En vanlig time med grubling

[Gjest what to do no?]

Har vært på praksisjobben to dager på rad. Vært flink pike. Vært sammen et døgn med en venninne som akkurat er utskrevet fra psykiatrisk, drakk seg full i går og var full av angst i dag. Jeg drakk ikke noe og hun sa jeg var flink. Så kommer jeg hjem... Jeg burde jobbe litt med skriveprosjektet mitt, eller skal jeg, skal jeg drikke meg full? Nei, det kan jeg ikke. Skal jeg ta en overdose med piller og bli skikkelig kake?

Jeg sjekker om de pillene jeg har er "farlige", men selv ikke en tjuedobbel dose er dødlig. Da er det vel bare å ta dem? Så begynner jeg å tenke på morgendagen.... En overdose så stor vil sitte lenge i. Men aaa. Det er noe som skurrer inni meg. Vet ikke hva. Vil jeg dø likevel? Da vil det i allefall virke som et impulsivt dødsfall. Skal jeg skade meg selv i stedet? Nå når det har gått så bra så lenge... Flink pike. Flink pike. Uff. Hvorfor skal jeg være så flink hele tiden? Hva er poenget?

Gå ut på tur! Jaaa. NOT. Er så kaldt ute og jeg er en frostpist. Er slitsomt å gå tur, og en må ha ski for å komme seg fram. Er skrubbsulten, men jeg kan ikke spise. Er verken glad eller trist, men tankene er det. Skal til legen igjen i morgen. Men regner med jeg blir sittendes å smile som alt var bra. Si det jeg tror han vil hør.

[Gjest SMIRnøff]

Kjenner meg igjen i dette, foruten det om selvskading, da...

Jeg sitter også der og bare smiler, som regel. Prøver å imponere han med hvor flink jeg er.

Jeg har ikke noe svar, men ville bare si at du ikke er alene.