Feil diagnose?

[Gjest Bipolar,Borderline eller noe annet snacks.]

Er enebarn og har blitt mobbet mesteparten av livet.Det ble mye flytting og man ble revet opp med rot,og jeg måtte skaffe nye venner hver gang.Har bodd utenfor Bergen,Moss og Oslo i løpet av ett 52 årig liv.Bergen i 3 år Vestby syd i 5 år og i Oslo ca 40 år,på 6 forskjellige steder.Man blir rotløs og man blir sliten av å til stadighet skaffe nye venner.Har nå ingen langvarige vennskap med noen som ikke også har en diagnose.Det er også vanskelig å få friske til å forstå hvordan man har det."Det er vel bare å ta seg sammen vel?"."Slutt å syns synd på deg selv,og brett opp armene,du må jobbe med deg selv vet du!" Mange gode meldinger fra folk både i og utenfor familie.Så får man også råd innen religion,og himmel og helvete.Hvorfor må livet være så vanskelig.Kanskje jeg bør bli muslim?Da får man vist kone også har jeg hørt.Fikk i dag besøk av en fra elverket,som sikkert stusset over all søppelet på gulvet over alt.Ødelagte møbler,jeg hadde planer om å reparere,og pappesker overalt.Gamle aviser og tomme konvolutter flyter overalt.Det går en sti fra senga til badet.Fra badet til sofaen,og fra sofaen til kjøleskapet.Fra kjøleskapet til mikroen.Og fra mikroen til stresslessen.Resten av gulvet er fylt med gamle pizzakartonger,aviser fra 2009 og 2010,

reklame osv.Den ene sofaen er fylt opp med skittentøy og alle bord har alt fra gamle kaffekopper,til cd,dvd reklame,bøker osv.Man bør jo ha alt innen rekkevidde av lenestolen.Jeg regner meg som nøkkelbarn,og ble allerede i 3 klasse lært opp til å koke poteter med skallet på.Far og mor saltet potetene etterpå.Som enebarn levde jeg stort sett i min egen lille verden med venner på armlengdes avstand,de forsvant jo neste gang vi flyttet,så jeg ville jo ikke investere alt for mye i venner.Men jeg husker mange koselige stunder fra min barndom,selv om jeg mesteparten av tiden var alene.Jeg husker spesielt regnet utenfor bergen,på en øy.Jeg ville ikke tråkke på meitemark og de svarte store sneglene.Bodde også på Bjølsen og Haugenstua i Oslo.Ble vist frastjålet en fotball ganske tidlig i barnbommen.En av fint brunt skinn.Tror jeg.

Karusellen i bjørlsenparken gjorde meg skikkelig svimmel.

Kan man i ett langt liv mye alene utvikle en slags intimitets-vegring man vanskelig blir kvitt i voksne år? Far gav meg penger til å oppsøke gatens løse piker på 80 tallet,lenge før vi viste hva hiv og aids var.Husker det første nummeret kostet 200 kr,Dette var ca rundt 1980 eller noe.Har ikke noe normalt sexliv etter dette og kona ville ikke mer av dette når antallet barn var oppnådd.Vi menn er ganske enkle sånn,Vi tror nemlig at det er en sammenheng mellom nattlig gymnastikk og kjærlighet.Men der har jo kvinnefronten og likestillingen ødelagt helt for oss.Etter en hel dags jobb må vi selvfølgelig ta oppvasken kl 19.30 og helst fikse noen pakninger eller noe med bilen før vi kan regne med å ta ut "lønninga" ca kl 00.00-00.15.Så er det opp kl 06.30 for å være på jobben kl 08.00.

Er vi ekstra heldige får vi 30-45 minutter på øyet kl 18.00

Ikke rart vi gir opp etter 10 år og flytter på vår hybel og betaler barnebidrag til barna er 18.Så er det pån igjen med ensom-heten,som ble avbrutt da vi lovte å elske og ære til døden skilte oss ad.Men det var ikke døden,det var kona.

Nå sitter jeg her i rotet mitt i ett slott til 2 mill og bare venter på at det skal flytte inn 9 katter til så naboen kan ringe polti så jeg kommer i avisen som gal mann nr 3 de siste 20 åra.

Men så var det den diagnosen da? Gal,Sinnsyk eller bolderline-bipolare med ett snev av ustabil personlighets-forstyrrelse paret med en scizoid paranoia type 2b i underklassen for varig underutviklede sjelsevner med store selvmotsigende mindreverdighetskoplekser?

Mitt problem er at jeg har den uvanen å innbille meg at jeg er intelligent,siden jeg klarer å spille både sjakk,domino,pente,

backgammon og annet snacks.Samtidig som jeg leser mange bøker er på facebook 3 timer om dagen og lester nyheter både på nett og kl 19.

Kan man være både deppa og hypoman på samme dag?

Er som regel deppa om kvelden og hypoman om morgenen.

men jeg er altid i farta etter en time på øyet eller 8.

[Gondor]

Oi. Det var mye på en gang. Hva med å rydde opp i leiligheten først? Det høres helt forferdelig ut å leve under slike forhold.

Husk at det er flere enn deg som har opplevd et heavy samlivsbrudd. Det er ingen unnskyldning for å la det flyte helt ut. Er du klar over hvor heldig du er som har barn? Vær takknemlig!

Det er vanskelig å være psykisk syk, det vet jeg alt om. Men husk at "normale" mennesker også føler sinne, sorg, depresjon og desperasjon. Det gjelder å sette alt i perspektiv. Hva er sykdommen og hva er normal menneskelig erfaring?

Ta vare på deg selv. Gjør alt du kan for å bli frisk. Det er ingen skam å ta medisiner. For mange av oss er det forskjellen mellom å leve i en marerittaktig tilværelse og det å være glad for hver dag som går knirkefritt.

[Gjest Bipolar58++]

Oi. Det var mye på en gang. Hva med å rydde opp i leiligheten først? Det høres helt forferdelig ut å leve under slike forhold.

Husk at det er flere enn deg som har opplevd et heavy samlivsbrudd. Det er ingen unnskyldning for å la det flyte helt ut. Er du klar over hvor heldig du er som har barn? Vær takknemlig!

Det er vanskelig å være psykisk syk, det vet jeg alt om. Men husk at "normale" mennesker også føler sinne, sorg, depresjon og desperasjon. Det gjelder å sette alt i perspektiv. Hva er sykdommen og hva er normal menneskelig erfaring?

Ta vare på deg selv. Gjør alt du kan for å bli frisk. Det er ingen skam å ta medisiner. For mange av oss er det forskjellen mellom å leve i en marerittaktig tilværelse og det å være glad for hver dag som går knirkefritt.

Takk skal du ha.Du høres ut som ett klokt menneske.Skal gjøre ett forsøk.