig tale og lytte trening. Hvis barnet har tilstrekkelig hørselsrest så vurderer mange det slik at de vinner mere på å gå på vanlig skole enn døveskole. Det er som regel ikke enten eller her.''

Taletrening er helt nødvendig når man får CI. Uten taletrening kan man bare glemme alt som heter CI. Som du selv sier, ingenting er enten-eller.. Er jo det jeg prøver å si.. Tospråklighet er som regel det beste siden man da er sikret at barnet får utvikle seg på sine premisser, om det da senere velger kun tale, kun tegn eller begge deler.

Det du skriver om barn med CI, ville man kunne ha skrevet om de fleste barn med mer omfattende funksjonsnedsettelser. Allikevel er det primært døvemiljøene som ønsker segregerende ordninger, mens de fleste andre grupper mener at inkludering er løsningen.

Voksne døve hevder sine synspunkter med stor styrke, og kanskje vil dere får rett i hvordan ting bør være. Det kan allilkevel være grunn til å reflektere over at mange foreldre til barn med CI ikke ønsker segregering i den grad det voksne døvemiljøet ser ut til å mene er riktig.

Jeg synes Spenol trekker frem noen viktige synspunkter mht døvemiljøets "bygdepreg".

[frosken]

Men jeg liker ikke ordet, det er negativt ladet. Det er litt sånn uff.

Funksjonshemming skal tilsvare det engelske disability, mens funksjonsnedsettelse tilsvarer impairment.

[Gjest togli]

Men å omtale CI-brukere som "hørende hørselshemmede, er det så negativt da? Det er vel ikke så stakkarslig det, om en litt pussig?

Når du snakker om at hørende ikke forstår at det å være døv er positivt, hva er det du tenker på sånn rent spesifikt?

''Men å omtale CI-brukere som "hørende hørselshemmede, er det så negativt da? Det er vel ikke så stakkarslig det, om en litt pussig?''

Det er negativt dersom det fører til at vi med CI blir sett på som hørende som ikke trenger å taes spesielt hensyn til. Sånn ellers er det pussig

''Når du snakker om at hørende ikke forstår at det å være døv er positivt, hva er det du tenker på sånn rent spesifikt?''

Hvor skrev jeg at det er positivt å være døv? Det er vel ikke mer positivt enn å være hørende? Poenget er at det å være døv ikke nødvendigvis er noe problem, og de fleste døvfødte har aldri drømt om å kunne høre.. Man er døv og ser ikke på det som en stor sak...

Skal fortelle deg en liten historie..I forkant av min CI-operasjon var jeg på kurs for å lære mer om CI. Operasjonslegen fortalte en historie om en døv de valgte å kutte smaksnerven på for å komme til med implantatet. Han fikk CI-hørsel, men mistet smakssansen. Selv var jeg sjokkert og inngikk en avtale med legen om at dersom de måtte "ødelegge" noe på meg for å komme til med implantatet, så kunne de bare glemme det, for det var langt viktigere for meg å beholde smakssansen enn å få bedre hørsel Legen hadde ikke tenkt sånn på det før (han var ko hørende og ikke i tvil om hva han hadde valgt) - vi døve ber bare om å bli forstått og akseptert for at vi kan ha andre oppfatninger av ting rundt dette, nettopp fordi det er vi som vet hvor skoen trykker

[Spenol(1)]

Det er mange CI-barn som har meget godt utbytte av CI og CI er som regel utrolig mye bedre enn høreapparat. Poenget er at CI aldri kan gi normal hørsel. Når Nora er i støyende omgivelser vil hun fungere som døv, men der ting er tilrettelagt fungerer hun trolig som lett tunghørt. Det er også et paradoks at det som regel ikke er før CI-barna blir litt eldre man ser at de faktisk går glipp av utrolig mye sosialt (fra ungdomsskolealder). Jeg har også hh venner som ikke før i voksen alder (når de møtte andre hh og fikk oppleve 100 % inkludering) skjønte at de faktisk hadde hatt det svært tøft i skolegangen pga hh sin - igjen: Det man ikke vet har man ikke vondt av

Når jeg var 10 år gammel tenkte jeg aldri på at jeg var hh.. Jeg var som alle andre..trodde jeg.... helt til jeg fikk oppleve å være i miljø med andre som var som meg. Da skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av utrolig mye og at jeg hadde brukt så mye mer krefter enn normalt på å prøve å fungere "normalt".

''Dette blir bare litt rart for meg. Jeg forstår det slik at du er fornøyd med å være døv. Da forstår jeg ikke at du ikke bare ler og rister på hodet av HLF og andre uvitende hørende.''

