Forer dere andres barn?

[nick]

Jeg har stadig andre unger i kosten, og synes det er hyggelig. Har vi besøk her til middag, og det er ok for foreldene, så spiser de middag her.

Kommer besøket overraskende, og jeg ikke har nok middag til gjester sier jeg i fra. Om gjesten ønsker å være her likevel, tilbyr jeg brødskiver/knekkebrød el.l.

Har vi gjester over flere timer får de selvsagt mat!

Men, jeg har også, som deg, opplevd å få hjem et av mine barn som hadde vært med en klassevenninne hjem etter skolen. De hadde da altså gått hjem til henne kl. 14, ringt meg for å spørre om det var greit. Snakket med moren til venninnen (som er hjemmeværende) om det var greit. Og så, når jeg henter datteren min kl. 19.30 har hun enda ikke fått hverken vått eller tørt!!!!

Jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte. Snakket med datteren min om at hun i slike tilfeller enten må spørre om å få noe mat, eller si at hun må hjem.

Jeg klarer ikke å forstå meg på denne moren heller, men vi er tydeligvis forskjellige...

Det som egentlig trigget spørsmålet var en kommentar fra en mor (samme som ikke ga noe mat til poden vår), om at hun syntes det var rart at et annet barn ikke gikk hjem for å spise middag.

Jeg på min side mener at er unger på besøk, og det ikke er avtalt noe annet, så er de her hele dagen eller til de ikke gidder å være her lengre. jeg pleier å informere om at de bare kan hive han ut hvis de blir lei av han.

Kanskje jeg burde bli bedre på å avtale tidspunkter, men akkurat denne mora har prsisert at de gjerne vil ha unger på besøk, og at de kan komme stort sett når som helst.

[Gjest Elextra]

Nei, det skal de ikke. Men jeg sluttet å fore andres unger fordi mesteparten av dem var muslimer og det var umulig å vite om de bare spiste halal, om de spiste skalldyr og det tok litt tid før jeg visste at det var svinegelatin i pizza grandiosa. Så jeg sluttet da jeg fikk masse kjeft fordi ungene ikke visste hva de kunne spise sjøl heller. Muslimske gutter trenger ikke å vite hva som er haram for det skal kvinnene holde rede på. Så det ble mye å ta hensyn til. Og ikke spiser de brødskiver heller.

Så det ble for innviklet. Men norske unger har fått mat hele tida.

''Men jeg sluttet å fore andres unger fordi mesteparten av dem var muslimer og det var umulig å vite om de bare spiste halal, om de spiste skalldyr og det tok litt tid før jeg visste at det var svinegelatin i pizza grandiosa. Så jeg sluttet da jeg fikk masse kjeft fordi ungene ikke visste hva de kunne spise sjøl heller. Muslimske gutter trenger ikke å vite hva som er haram for det skal kvinnene holde rede på. Så det ble mye å ta hensyn til. Og ikke spiser de brødskiver heller.

''

Det høres komplisert ut, ja. Der vi bor er det ikke så mange muslimer, men barna har et par muslimske venner. Disse er hos oss i mellom, og har fra de var helt små gitt grei beskjed om hva de kan spise og ikke. Serverer vi noe de er i tvil om, har vi sammen funnet ut av om det er noe de kan spise. Og kan de ikke, har de vært fornøyd med f.eks. bare pasta med ketsjup eller poteter og grønnsaker .

[nick]

Nei, det skal de ikke. Men jeg sluttet å fore andres unger fordi mesteparten av dem var muslimer og det var umulig å vite om de bare spiste halal, om de spiste skalldyr og det tok litt tid før jeg visste at det var svinegelatin i pizza grandiosa. Så jeg sluttet da jeg fikk masse kjeft fordi ungene ikke visste hva de kunne spise sjøl heller. Muslimske gutter trenger ikke å vite hva som er haram for det skal kvinnene holde rede på. Så det ble mye å ta hensyn til. Og ikke spiser de brødskiver heller.

Så det ble for innviklet. Men norske unger har fått mat hele tida.

Haha, det er svin i Corn Flakes også!

[ekte nick]

Brødskiver og sånn kan de få, og jeg forventer at de får det hos andre. Men jeg liker ikke om de plutselig kommer hjem og har spist middag, uten at jeg ble ringt og spurt. For det vil jeg gjerne at vi spiser sammen hjemme, hvis ikke annet er avtalt. Jeg gir heller ikke andres barn middag her uten å ringe først og spørre om det er ok.

