Kan psykisk syke ta helsefag studie?

[meteora]

Nå tenker jeg først og fremst på de årene man er i studie og ute i praksis, mens man egentlig har en del å slite med selv, men som jeg går til behandling for og håper å bli helt fri i fra innen jeg blir ferdig med studiet om 3-4 år. Ser jo at min erfaring på enkelte områder kan virke positivt, men setter et stort ? på hvordan jeg vil takle å være ute i praksis om jeg er inne i en dårligere periode da...

Bør jeg kanskje vente til jeg er helt kvitt angsten og depresjonene mine med å studere, og blir jeg nå en gang helt fri fra dette?

[jubalong70]

Nå er jeg snart ferdig med et 3-årig høyskolestudium innen helsefag. Jeg er helt sikker på at det er flere i min klasse, og i andre helsefagklasser som tidvis sliter psykisk.

Så lenge du tror du klarer studiet, og at du er skikket til å utføre yrket du etterhvert skal ut i, så er det nok ingen grunn til at ikke psykisk syke skal kunne ta helsefaglig studium

[frosken]

Du kan sannsynligvis regne med mindre tilrettelegging og velvilje i forhold til dine psykiske vansker om du velger et helsefaglig studium enn ellers.

[meteora]

Nå er jeg snart ferdig med et 3-årig høyskolestudium innen helsefag. Jeg er helt sikker på at det er flere i min klasse, og i andre helsefagklasser som tidvis sliter psykisk.

Så lenge du tror du klarer studiet, og at du er skikket til å utføre yrket du etterhvert skal ut i, så er det nok ingen grunn til at ikke psykisk syke skal kunne ta helsefaglig studium

Takk for oppmuntrende svar =)

[meteora]

Du kan sannsynligvis regne med mindre tilrettelegging og velvilje i forhold til dine psykiske vansker om du velger et helsefaglig studium enn ellers.

Hvorfor er det slik? Burde ikke nettopp de som er innen helse og omsorgs studieretningen ha forståelse for vansker angst og depresjon kan skape for studentene?

[Gjest xbellax]

Du bør være så frisk at dine dårlige perioder er såpass milde at du klarer deg greit på medisiner, selvhjelp og enkel terapi. Du har ingenting å gjøre i en helsefagutdanning, med flere praksisperioder med mennesker i dyp krise, dersom du strever sterkt psykisk.

[Dorthe]

Takk for oppmuntrende svar =)

Men ikke si det til noen på skolen, dattera mi slet en periode og spurte om hjelp og da fikk hun beskjed om å slutte for de var ikke interessert i sykepleiere med psykiske problemer.

Nå har hun jobbet i fire år og skal begynne på master til høsten og jeg tror ikke hun har tenkt å jobbe som sykepleier mer. Hun trives veldig godt men jeg tror hun sliter hver gang folk på avdelingen dør og særlig hvis det har vært litt voldsomt eller folk er unge eller på min alder.

[meteora]

Men ikke si det til noen på skolen, dattera mi slet en periode og spurte om hjelp og da fikk hun beskjed om å slutte for de var ikke interessert i sykepleiere med psykiske problemer.

Nå har hun jobbet i fire år og skal begynne på master til høsten og jeg tror ikke hun har tenkt å jobbe som sykepleier mer. Hun trives veldig godt men jeg tror hun sliter hver gang folk på avdelingen dør og særlig hvis det har vært litt voldsomt eller folk er unge eller på min alder.

Takk for rådene. Må nok tenke meg godt om før jeg bestemmer meg forstår jeg. Trist å høre hvordan dattera di ble mottatt av skolen når hu ba om hjelp, trodde nesten de som drev innen dette fagfeltet ville vise forståelse. Fikk høre nesten det samme av "frosken", så det ser dessverre ut til å være den generelle holdningen de har...

[frosken]

Hvorfor er det slik? Burde ikke nettopp de som er innen helse og omsorgs studieretningen ha forståelse for vansker angst og depresjon kan skape for studentene?

'' Burde ikke nettopp de som er innen helse og omsorgs studieretningen ha forståelse for vansker angst og depresjon kan skape for studentene?

''

Litt forenklet sagt : Helseprofesjonene er gode til å vise forståelse for pasienters problemer i slike situasjoner, men ønsker ikke å ha "pasientene" som kolleger.

Dette kan det være både gode og dårlige grunner for, men som xbellax påpeker så bør du også av hensyn til både deg selv og de du kommer til å møte i praksis, være i ganske god form før du velger et yrke hvor relasjonene til andre er noe av det mest vesentlige.

[meteora]

'' Burde ikke nettopp de som er innen helse og omsorgs studieretningen ha forståelse for vansker angst og depresjon kan skape for studentene?

''

Litt forenklet sagt : Helseprofesjonene er gode til å vise forståelse for pasienters problemer i slike situasjoner, men ønsker ikke å ha "pasientene" som kolleger.

Dette kan det være både gode og dårlige grunner for, men som xbellax påpeker så bør du også av hensyn til både deg selv og de du kommer til å møte i praksis, være i ganske god form før du velger et yrke hvor relasjonene til andre er noe av det mest vesentlige.

''Dette kan det være både gode og dårlige grunner for, men som xbellax påpeker så bør du også av hensyn til både deg selv og de du kommer til å møte i praksis, være i ganske god form før du velger et yrke hvor relasjonene til andre er noe av det mest vesentlige.''

Det forstår jeg og det er vel litt derfor jeg har mine tvil på om jeg er "klar" for å gå inn i et slikt studie til høsten eller om jeg bør vente et år... Tanken var jo å ta et deltidsstudie for å kunne fortsette i behandlingen en stund etter studiestart slik at jeg ikke skal få tilbakefall av depresjon og angst, slik jeg vet av erfaring en slik "livsendring" kan gi meg.

Var nok også naiv nok til å tro at min "bakgrunn" kunne være nyttig, men nå har jeg begynt å tvile...

[frosken]

''Dette kan det være både gode og dårlige grunner for, men som xbellax påpeker så bør du også av hensyn til både deg selv og de du kommer til å møte i praksis, være i ganske god form før du velger et yrke hvor relasjonene til andre er noe av det mest vesentlige.''

Det forstår jeg og det er vel litt derfor jeg har mine tvil på om jeg er "klar" for å gå inn i et slikt studie til høsten eller om jeg bør vente et år... Tanken var jo å ta et deltidsstudie for å kunne fortsette i behandlingen en stund etter studiestart slik at jeg ikke skal få tilbakefall av depresjon og angst, slik jeg vet av erfaring en slik "livsendring" kan gi meg.

Var nok også naiv nok til å tro at min "bakgrunn" kunne være nyttig, men nå har jeg begynt å tvile...

Jeg synes det er bedre å være ærlig og realistisk i tilbakemeldingene før noen begynner på et slikt studium enn å gi inntrykk av at "det sikkert kommer til å gå bra". Det betyr ikke at jeg mener at det nødvendigvis er en dårlig ide om du begynner på et slikt studium, men at det er viktig at du gjør en grundig vurdering i forkant. Diskuter det nøye med både behandler og nav. Siden det nå er kort tid til søknadsfristen går ut, så kan du jo uansett søke og så ta avgjørelsen etter å ha få diskutert det med de som kjenner deg.