Kan vi lære/hjelpe barna til å trøste seg selv?

[Gjest rerli]

Så på et program på puls hvor en psykolog snakket om hvor viktig det er å kunne trøste seg selv. En mulig forklaring på selvmord kan være voksne som ikke har lært seg dette og når de ikke kan det så kan normalt "mindre problemer" for de bli kjempesvære problemer. Detter er noe jeg ikke har tenkt så mye på selv.

Så til spørsmålet. Hvordan kan vi lære/hjelpe barn til å trøste seg selv når noe butter i mot på en sunn og fornuftig måte?

[Gjest en annen gang]

Aner ikke hvordan. Men jeg har noen tanker rundt dette med om det var en sammenheng mellom selvmord og det at man ikke greier å trøste seg selv.

Alt er individuelt, men min egen erfaring er at jeg alltid har greid å trøste meg selv men likevel har jeg hatt sterke lyster til å begå selvmord. Har også forsøkt.

Kanskje er grunnen til det at jeg har trøstet meg selv på feil måte? For jeg har trøstet meg gjennom f.eks sjokolade og røyk.

Konstruktive former for trøst er jo best, men hvordan lærer man seg det? Tja, si det... Har jo noen tanker rundt det, men orker ikke nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Første bud må være å la de få tid og rom for å kunne trøste seg selv. Dvs mor må arbeide med seg selv for ikke å styrte til og trøste.

[PieLill]

Barna lærer først og fremst gjennom det eksempelet de får gjennom foreldrene og andre omsorgspersoner. Hvordan de ser andre trøste seg selv og takle motgang. Hvordan de blir trøstet og oppfordret til å takle motgang selv.

F.eks.:

"Kanskje du skal forsøke å tenke på noe hyggeligere nå. Hvilken musikk vil du høre på?"

"Du er ferdig å gråte nå."

Veldig viktig å lære barna å ikke grave seg ned i det triste og bli der. Også viktig å lære dem å finne fornuftige proposjoner og sette ting i perspektiv.

mvh