Back on medisin

[rose23]

Skrev for en periode siden at jeg hadde sluttet på medisiner. Etter halvt år er jeg tilbake igjen på medisiner. Ble grisedeprimert og veldig frustrert til slutt. Konklusjonen er at det er bedre å være bedøvet i hverdagen på den ene og andre enn å ligge i grøftekanten med ønsker om å dø. I morgen skal jeg snakke med en psykiater om medisinene. Prøve å finne den rette balansen.

Å til dere som har lyst å skrive "told u so". Det var legen som tok meg av medisinene, ikke jeg selv.

[Gjest bølger]

Bra at du kom med tilbakemelding om det. Det hjelper meg å godta at jeg må bruke medisiner. Tenker mange ganger at det er medisinene som gjør meg sykere, og ønsker å prøve uten. Da er det greit å høre om dine erfaringer.

Jeg har alltid sagt at jeg heller vil være frisk med medisiner enn syk uten.

[Gondor]

Skjønner følelsen. Jeg tør ikke gå av mine medisiner. Jeg har folk rundt meg som mener jeg bare trenger noen øl og en god samtale så ordner alt seg. Noen mener diagnosen min bare er tull.

Men når man vet hvordan det er å leve uten skal en ikke la utenforstående blande seg inn.

Håper dere finner den rette kombinasjonen. Ikke skam deg. Tenk på alle som står på medisiner mot fysiske lidelser! De er bare takknemlige for at det finnes noe som eksisterer.

[Avarian]

En skal iallefall ikke høre på mer eller mindre "ekstreme" personer som mener at medisiner for psykisk sykdom er tull/nederlag.

Må selv stå medisiner, trolig resten av livet, og vet at mitt liv hadde vært så mye verre uten.

Synes det er fint at du tar ansvar for egen sykdom og tar medisiner som kan hjelpe, jeg. Lykke til!