[jubalong70]

''Snakket med moren til venninnen (som er hjemmeværende) om det var greit. Og så, når jeg henter datteren min kl. 19.30 har hun enda ikke fått hverken vått eller tørt!!!!

''

Har opplevd lignende, men da har det ved nærmere undersøkelser vist seg at sønnen min har fått tilbud om mat, men takket nei (muligens dels av beskjedenhet, men likevel).

Bare for å nyansere litt, det finnes "naturlige" forklaringer også på dette, sier dermed ikke at det nødvendigvis var slik i ditt tilfelle.

Det har du rett i.

Nå snakket meg med datteren min etter at dette hadde hendt, og hun hadde ikke fått noe tilbud om mat. De andre hadde spist middag, men de hadde ikke nok til henne.

Hun hadde lekt på rommet til klassevenninnen mens resten spiste middag.

Datteren min er heller ikke særlig beskjeden når det gjelder mat...

Hun turte derimot ikke å spørre om å få mat, og det kan jeg også forstå. Men jeg prøvde å si til henne at det er greit å be om å få en brødskive eller knekkebrød når man er lenge på besøk hos noen. Og jeg fortalte at om hun blir sulten, og ikke får mat, så kan hun dra hjem og spise, og så dra tilbake.

[nitty-gritty]

Her har vi fremdeles bare avtalte besøk, men de får selvfølgelig middag og snacks og brødskiver om det kreves flere måltider. Synes det er kjempehyggelig å ha en liten middagsgjest eller to.

Kommer det brått på har jeg stort sett noe pasta og greier slik at jeg kan smekke sammen et eller annet der, eventuelt fikse noen pannekaker.

Hvis voksen familie eller venner stikker innom i helgene, for eksempel, får de alltid tilbud om å bli til middag. Vi deler på det vi har og de som er sultne til slutt kan spise brødskiver.

Ingen går sulten fra oss, i alle fall, heller litt for mett

[Cherry Lady]

Hvis jeg hadde mat nok, så ba jeg på middag, men jeg sa at de måtte ringe hjem og spørre først. Hadde jeg ikke nok mat, så sa jeg at jeg gjerne skulle bedt på middag, men det får bli en annen gang for vi har ikke noe ekstra i dag.

[jubalong70]

Det som egentlig trigget spørsmålet var en kommentar fra en mor (samme som ikke ga noe mat til poden vår), om at hun syntes det var rart at et annet barn ikke gikk hjem for å spise middag.

Jeg på min side mener at er unger på besøk, og det ikke er avtalt noe annet, så er de her hele dagen eller til de ikke gidder å være her lengre. jeg pleier å informere om at de bare kan hive han ut hvis de blir lei av han.

Kanskje jeg burde bli bedre på å avtale tidspunkter, men akkurat denne mora har prsisert at de gjerne vil ha unger på besøk, og at de kan komme stort sett når som helst.

Jeg tar det også som en selvfølge at ungene spiser her, om de er her.

Om besøket ikke er avtalt på forhånd, så velger jeg ofte å ta kontakt med foreldrene i forkant av middagen, for å avklare at det er greit at ungen deres spiser her. Noen ganger har man jo gjerne planer. Vi spiser også ofte tidligere enn de fleste av de besøkende barnas familier gjør.

[Gjest Elextra]

Brødskiver og sånn kan de få, og jeg forventer at de får det hos andre. Men jeg liker ikke om de plutselig kommer hjem og har spist middag, uten at jeg ble ringt og spurt. For det vil jeg gjerne at vi spiser sammen hjemme, hvis ikke annet er avtalt. Jeg gir heller ikke andres barn middag her uten å ringe først og spørre om det er ok.

Skjønner at en kan ønske å høre om det er ok at barna spiser borte. Ville ikke satt pris på å vente barn hjem til middag som ikke kom eller at barna til stadighet ble fôret med mindre sunn mat.

Ved impulsive besøk av små barn ville jeg antakelig ringt foreldrene og spurt om det var ok at de spiste hos oss. Ved avtalte besøk tilsier ofte tidspunktet om det involverer middag.

[Mirabell]

Ja, jeg tilbyr barnas venner mat når de er på besøk. Hvis ikke det er avtalt besøk, så får de ta det vi har, men de blir ikke sendt hjem eller på rommet mens vi spiser. Stort sett så får våre barn mat når de er på besøk hos andre.

[Gjest signert]

Jeg synes det er en god skikk å spørre om de er sultne og vil ha mat. Lager derimot ikke noe ekstra. Vil de ikke spise det vi har, får de ta ei brødskive eller noe.

