Hva savner du i livet?

[Angustia]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Ord blir fattige, men jeg vil bare si at jeg føler oppriktig med deg, Segunda.

*klemmer*

[mariaflyfly]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Dette var virkelig leit å lese

[Mary Poppins]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Guri så ufattelig trist :-((((

*klem til deg*

[Dorthe]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Livet er ikke alltid like lett, segunda. Kreft er en fryktelig sykdom når det rammer og har kommet så langt at det ikke kan helbredes. Jeg har dessverre ikke ord som kan trøste, men jeg føler med deg.

[Dorthe]

Jeg tror kanskje det jeg savner mest her i livet er familie. Jeg har mistet foreldrene mine og har ingen søsken og kusiner og fettere bor i Nordland så jeg har aldri hatt så god kontakt med dem pga avstand. Den eneste fetteren min her i Oslo døde av kreft for to år siden omtrent samtidig med alle tanter og onkler. Jeg synes jeg ble den eldste i familien litt tidlig, juks, faren min hadde mora si til han var 73 år og hun var 90 og helt klar.

Dessuten skulle jeg gjerne hatt en jobb. Det har jeg skrevet mye om før men etter 30 år så har jeg gitt opp og de siste årene har jeg vært så mye syk at jeg tror kanskje at det er på tide å gi opp den tanken. Man kan ikke jobbe og være borte i månedsvis hvert år pga alvorlige urinveisinfeksjoner. Jeg ser sjøl at det ikke er en ønskedrøm for en arbeidsgiver og skulle ønske jeg fikk hjelp til å bli kvitt dem, men det er vanskelig.

Jeg kunne nok tenkt meg en kjæreste også. Jeg har ikke noe ønske om å bo sammen med noen, i hvert fall ikke så lenge jeg har barn i huset, men en særboer kunne jeg hatt nå som minstemann begynner å bli stor. Noen å dra på ferie med, tilbringe kvelder sammen med og hygge seg med.

Og så savner jeg de store ungene mine. Jeg har ikke noe problem med å forstå at de er voksne og lever sitt eget liv, men hadde nok sett at jeg så dem litt oftere enn jeg gjør. Det gjør antagelig de fleste foreldre, det er jo ikke sånn at jo eldre ungene blir, jo mindre glad blir man i dem.

[tonie]

Jeg bruker ikke mye tid på å se tlbake eller savne. Jeg foretrekker å leve her og nå og fokusere på det jeg har framfor det jeg mangler.

Hvis jeg nå skal dra fram noe må det bli å nå målene jeg jobber mot nå. Jeg har fortsatt endel karrieremessige og andre mål, og de forandrer seg hele tiden etterhvert som jeg forandrer meg. Jeg tenker at livet er over den dagen jeg har alt jeg noen gang har drømt om. Jeg håper jeg har drømmer og mål så lenge jeg lever:)

Så altså, jeg savner egentlig ingenting.

[laban]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Det var trist lesning, og jeg forstår deg godt. Livet er ikke rettferdig.

[Gjest Kayia]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Varme klem til deg Segunda ((

[Katt-ja]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

Ojda! Det var da fryktelig

Ønsker deg styrke til å få gjennomført en god tur for å treffe ham igjen.

[cathlin]

Ønsker alt godt for deg, cathlin, og håper at du om ikke lenge får oppleve kjærlighet!

Me too;-)

[Lillemus]

Jeg var i USA for 18 dager siden da min bror fikk kreftdiagnose. Dagen etter ble jeg syk og havnet på sykehus. Da jeg våknet opp etter operasjonen fikk jeg vite at kreften hadde spredd seg til bl.a. leveren. Jeg kom hjem til Norge for 4 dager siden og lørdag fikk han og familien vite at dette er uhelbredelig kreft, leveren er ødelagt og det er kun spørsmål om dager, muligens uker.

Det har vært et stort, ubeskrivelig savn etter familien hele tiden. Jeg samler nå krefter til å dra til min bror for siste gang. Telefon, facebook og skype har vært brukt flittig, men det erstatter ikke å få lov og holde rundt han og de andre og gråte sammen. Jeg blir antageligvis sterk nok rundt helgen.

Min bror er 45 år og har to døtre på 16 og 18 år. Hans kone er 34 år, hun har ingen egne barn.

Største savnet mitt nå er å være så langt fra han og familien. Alt annet er uvesentlig nå.

*klem*

[EnolaGay]

At noen hadde litt omsorg for meg. Det savner jeg. Ikke for det, mannen har jo det i mengder. Men han deler raust uten å se hva jeg trenger. Jeg føler på å mangle noen som ser hva jeg trenger..

Men men. Kunne vært verre!

[Gjest sjøstjerna]

Savner tiden da ungene var små.... Men samtidig godt at de blir store.

Jeg trodde karriere var viktig- og har gjort bra karriere. Men det gir meg lite. Jeg er møkkalei ambisiøse prosjekt med mye overtid.

Jeg savner å mer tid med venner- både på fjell og over middagsbordet. Dette kan løses.

Jeg savner min avdøde forelder, og mine besteforeldre. Dette kan ikke løses.

[Gjest znufz]

Jeg savner noe helt for j***** å ha kjæreste og min egen familie!!!!!!