Fordi jeg som voksen døv føler ansvar for barna som vokser opp i samme situasjon som meg (skrev det samme isted).

''Jeg tror ikke at noen tror at CI-barna er hørende. Men det synes å provosere veldig at HLF er mest opptatt av taletrening. Ja det kan være en belastning å starte på skolen med et hørselstap. Jeg er ikke i tvil om det. Men jeg mener også at det kan være en like så stor belastning å havnet i en liten tegnspråkklasse, hvis de er i grenseland mellom døv og hørende. Det er også flere tunghørte som er glad i de ikke har gått på døveskole. Mange døve er veldig dårlige i norsk. Noe av grunnen er at det er vanskelig å tilegne seg talespråk når en har et helt annet språk med en annen syntaks. Et barn med kunstig hørsel kan få et bra resultat, blant annet ved rikelig tale og lytte trening. Hvis barnet har tilstrekkelig hørselsrest så vurderer mange det slik at de vinner mere på å gå på vanlig skole enn døveskole. Det er som regel ikke enten eller her.''

Taletrening er helt nødvendig når man får CI. Uten taletrening kan man bare glemme alt som heter CI. Som du selv sier, ingenting er enten-eller.. Er jo det jeg prøver å si.. Tospråklighet er som regel det beste siden man da er sikret at barnet får utvikle seg på sine premisser, om det da senere velger kun tale, kun tegn eller begge deler.

Men hva mener du Nora bør gjøre da? Bør foreldrene sende henne på døveskole? Er det en bedre løsning?

Når hun fungerer såpass bra, så vil jeg si at hun har fått et veldig bra resultat av implantatet

[Gjest togli]

Det du skriver om barn med CI, ville man kunne ha skrevet om de fleste barn med mer omfattende funksjonsnedsettelser. Allikevel er det primært døvemiljøene som ønsker segregerende ordninger, mens de fleste andre grupper mener at inkludering er løsningen.

Voksne døve hevder sine synspunkter med stor styrke, og kanskje vil dere får rett i hvordan ting bør være. Det kan allilkevel være grunn til å reflektere over at mange foreldre til barn med CI ikke ønsker segregering i den grad det voksne døvemiljøet ser ut til å mene er riktig.

Jeg synes Spenol trekker frem noen viktige synspunkter mht døvemiljøets "bygdepreg".

Vi er kanskje mest opptatt av å få lov til å føle oss "normale"....

[frosken]

''Men å omtale CI-brukere som "hørende hørselshemmede, er det så negativt da? Det er vel ikke så stakkarslig det, om en litt pussig?''

Det er negativt dersom det fører til at vi med CI blir sett på som hørende som ikke trenger å taes spesielt hensyn til. Sånn ellers er det pussig

''Når du snakker om at hørende ikke forstår at det å være døv er positivt, hva er det du tenker på sånn rent spesifikt?''

Hvor skrev jeg at det er positivt å være døv? Det er vel ikke mer positivt enn å være hørende? Poenget er at det å være døv ikke nødvendigvis er noe problem, og de fleste døvfødte har aldri drømt om å kunne høre.. Man er døv og ser ikke på det som en stor sak...

Skal fortelle deg en liten historie..I forkant av min CI-operasjon var jeg på kurs for å lære mer om CI. Operasjonslegen fortalte en historie om en døv de valgte å kutte smaksnerven på for å komme til med implantatet. Han fikk CI-hørsel, men mistet smakssansen. Selv var jeg sjokkert og inngikk en avtale med legen om at dersom de måtte "ødelegge" noe på meg for å komme til med implantatet, så kunne de bare glemme det, for det var langt viktigere for meg å beholde smakssansen enn å få bedre hørsel Legen hadde ikke tenkt sånn på det før (han var ko hørende og ikke i tvil om hva han hadde valgt) - vi døve ber bare om å bli forstått og akseptert for at vi kan ha andre oppfatninger av ting rundt dette, nettopp fordi det er vi som vet hvor skoen trykker

'' og de fleste døvfødte har aldri drømt om å kunne høre.. Man er døv og ser ikke på det som en stor sak...

''

Dette tror jeg er regelrett tull. Normalitet er en såpass opphøyd norm i samfunnet, at jeg er overbevist om at også døve fra tid til annen har hatt ønsker om å tilhøre majoiteten istedetfor å utgjøre en minoritet. Derimot tror jeg at døvemiljøet fra tid til annen er så preget av eufemiserende holdninger at det knapt nok ser ut til å være lov å ønske å være hørende.