[Katt-ja]

Jeg foret andres unger - stort sett... Men, det kunne sikkert hende at noen ble sultne mens de var hos oss uten at vi spiste akkurat i den perioden. Mine unger har ofte vært litt mindre sultne enn en del andre barn, og da kunne det sikkert hende at vi glemte å spørre dem om de ville ha... Men, stort sett tror jeg da de fikk det de trengte.

[fyrlykt]

Sultne barn får mat og tørste barn får drikke. Men jeg spør ikke om de er sulten eller tørst utenom måltidene. Skal vi spise dekker jeg selvfølgelig på til gjesten også.

[Katt-ja]

Brødskiver og sånn kan de få, og jeg forventer at de får det hos andre. Men jeg liker ikke om de plutselig kommer hjem og har spist middag, uten at jeg ble ringt og spurt. For det vil jeg gjerne at vi spiser sammen hjemme, hvis ikke annet er avtalt. Jeg gir heller ikke andres barn middag her uten å ringe først og spørre om det er ok.

''Men jeg liker ikke om de plutselig kommer hjem og har spist middag, uten at jeg ble ringt og spurt.''

Oj,- så hvis man åpner huset sitt for andre unger og de fortsatt er der når familien skal spise så er det vårt ansvar å ringe og spørre om de får lov til å spise hos oss? Den tanken har jeg faktisk aldri tenkt. Da får vel heller de foreldrene som ikke ønsker at ungen sin skal spise hos andre instruere ungen om at de ikke skal ta imot?

Nå er det jo en periode som er over for min del, da...

[spiky]

He-he. Jeg har en sønn som aldri ber om mat utenom måltidene. Han blir liksom aldri fysen/sulten. Så det har sikkert gått noen kompiser herfra sultne uten at jeg vet det.

[frosken]

Jeg forer det som er av unger i huset. Symes de fleste unger i skolealder også vet selv om de får lov til å spise borte eller ikke, og om de er i tvil så ringer de hjem og spør.

Jeg har også delt ut ganske store mengder is om sommeren, og dette er vel det eneste jeg tenker kan være betenkelig.

[Gjest Modern77]

Det er da lov å bruke sunn fornuft når man har besøk av andres barn,

er de ca. 3 timer eller mer er det jo klart de blir sultne i løpet av besøket!

Dessuten forer jeg ikke mine barn uten å tilby de besøkende også mat. Har jeg ikke nok middag til alle, så tilbyr jeg dem en brødskive. Og noe å drikke tilbyr jeg selvsagt også.

Ikke alle barn tør å spørre om å få mat, husker selv da jeg var liten...

mens andre er litt for frekke med å ta seg til rette... en gyllen middelvei.

[Mandolaika]

Det kommer litt an på hva som avtales fra gang til gang, men andre unger får mat og drikke hos meg hvis de ikke sier spesielt at de må hjem til middag el.l. Jeg pleier å spørre hva de har avtalt med foreldrene sine.

Hvis mine unger er hos andre, så sørger jeg for å spørre, slik at de ikke blir gående uten mat/drikke i timesvis. Jeg tar det ikke for gitt at de får mat hos andre, ser det som mitt ansvar å påse at/om de får mat og drikke.

[Gjest Shira :o)]

Her fores det. Slik er jeg vant til fra jeg var barn. Jeg bodde i perioder hos bestemor, der skulle vi slettes IKKE ha noe av at andre fikk noe nei, og det sitter så dypt i meg som en ekkel opplevelse.

Samt at i oppveksten var det hos ei venninne at vi ikke fikk, eller dvs var vi alene så kunne vi smøre oss noen skiver, men middag var uaktuelt, da var det å sitte på rommet (og nei, jeg kunne ikke bare gå hjem pga avstand).

Så her er det mat å få, er det lite av den opprinnelige middagen, så impoviseres det. Jeg har stor tro på åpent hjem, at det vil være bra på sikt. Altså, gjenger med sultne ungdommer hver dag er jo noe som kanskje må begrenses, ikke indrefilet til hele gjengen akkurat, yesyes, dere skjønenr hva jeg mener. )

[Dorthe]

Haha, det er svin i Corn Flakes også!

Det kan godt hende, det finnes mye med svinegelatin og jeg aner ikke hva det kalles engang. Så jeg sluttet rett og slett og gi bort mat. En gang hadde vi dugnad i bakgården og det var blitt bestilt endel vegetarpizza og rekepizza fra peppe. Det var ikke aktuelt å spise det og ungene sto der med store øyne og siklet og så på at vi andre spiste og koste oss.