Fysisk reaksjon på stress

[Gjest trykket ned]

Jeg har hatt problemer med stress og stressreaksjoner i mange år. Går delvis sykmeldt (på AAP) pga kronisk utmattelse, og lurer bare på om det er flere som kjenner det fysisk når de er i stressa perioder?

Det kommer selvsagt an på hva som føles som stress, og hvor mye som skal til. For min del har jeg på det verste kollapset av å skulle gjøre 2 små ting på en gang; rydde ut av oppvaskmaskinen og smøre matpakker før ungene skulle ut døra sammen med pappa.

Da lå jeg i senga flere timer daglig, og legene tror jeg har/hadde ME. Jeg er mye, mye bedre nå, men sliter fremdeles med at kroppen blir seig og tung ved belastninger. Noe jeg gruer meg til å gjøre, f.eks, kroppen blir blytung. Hjernen blir treeeg, og jeg vil helst sove....

Nå er det jo en grunn til at jeg har vært sykmeldt så lenge medn spør likevel: kjenner du det fysisk på kroppen når du er under litt stress?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg kjenner det i nakken under voldsomt stress. Får vond nakke som stråler mot armer og hode. Dette resulterer i hodesmerter som etterhvert gjør meg kvalm.

Jeg forebygger med mosjon, og avspenningsøvelser. Men blir det virkelig ille så tar jeg smertestillende (reseptbelagt). Dette skjer 1 gang pr 1-2 mnd.

[EnolaGay]

Ja det gjør jeg. Har ikke klappet sammen enda, men det er fordi jeg har (for det meste) eneansvar for barn, så jeg kan ikke tillate meg å ramle sammen.

Verst er som alltid søvnmangel. Og som følge av det så kommer alle tingene som perler på en snor helt etter læreboka i menneskers psyke. Topper seg med syklusen min. (Den lille tingen ekstra på toppen du vet, som gjør hele "antrekket") *galgenhumor*

Jeg har "grep" som hjelper meg, men jeg kan bare skjalte ut så mye om gangen ettersom jeg har barn. Så av og til... reddes av mannens innsats når han er hjemme.

[Gjest trykket ned]

Ja det gjør jeg. Har ikke klappet sammen enda, men det er fordi jeg har (for det meste) eneansvar for barn, så jeg kan ikke tillate meg å ramle sammen.

Verst er som alltid søvnmangel. Og som følge av det så kommer alle tingene som perler på en snor helt etter læreboka i menneskers psyke. Topper seg med syklusen min. (Den lille tingen ekstra på toppen du vet, som gjør hele "antrekket") *galgenhumor*

Jeg har "grep" som hjelper meg, men jeg kan bare skjalte ut så mye om gangen ettersom jeg har barn. Så av og til... reddes av mannens innsats når han er hjemme.

apropos den ene ekstra tingen på toppen... jeg har hatt blødningsforstyrrelser lengre enn jeg har hatt utmattelsesproblemer. Jeg har blødd mer eller mindre kontinuerlig 3,5 år, legene finner ingenting galt, og ingen hormonelle preparater fungererer.

Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. Høres fantastisk ut. MEN jeg gruer meg til inngrepet, det er delvis derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg gruer meg, og kroppen blir blytung og treg.

[tonie]

Ikke hvis jeg er under litt stress, men hvis det har vært for mye stress over lang tid. Da vil jeg bare sove og stenge verden ute.

[EnolaGay]

apropos den ene ekstra tingen på toppen... jeg har hatt blødningsforstyrrelser lengre enn jeg har hatt utmattelsesproblemer. Jeg har blødd mer eller mindre kontinuerlig 3,5 år, legene finner ingenting galt, og ingen hormonelle preparater fungererer.

Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. Høres fantastisk ut. MEN jeg gruer meg til inngrepet, det er delvis derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg gruer meg, og kroppen blir blytung og treg.

Aw, medfølelse! Sånt er skikkelig sugent. Har du blittt testet for alle mulige hormoner og ting? (Selvfølgelig har du det.. dumt spørsmål)

Jeg tror det inngrepet er ganske greit gjort og vil gå seg til fort etterpå. Det er snakk om å gjøre det samme på meg, ikke fordi jeg blør til vanlig. Men den ene p-pilla som hjelper meg så mye med alle problemene mine skaper blødning.. Så i verste fall, for at jeg skal kunne gå på den, så er "svioperasjonen" et alternativ.