[Spenol(1)]

''Men å omtale CI-brukere som "hørende hørselshemmede, er det så negativt da? Det er vel ikke så stakkarslig det, om en litt pussig?''

Det er negativt dersom det fører til at vi med CI blir sett på som hørende som ikke trenger å taes spesielt hensyn til. Sånn ellers er det pussig

''Når du snakker om at hørende ikke forstår at det å være døv er positivt, hva er det du tenker på sånn rent spesifikt?''

Hvor skrev jeg at det er positivt å være døv? Det er vel ikke mer positivt enn å være hørende? Poenget er at det å være døv ikke nødvendigvis er noe problem, og de fleste døvfødte har aldri drømt om å kunne høre.. Man er døv og ser ikke på det som en stor sak...

Skal fortelle deg en liten historie..I forkant av min CI-operasjon var jeg på kurs for å lære mer om CI. Operasjonslegen fortalte en historie om en døv de valgte å kutte smaksnerven på for å komme til med implantatet. Han fikk CI-hørsel, men mistet smakssansen. Selv var jeg sjokkert og inngikk en avtale med legen om at dersom de måtte "ødelegge" noe på meg for å komme til med implantatet, så kunne de bare glemme det, for det var langt viktigere for meg å beholde smakssansen enn å få bedre hørsel Legen hadde ikke tenkt sånn på det før (han var ko hørende og ikke i tvil om hva han hadde valgt) - vi døve ber bare om å bli forstått og akseptert for at vi kan ha andre oppfatninger av ting rundt dette, nettopp fordi det er vi som vet hvor skoen trykker

at noen kan miste smaksansen av en operasjon kan faktisk skje. Det kan skje under en mandeloperasjon. Men det er ikke for meg en så alvorlig konsekvens at jeg mener at CI-operasjoner burde forbys. Komplikasjoner kan alltid skje. Har hørt døve argumentere ut ifra slike eksempler. Men da bør vi vel ikke fjerne blindtarmen heller. Det kan også gi uheldige utfall om en er veldig uheldig.

Du sier at du som døv vet hvor skoen trykker. du snakker ut fra deg selv, men hvordan den oppvoksende generasjon vil oppleve vet vel du og vi ikke så mye om? Jeg tror ikke at foreldre med CI-barn er naive eller ikke forstår at barnet har et hørselstap. De ønsker at barna primært skal tilhøre den hørende befolkningen. Funker ikke det så må de finne en annen løsning. Men jeg ser ikke noe galt i at man vil forsøke.

[Gjest togli]

Men hva mener du Nora bør gjøre da? Bør foreldrene sende henne på døveskole? Er det en bedre løsning?

Når hun fungerer såpass bra, så vil jeg si at hun har fått et veldig bra resultat av implantatet

Nei, selvsagt ikke! Men døve må ha lov til å få gå på døveskole dersom de og foreldrene ønsker det en eller annen gang i grunnskoleløpet, og da er det en fordel å også kunne tegnspråk.

Jeg lærte ikke tegnspråk før jeg var nesten voksen. Når jeg kom til videregående orka jeg ikke mer.... Var utslitt av å "høre"... Eneste alternativet mitt var å flytte over 50 mil hjemmefra til eneste videregående skolen for hh der de ikke brukte tegnspråk (for jeg kunne jo ikke det språket). På videregående her hjemme hadde jeg måttet bruke tolk for å greie å gjennomføre, men da måtte jeg jo også kunnet tegnspråk. Jeg ville oppfatta hva læreren sa, men klassediskusjonene ville jeg mista mye av-

[frosken]

Vi er kanskje mest opptatt av å få lov til å føle oss "normale"....

Ja, og døvemiljøene har vært steingode på å argumentere for at døve ikke har funksjonsnedsettelser men utgjør en språklig minoritet.

Det er allikevel noe benektende over det hele om man ikke er åpen for samtaler om temaet. Det er få ikke-døve som ikke anser døve å tilhøre kategorien mennesker med funksjonsnedsettelser, og siden vår identitet også dannes ved at vi ser på oss selv med andres øyne, så synes jeg det er noe sært over døves argumentasjon.

[Gjest togli]

'' og de fleste døvfødte har aldri drømt om å kunne høre.. Man er døv og ser ikke på det som en stor sak...

''

Dette tror jeg er regelrett tull. Normalitet er en såpass opphøyd norm i samfunnet, at jeg er overbevist om at også døve fra tid til annen har hatt ønsker om å tilhøre majoiteten istedetfor å utgjøre en minoritet. Derimot tror jeg at døvemiljøet fra tid til annen er så preget av eufemiserende holdninger at det knapt nok ser ut til å være lov å ønske å være hørende.

Dette er en typisk holdning jeg møter stadig vekk

Faktisk har jeg aldri noensinne ønska å være en annen enn jeg er... Har du?

Jeg ville aldri fortalt en annen funksjonshemmet at vedkommende garantert ville ønsket å være funksjonsfrisk - selv om jeg ville syntes det var rart om h*n mente noe annet... Såpass respekt for vedkommende ville jeg allikevel hatt at jeg godtok at jeg ikke visste hvordan det var å være i vedkommendes sko..

[Spenol(1)]

Vi er kanskje mest opptatt av å få lov til å føle oss "normale"....

¨¨Vi er kanskje mest opptatt av å få lov til å føle oss "normale"....¨¨

hva skal til for at dere skal føle dere "normale"?

Jeg har ikke tenkt så mye over normalitetsbegrepet. Jeg tenker først og fremst på at å være uten en sans er veldig upraktisk og tungvint. Men når det blir veldig stort fokus på det, så blir jeg også oppheng i det. Jeg ante ikke at det var så mye trøbbel med å cerebral parese før noen fortalte meg om det.

[frosken]

Dette er en typisk holdning jeg møter stadig vekk

Faktisk har jeg aldri noensinne ønska å være en annen enn jeg er... Har du?

Jeg ville aldri fortalt en annen funksjonshemmet at vedkommende garantert ville ønsket å være funksjonsfrisk - selv om jeg ville syntes det var rart om h*n mente noe annet... Såpass respekt for vedkommende ville jeg allikevel hatt at jeg godtok at jeg ikke visste hvordan det var å være i vedkommendes sko..

Det er forskjell på å ønske å være en annen enn den man er, og det å ønske at _noe_ ved en selv er annerledes. Hele din identitet utgjøres vel ikke av døvheten? Jeg har knapt nok møtt et menneske som ikke i perioder har hatt tanker om at de gjerne skulle ha sett at _noe_ var annerledes.

[Gjest togli]

at noen kan miste smaksansen av en operasjon kan faktisk skje. Det kan skje under en mandeloperasjon. Men det er ikke for meg en så alvorlig konsekvens at jeg mener at CI-operasjoner burde forbys. Komplikasjoner kan alltid skje. Har hørt døve argumentere ut ifra slike eksempler. Men da bør vi vel ikke fjerne blindtarmen heller. Det kan også gi uheldige utfall om en er veldig uheldig.

Du sier at du som døv vet hvor skoen trykker. du snakker ut fra deg selv, men hvordan den oppvoksende generasjon vil oppleve vet vel du og vi ikke så mye om? Jeg tror ikke at foreldre med CI-barn er naive eller ikke forstår at barnet har et hørselstap. De ønsker at barna primært skal tilhøre den hørende befolkningen. Funker ikke det så må de finne en annen løsning. Men jeg ser ikke noe galt i at man vil forsøke.

''at noen kan miste smaksansen av en operasjon kan faktisk skje. Det kan skje under en mandeloperasjon. Men det er ikke for meg en så alvorlig konsekvens at jeg mener at CI-operasjoner burde forbys. Komplikasjoner kan alltid skje. Har hørt døve argumentere ut ifra slike eksempler. Men da bør vi vel ikke fjerne blindtarmen heller. Det kan også gi uheldige utfall om en er veldig uheldig.''

Du tillegger meg meninger jeg ikke har..Hvor har jeg vært negativ til CI? De aller fleste døve velger CI idag og jeg ville også valgt det til mine barn om de var døve. Poenget var å fortelle at CI ikke nødvendigvis er like viktig som f.eks. smakssansen for en som allikevel er døvfødt. En døvblitt ville trolig valgt CI framfor smak..fullt ut forståelig.

''Du sier at du som døv vet hvor skoen trykker. du snakker ut fra deg selv, men hvordan den oppvoksende generasjon vil oppleve vet vel du og vi ikke så mye om? Jeg tror ikke at foreldre med CI-barn er naive eller ikke forstår at barnet har et hørselstap. De ønsker at barna primært skal tilhøre den hørende befolkningen. Funker ikke det så må de finne en annen løsning. Men jeg ser ikke noe galt i at man vil forsøke.''

Jeg har heller ikke sagt at det er noe galt i å forsøke...Det jeg sier er at jeg mener det er feil å kun gi barnet talespråk i håp om at det skal gå bra.. fordi det i så mange tilfeller ikke går bra..og da er mye verdifull tid tapt. Tospråklighet er som regel aldri negativt"