Desssuten får du garantert mange fine piller som hjelper! Ikke noe å grue seg for. Alle der spør hele tiden hvordan du har det, holder deg i hånda og vil hente ting til deg. ;0) Se på det som en liten "omsorgsbehandling".

[Gjest trykket ned]

Aw, medfølelse! Sånt er skikkelig sugent. Har du blittt testet for alle mulige hormoner og ting? (Selvfølgelig har du det.. dumt spørsmål)

Jeg tror det inngrepet er ganske greit gjort og vil gå seg til fort etterpå. Det er snakk om å gjøre det samme på meg, ikke fordi jeg blør til vanlig. Men den ene p-pilla som hjelper meg så mye med alle problemene mine skaper blødning.. Så i verste fall, for at jeg skal kunne gå på den, så er "svioperasjonen" et alternativ.

Desssuten får du garantert mange fine piller som hjelper! Ikke noe å grue seg for. Alle der spør hele tiden hvordan du har det, holder deg i hånda og vil hente ting til deg. ;0) Se på det som en liten "omsorgsbehandling".

Oi, du vet hva jeg snakker om, jo! ))

Har vært i narkose flere ganger før, så jeg vet jo at det sikkert går bra. Men det er litt som å fly; for hver gang blir jeg litt reddere..... ;-P

[Gjest kimmi key]

Jeg er under mye stress nå om dagen, og sliter med hodepine, dårlig konsentrasjon, stive ryggmuskler og blære under høytrykk. Lite energi og ønske om isolasjon er også veldig tydelig. Heldigvis har jeg ikke ansvar for andre enn meg selv, så jeg har mulighet til å sove mye og å stenge verden ute i mellom slagene.

[Dorthe]

apropos den ene ekstra tingen på toppen... jeg har hatt blødningsforstyrrelser lengre enn jeg har hatt utmattelsesproblemer. Jeg har blødd mer eller mindre kontinuerlig 3,5 år, legene finner ingenting galt, og ingen hormonelle preparater fungererer.

Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. Høres fantastisk ut. MEN jeg gruer meg til inngrepet, det er delvis derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg gruer meg, og kroppen blir blytung og treg.

Jeg har lest om flere som har gjort dette og jeg mener de synes det har vært greit etterpå. De har ikke blitt noe spesielt dårlige

[Gjest been there done that]

Det høres ut som ME for meg. Be om en skikkelig utredning. Google og finn steder som: ME-Rutt. Marias Metode. Lillestrøm Helseklikk. Hasla.

[Gjest trykket ned]

Det høres ut som ME for meg. Be om en skikkelig utredning. Google og finn steder som: ME-Rutt. Marias Metode. Lillestrøm Helseklikk. Hasla.

Jepp. Har nettopp fått time til begynnende utredning, etter 2 års ventetid. :-/

[Angustia]

apropos den ene ekstra tingen på toppen... jeg har hatt blødningsforstyrrelser lengre enn jeg har hatt utmattelsesproblemer. Jeg har blødd mer eller mindre kontinuerlig 3,5 år, legene finner ingenting galt, og ingen hormonelle preparater fungererer.

Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. Høres fantastisk ut. MEN jeg gruer meg til inngrepet, det er delvis derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg gruer meg, og kroppen blir blytung og treg.

''Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. ''

Jeg uttaler meg på individnivå, men de jeg kjenner som har utført inngrepet, føler at de har fått et nytt liv og er udelt positive.

Lykke til :-)

[kjerringskinn]

apropos den ene ekstra tingen på toppen... jeg har hatt blødningsforstyrrelser lengre enn jeg har hatt utmattelsesproblemer. Jeg har blødd mer eller mindre kontinuerlig 3,5 år, legene finner ingenting galt, og ingen hormonelle preparater fungererer.

Så nå skal jeg inn på sykehus og få svidd bort innsiden av livmoren = steril og blødningsfri. Høres fantastisk ut. MEN jeg gruer meg til inngrepet, det er delvis derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg gruer meg, og kroppen blir blytung og treg.

Blødninger av så lang varighet er i seg selv nok til å ta knekken på noen og enhver!

Operasjonen er ikke noe å grue seg for. Du får smertestillende på forhånd og full narkose. Smertene etterpå er ikke verre enn at vanlig smertestillende gjør nytten. Ble operert en fredag og var på jobb igjen mandag. Så langt alt vel.

Vær obs på at du er steril kun om blødningene bortfaller. Hos noen vokser slimhinnen ut igjen og da kommer blødningene tilbake. For min del var ikke operasjonen til noen nytte, men det var nok uflaks for de aller fleste er visst fornøyde etterpå.

Lykke til!